Diktaturer oppfører seg grunnleggende annerledes enn demokratiske stater. Regimene er gjennomsyret av løgn. Tyranniske stater bedriver undergravende virksomhet, de utvikler skjulte agendaer og gjør sitt ytterste for å mørklegge det som finner sted innenfor landets grenser.
Se for deg følgende situasjon: En gruppe banditter i Sogn og Fjordane skaffer seg tunge våpen og tar makta i et bygdesamfunn. De inngjærer bygda og gjør befolkningen til sine slaver. De nekter folk å reise ut og bryter kontakten med omverdenen. All aktivitet i bygda blir strengt overvåket. Lederne av gangsterveldet beriker seg selv, men sørger for at folket kun får det absolutt nødvendigste. Etter hvert fengsler bandittene alle opposisjonelle. Dersom noen våger å demonstrere, skyter de bare inn i folkemengden med maskingevær. Dette kan de gjøre i trygg forvissning om at omverdenen ikke ville løfte en finger. Eller?
Continue reading "Det er for tidlig å ta av seg den røde genseren" »
Iran er et prestediktatur. Forvaltning og lovgivning er pålagt å være i samsvar med islamsk sharia, den såkalte ”Guds lov.” Den viktigste institusjonen i Iran er Vokterrådet. Seks av medlemmene av rådet er prester som er utpekt av Ayatolla Ali Khamenei – Irans ubestridte leder. De andre seks medlemmene er jurister. Disse juristene er utvalgt av Irans justisminister, som igjen er utpekt av ayatollaen. All makt er med andre ord samlet hos Khamenei. For eksempel må alle presidentkandidater og parlamentsmedlemmer godkjennes av Vokterrådet. Ved presidentvalget i 2005 ble bare seks av 1.014 kandidater godkjent. Mahmoud Ahmadinejad var prestenes foretrukne kandidat, og ved å sikre seg mot uønskede motkandidater, fikk ayatollaen viljen sin. President Ahmadinejads makt er begrenset av Vokterrådet og Ayatolla Khamenei. Ayatollaen er statsoverhode og sjef for de væpnede styrker. Presidenten er lederen av statsadministrasjonen.
Continue reading "Ahmadinejad mener jødene står bak Muhammedkarikaturene" »
Kritikerne av det flerkulturelle Norge hevder nå at det er venstreradikalere og de kosmopolitiske, europeiske elitene som utgjør en trussel mot fred og frihet i Europa. Vi skal altså ledes til å tro at det er "naivistene" som ønsker fredelig sameksistens mellom mennesker uavhengig av tro, kultur eller hudfarge som er skyld i å fremme en utvikling som skaper konflikter mellom mennesker av forskjellig tro, kultur og hudfarge.
Continue reading "Kunsten å advare mot etniske konflikter" »
Jeg har lenge etterlyst en norsk bok som tar et realt oppgjør med religiøs herrefolksmentalitet og Europas fortsatte knuging på stammeverdier. Hallgrim Berg skrev ikke en slik bok. I stedet for et offensivt forsvar for liberale, universelle prinsipper, er vi i "Amerikabrevet" tilbake i et stavkirkeunivers hvor det ikke ser ut til å finnes noen annen måte å møte fremtiden på enn å klynge oss sammen rundt nasjonens totempæler.
Continue reading "Hallgrim Berg: Amerikabrevet fra nasjonalstatenes Europa" »
In honour of the resilient Iraqi democrats who strive to make Iraq a peaceful, multi-ethnic country, I quote some of their words, four years after the invasion to topple Saddam Hussein.
Thomas Paine mente at USA burde basere sitt samfunn på en kompromissløs kulturell pluralisme. Enhver amerikaner skulle ha den samme politiske status, uavhengig av etnisitet. Paine skrev at når mennesker fra vidt forkjellige nasjonaliteter utvandret til USA, var de alle å anse som hverandres landsmenn – countrymen – fordi hvert individ stod på likefot med alle andre. Kontinentale sjeler skulle ikke henge seg opp i etniske eiendommeligheter (Common Sense, 1776). Hvor totalt fjernt fra denne åpne innstillingen er vel ikke forsvaret for nasjonen som våre hjemlige innvandringsmotstandere hoster opp? Hvor defensivt er det vel ikke å se høyrepopulister fra hele Europa kaste seg inn i en forvirret hyllest til 25 forskjellige, nasjonale kulturarver? Hvor pinlig er vel ikke den paranoide kampen mot ”muslimsk invasjon” når det som trengs er en kontant avvæpning av terroristenes herrefolksmentalitet?
Det er ingen tvil om at befolkningssammensetningen i Europa gjennomgår store endringer. En feil som europeiske politikere har gjort, er at de ikke har snakket oppriktig til velgerne om behovet for utenlandsk arbeidskraft. Det er få politikere som snakker entusiastisk om overnasjonalitet, multikulturalisme eller åpne grenser i dagens politiske klima.
