De siste ukers debatt har vært nokså opphetet. Det er trist å høre at noen av deltakerne har mottatt trusler. Jeg håper det ikke forhindrer de i fra å delta i offentligheten neste gang. Det er viktig at hele spekteret av synspunkter blir presentert når viktige tema diskuteres. Vi bør alle være takknemlige for at noen våger å stå frem med standpunkter som vi selv er uenige i.
Hvorfor blir kvinner som går med hijab i Norge undervurdert? Gang på gang hører vi fornuftige, velutdannede unge kvinner fortelle om hvorfor de har valgt å gå med hodetørkle. Det er et bevisst valg. De ønsker å vurderes på lik linje med alle andre borgere i det norske samfunnet.
Continue reading "Politihijab skaper segregering, umyndiggjør muslimske nordmenn" »
Aftenpostens journalist fremstiller den amerikanske utenriksministeren som en “ugift” nikkedukke: “Hun gjorde som hun ble bedt om, og hun gjorde det elegant og med et smil.” Republikaneren Condoleezza Rice var nært knyttet til Bush, skriver journalisten:
Amerikanerne har tillit til Obamas økonomiske linje. De ser ut til å ønske at alle skal sikres helseforsikring og at det skal gjøres lettere å få lån eller stipend for å ta høyere utdannelse. På dette området har Obama vært flink til å overbevise. Han argumenterer pedagogisk om hvorfor sosial utjevning er et gode. Men i verdispørsmål snakker Obama som en konservativ. Mange på den amerikanske venstresiden mener det er mot sin hensikt å inngå i verdidebatter, fordi det flytter oppmerksomheten bort i fra det de mener er en nyliberal utnytting av arbeiderne og de fattige – noe som de hevder er den underliggende årsaken til alt vondt i samfunnet.
Den amerikanske presidentkandidaten Barack Obama har lykkes godt med å snikinnføre sosialdemokratisk tankegods i sin kampanje. De færreste amerikanere ser ut til å innse hvor langt ute på venstresiden han er. Han er en av de får amerikanske politikere som har jobbet tett på mennesker som mislykkes i jakten på den amerikanske drømmen, da han jobbet som frivillighetsarbeider i Chicago. Årsaken til at det ikke har gått opp for amerikanerne hvor radikal Obama er, er at han har brukt andre vendinger enn det amerikanske politikere har pleid å bruke. I boken til Obama, The Audacity of Hope, ser man hvordan Obama systematisk jobber for å omformulerer venstresidens prinsipper til et moderat språk som er appetittlig for verdikonservative velgere. I tillegg hjelper det selvsagt at Obama er verdikonservativ, selv om han er medlem av Demokratene.
Continue reading "Obama skrinlegger ikke sitt krav om utjevning" »
En relativt uskyldig artikkel i Le Monde Diplomatique Norden fra desember 2007 “Hvem truet Lars Vilks,” tar opp en svikt ved norsk mediedekning av al-Qaida-truslene rettet mot den svenske tegneren Lars Vilks. Journalisten, Kim Bredesen, gjennomgår norske mediers videreformidling av en nyhetsmelding fra Associtated Press. Den opprinnelige meldingen fra AP Kairo presiserte at al-Qaida-talsmannen “Abu Omar al-Baghdadi” ble regnet for å være et dekknavn for å gi legitimitet til al-Qaida i Irak. Denne terrorgruppen bruker ofte “al-Baghdadi” som navnet på sin talsmann, for å gi inntrykk av at terroristene er en irakisk “motstandsbevegelse,” mente amerikanske myndigheter. Informasjonsbiten om al-Baghdadis status ble utelatt av mange norske medier. Dermed ble ikke publikum opplyst om at han var en fiktiv person.Journalisten i Le Monde Diplomatique gjør forsøk på å belyse hvordan et lydbåndopptak på en islamistnettside brukt av terrorister i Irak ender opp med å bli en global nyhetssak. Men samtidig antyder han et dypere komplott:
Den kjente ateisten Sam Harris skriver i Newsweek en lang artikkel om fenomenet Sarah Palin, en artikkel som på vågalt vis tar side for elitisme. Palin er en “skjønnhetsdronning/sportsreporter som snublet inn i lokalpolitikken, og som nå kan snuble inn i, eller deise oppå, verdenshistorien.” Palin er “for ordinær,” i følge Harris. Hun mangler “relevant intellektuell erfaring” for å mestre utfordringene i nasjonal politikk. “Sarah Palins kunnskapsløshet er fundert i måten hun har tilbrakt sine 44 år på jorden,” skriver Harris.