Hva er ”vestlige verdier”? Hva er det som spesifikt låser demokrati, livssynsfrihet og rettsstat til geografien i Europa og Amerika?
Oppgjøret med en forfeilet multikulturalisme må ikke resulterer i omfavnelsen av en ny, norsk nasjonalisme. Bedre integrering av innvandrere er et viktig politisk spørsmål, men det lar seg ikke gjøre gjennom symbolpolitikk. Ayaan Hirsi Ali, Francis Fukuyama og Tim Garton Ash har den siste tiden kommet med innspill til hvordan Europa bør møte sine viktigste utfordringer. Mange av artiklene er gjengitt på det tyske nettstedet signandsight.com. Sentralt i diskusjonen står spørsmål som integrasjon, terrorisme, identitet og en europeisk konstitusjon. I spaltene til BT har Helge Vidar Holm, Torgeir Skorgen og Olav Kobbeltveit utvekslet syn på den siste boken til Hirsi Ali. I Aftenposten har tidligere likestillingsdirektør Long Litt Woon skrevet at Hirsi Ali forførte den norske pressen med sitt "islamofobiske og innvandrerfiendtlige" budskap.
Here are some quotes from the international debate on European multiculturalism:
Continue reading "The debate on European multiculturalism: More links" »
At last, it looks like the debate on multiculturalism in Europe is gaining momentum. A series of articles in different journals and newspapers attempt to highlight the watering out of vital principles of liberal democracy. The European version of multiculturalism has up until now taken the form of parallel monoculturalisms, through the creation of immigrant ghettos within every state itself.
Continue reading "Debate on European multiculturalism is gaining momentum" »
I dag er vi vitne til en historisk begivenhet. For første gang blir det avholdt statsborgerskapsseremonier i Norge. Alle nye statsborgere har fått invitasjon. De som har takket ja deltar i en seremoni i regi av fylkesmennene. I Oslo skjer dette i Rådhuset, fra klokken 14:00. Når man aktivt tar valget om å bli norsk statsborger, oppgir man sitt tidligere statsborgerskap. Man betaler en pris for overgangen. Man blir borger i et nytt land. Statsborgerskaps-seremonien er en symbolsk markering av dette valget. Deltakerne skal i fellesskap avsi følgende troskapsløfte: ”Som norsk statsborger lover jeg troskap til mitt land Norge og det norske samfunnet, og jeg støtter demokratiet og menneskerettighetene og vil respektere landets lover.”
Er det virkelig tvingende nødvendig med en klar definisjon på hva det vil si å være ”norsk”? En ting er spørsmålet om hvem som har krav på norsk statsborgerskap, noe helt annet er den merkelige lojalitetsdiskusjonen om følelsesmessig nærhet til det vestlige kystbeltet på halvøya mellom Østersjøen og Nordsjøen som kalles Norge. Hele utgangspunktet for de siste ukenes ”nordmann-debatt” er feil, og den avdekker noen av de svakeste sidene med den sosialdemokratiske konsensusfetisjismen. Gang på gang de siste månedene har politikere og akademikere invitert til en dugnad for å konstruere en ny nasjonalsymbolikk. Men å transformere innholdet i nasjonsbegrepet vil bare erstatte et problem med et annet. Å inngå i denne typen overfladiske drakamper handler lite om en reell anerkjennelse av hvordan samfunnet ser ut i dag, men desto mer om å markedsføre en ny nasjon.
Etter terrorangrepet i London 7. juli i fjor var en britisk talsmann fra den islamistiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir gjest på Sky News. Da han ble spurt hvorfor han ikke ville ta avstand fra handlingene til ”martyrene” som massakrerte t-banepassasjerer i London, svarte han at britene fikk som fortjent ettersom Tony Blair førte en utenrikspolitikk som forfulgte ”våre muslimske brødre og søstre” i Tsjetsjenia, Afghanistan, Palestina og Irak. Islamisten ble deretter spurt hva han egentlig hadde i mot Storbritannia: ”Åh, vi har da vel ingen ting i mot trærne, kyrne eller naturlandskapet i Storbritannia. Alt dette tilhører Gud, som alt annet i verden.”
Continue reading "Terroristene tenker globalt, så hvorfor gjør ikke vi det?" »
Europe’s model of multiculturalism is a model of Europe itself. Every European nation has had a violent birth. Even the establishment of the new nation states of the Balkans in the 1990s did not occur peacefully. The organisation of Europe has traditionally been multicultural, but it has been a mosaic of parallel cultures, not a continent of intermingled diversity. The borders in Europe are not randomly drawn, but were actual security barriers erected to prevent slaughter after centuries of horrific wars.