Etter at det ble klart at Barack Obama ble demokratenes presidentkandidat, har han sakte men sikkert skrinlagt sin kritikk av den amerikanske troppeoppbygningen i Irak. I sommer fjernet kampanjestaben til Obama referansene til hans surge-motstand fra nettsiden hans. Troppeoppbygningen og den nye strategien til general David Petraeus har redusert volden dramatisk, noe selv krigsmotstanderne i Iraq Body Count anerkjenner. Selv om Obama var motstander av troppeoppbygningen, hadde det vært meningsløst av han å forsøke å fortie at man er i ferd med å vinne krigen mot terroristene i Irak.
Under forrige ukes verdidebatt med pastor Rick Warren ved Saddleback Church i California gjentok den republikanske presidentkandidaten John McCain at han mener USA var “grunnlagt på jødisk-kristne verdier.” Som en begrunnelse for hans iver for demokratispredning sa McCain at det var “våre kristne prinsipper som dikterer” at vi må jobbe for at alle mennesker i verden skulle kunne leve fri fra undertrykkelse. Under sitt forsvar av Georgia, sa McCain at det var viktig å forsvare Georgia som “et av de første landene til å ta til seg kristendommen som sin offisielle religion.”
I går så jeg Oliver Stones film Nixon. Filmen er naturligvis ikke historisk korrekt, men bærer med seg mange innsikter om maktens natur. Det ligger en ironi i at Nixons insisterende, personlige fromhet presset han inn i et hårreisende, kriminelt misbruk av statsmakten. Filmen dveler mye ved dette. Det er et psykologisk drama. Kona pusher han på hvorfor han ikke tør “åpne” seg. Alt handler bare om deg, mener du, Dick? Å ja? Kritikerne dine bryr seg ikke om å få slutt på krigen, eller om respekt for loven, bare om å ta deg? Nixon følges rundt i rommet av kona. Hun presser han rundt i ringen som en bokser. Nixon står hardnakket fast på at de ønsker å ta han, at de ønsker å rive han i filler, buksprette han, slik at all dritten slynges ut for alle og enhver å se. Det er det de lengter etter! sier han. Hun svarer: Noen ganger lurer jeg på om det ikke er det du ønsker!
Det er snart syv år siden Taliban og al-Qaida ble jaget fra Kabul. Den religiøse bevegelsen har gjort sitt ytterste for å vinne tilbake makten i Afghanistan. Det er på tide med litt selvransakelse for Taliban-eliten. Har de greid å vinne afghanernes tillit? Har man lykkes med å forbedre livet for den gjengse afghaner? Hvorfor har ikke Taliban nådd målsetningen om å gjeninnføre sharia og drive de utenlandske styrkene ut?
Det har vært en gledelig uke for USA. Landet har fått to lovende presidentkandidater. Barack Obama har sikret seg de siste, avgjørende delegatene. Jeg har reist mye til USA de siste årene. Mine venner har alle, uten unntak, snakket varmt om både Obama og McCain, lenge før det ble klart at disse to skulle vinne frem som sine partiers respektive kandidater.
Continue reading "Hvor stor rolle spiller karakterstyrke?" »
Onsdag stilte både Barack Obama og Hillary Clinton opp for konferansen til American Israel Public Affairs Committee i New York. De holdt lange, følelsesladede taler om sin identifikasjon med jødenes historie. Det var ikke måte på hvor varme venner de var av dette lille landet på syv millioner innbyggere i Midtøsten. Og det skulle ikke være noen tvil om at Obama eller Clinton ville gjøre hva som helst for å forsvare Israels sikkerhet. Terroraksjonene mot Israel ble fordømt på det sterkeste.
Barack Obama er en overtroisk kar. Han sier at han personlig har blitt oppsøkt av Gud ånd: “Da jeg knelte ved korset ved Trinity United Church of Christ, kjente jeg Guds ånd omfavne meg. Jeg henga meg selv til Hans vilje. Jeg overga meg til Guds plan, og lovet å følge hans sannhet.” På tross av slike stormannsgale tanker om seg selv, er han ikke helt blåst. I dag gjorde han det eneste rette og meldte seg ut av Trinity, den samme kirken hvor han hevdet han ble oppsøkt av “Guds ånd.” Hva har skjedd? Var det ikke “Guds ånd” likevel?