Continue reading "The origins of European multiculturalism" »
Sosialdemokratiet opererer med et sett av underliggende normer: Dette livet er alt du har; Du skal ikke tynges av dine forfedres synder; Du skal ha like muligheter som alle andre til å skape deg et godt liv; Samfunnet skal ikke favoriseres dine barn foran dine naboers barn, fordi dine barn ikke er din eiendom - slik du heller ikke var dine foreldres eiendom; Dersom du faller utenfor arbeidslivet eller blir syk, skal samfunnet sørge for din materielle velferd - på et kjølig, byråkratisk vis, ikke på en hyklersk, moralistisk måte; Vi skal ikke slå oss til ro med fattigdom og urettferdighet som et Guds mysterium; Rettferdighet og velstand må oppnås i dette livet, ikke i et illusorisk liv etter døden.
Dersom man anser seg selv som internasjonalist og demokrat er man nødt til å foreta kompromisser. Man må balansere ens idealisme og realisme. Forestill deg følgende: Dersom man skulle ta flyet fra Oslo til Trondheim og på Værnes flyplass bli møtt av krav om å fremvise gyldige identifikasjonspapirer som viste at man kan ha lovlig opphold i Trondheim, hadde man naturligvis blitt forbauset. Slik hadde det også vært dersom man fikk vite at man ikke hadde rett til å søke jobber i Midt-Norge bare fordi man var født i Oslo. Dersom Trondheim hadde hatt et eget ”Trondheimsdirektorat” som ikke-trønderske borgere var nødt til å søke for ”innreisetillatelse” for å arbeide (eller ”tillatelse til gjenforening” for at du skulle få leve sammen med din lekre, trønderske partner) hadde du blitt forbannet over en slik form for byråkratisk rigiditeten. ”Hva slags type sneversynt og forknytt mentalitet er det som hersker i Trondheim?” hadde du tenkt.
Continue reading "Internasjonalisme: Tenk globalt, handle lokalt" »
Caetano Veloso's ‘Tropical Truth’
CARTOONS: Monday there was an InterCity debate at Kafé Stenersen about the Norwegian Government’s handling of the cartoons controversy. In the panel was Foreign Minister Jonas Gahr Støre, Carl I. Hagen, the leader of Fremskrittspartiet (the right wing Populist Party), Torbjørn Røe Isaksen, the leader of the youth organization of the Conservatives and Olav Dag Hauge, the head of the inter-religious delegation sent by the Norwegian Government to meet the cleric Yusuf al-Qaradawi in Quatar after the controversy broke out. Present in the audience was also Vebjørn Selbekk, the editor of the small Christian weekly Magazinet that printed the cartoons in Norway in the first place.
Så lenge man ikke tar stilling til religion som ideologi kan man selv ende opp med en retorikk og en politikk som har som premiss at de religiøse har rett i sine innbilninger. Både islamofobene, dialogtilhengerne og de ”islamofile” vil mislykkes i sine bestrebelser. Suksess - i forhold til et multikulturelt norsk samfunn og et fredelig, demokratisk Midtøsten - har den samme resepten: Sekularisering, livssynsnøytral rettstat og alliansebygging med muslimske demokrater.
Every day for the last two weeks I have seen the Norwegian and Danish flags being burned by angry mobs in cities all over the world. There have been death threats to the satirical artists, to the editors who published the drawings, and to citizens of Denmark and Norway who happen to set foot in countries with a frantic strain of violent religion. Some of these people live under round-the-clock police protection. The embassies in Damascus and Beirut have been torched and destroyed. Crowds armed with rocket-propelled grenades and automatic weapons attacked the base of Norwegian peacekeeping soldiers in Afghanistan.
Continue reading "Please don’t eliminate the source of my oppression" »
Amerikansk høyesterett unnlot i saken Elk Grove v. Newdow å ta stilling til om ordlyden ”under Gud” i troskapseden er i strid med konstitusjonens skille mellom stat og religion. Troskapseden blir dermed stående. Høyesterett satte til side en dom fra en appelldomstol i California med den begrunnelse at saksøker Michael Newdow ikke hadde partsevne.
Recommended writers:
Øyvind Strømmen [writer]
Monica Five Aarset [writer, no]
Hilde Sandvik [journalist, no]
Shabana Rehman [comedian, no]
Sara Azmeh Rasmussen [writer, no]
Gary Kent et al [labour, uk]
Nick Cohen [journalist,
uk]
Norman Geras [Euston manifesto]
Christopher Hitchens [us]
Harry Barnes [Labour, uk]
Oliver Kamm [journalist, uk]
Massimo Pigliucci [humanist, uk]
Rob
Selkovitz [liberal, us]
Recommended sites:
SignandSight.com [germany]
Eurozine [pan-european cultural]
Arts & Letters Daily [conserv. us]
Prospect Magazine [uk]
London Review of Books
New York Review of Books
C-SPAN video [Real P.]
Liberaleren.no [syndic. no]
iNorden.org [citizen journalism]
Editorials and Opinion:
Aftenposten [no]
Dagbladet [no]
Dagsavisen [no]
L.A. Times [us]
The
Washington Post [us]
The Observer [uk]
The Guardian [uk]
Die Zeit’s Weblogs [de]
The Times [uk]