Det er mye som kan sies om norske krigsmotstandere, men man kan ikke beskylde de for å spille på nasjonalisme i sin kritikk av norsk tilstedeværelse i Afghanistan. Jeg har ennå til gode å lese om sentrale medlemmer av Sosialistisk Venstreparti som sier at vi i stedet for å bruke penger på oppbyggingen av det afghanske samfunnet, heller burde ha brukt pengene her hjemme i Norge. Et argument av denne typen har tradisjonelt vært et slags varemerke for de høyrepopulistiske delene av Fremskrittspartiet, slik som da FrP krevde stopp i norske utbetalinger til FNs vaksineprogram inntil alle norske barn hadde fått gratis prevenar-vaksine. (En slik vaksine i Norge hadde maks reddet fem barn hvert år, mens det internasjonale programmet redder 2 millioner barn årlig.) Denne form for argumentasjon er sjåvinistisk og står i strid med venstresidens internasjonalistiske arv. Desto mer bekymringsverdig er det at den amerikanske presidentkandidaten Barack Obama nå tar en slik argumentasjon i bruk for å sanke flere stemmer. Som jeg har omtalt tidligere kan det se ut som om demokratene Obama og Clinton i ferd med å etablere en realpolitisk, og til dels isolasjonistisk, utenrikspolitisk plattform.
Continue reading "Er Demokratenes utenrikspolitikk konservativ?" »
Det må naturligvis være frustrerende for den amerikanske presidentkandidaten Barack Obama og hans kampanjestab å se forholdet til hans tidligere pastor Jeremiah A. Wright havne i søkelyset, gang på gang. Den første gangen pastoren vakte medienes interesse, i mars i år, sa Obama bare at “de omtalte sitatene” fra Wright var “provoserende og støtende.” Han spesifiserte ikke hvilke sitater fra Wright han siktet til. Kritikken mot Obama og Wright vokste, og i sin lange tale om “raserelasjonene” i USA sa Obama at Wrights uttalelser var “splittende og provoserende” for “både hvite og sorte.” Men hvilke uttalelser siktet han til? Det fikk vi ikke vite denne gangen heller, annet enn at Obama i tilknytning til talen sa at Wrights syn på 11. septemberangrepet var en skam. I det hele tatt så gikk Obama langt i å unnskylde Wright i sin tale: “Jeg kan ikke støte han fra meg, like lite som jeg kan støte fra meg min hvite bestemor...” Men noen uker senere måtte han gjøre nettopp dette. Obama oppdaget at også han hadde grenser.
Martine Vik Magnussen var norsk student i London, populær blant sine venner. Etter en eksamensfest ble hun funnet drept i kjelleren til boligkomplekset der en arabisk medstudent bodde. Martines “venn” Farouk Abdulhak flyktet fra London samme morgen. Han reiste til Jemen: Før han satte seg på flyet sørget han for å slette sin profil på internettstedet Facebook. (Vi har skapt en verdensorden hvor respekt for nasjonal suverenitet gjør det mulig å leve fritt i et land som Jemen, på tross av at du er ettersøkt i Storbritannia. Landegrensene reddet skinnet til Abdulhak.)
Den demokratiske presidentkandidaten Barack Obama har i over et halvt år hatt muligheten til å legge forholdet til sin krakilske, antiamerikanske og rasistiske pastor bak seg, men hver gang har han feiget unna et oppgjør.
Jeg har en venn som av og til blir med når vi spiller fotball på løkka. Han scorer aldri. Han er faktisk den eneste jeg kjenner som innrømmer at han ikke skjønner poenget med å lage mål. I stedet setter han pris på fine dragninger, samhandling, humoristiske episoder og han liker å løpe rundt på gress i de forhistoriske treningsbuksene sine. Tilsynelatende får han et eller annet kick av dette tidsfordrivet, som om vi var på picnic. Det er suspekt. Jeg kom til å tenke på han etter å ha sett Barcelona mot Manchester United i går.
Continue reading "Hva er den stålkonstruksjonen borte ved dødlinja der?" »
Christopher Hitchens kan være en krass skribent og debattant. Hva gjelder kampen mot religiøse terrorister, slik som de vi finner i al-Qaida, er han nådeløs: Han ønsker ingen dialog. De bør bekjempes. Jeg har kritisert Hitchens tidligere for sleivete enkeltutsagn, både her på denne nettsiden og i Aftenposten. Men boken hans, God Is Not Great, er en god bok. Jeg fant ikke mange feil i den.
Før skrev kulturradikalere pamfletter for å avvæpne religionens dogmer. I dag må vi passe på at ikke driftige kriminalitetsbekjempere får snikinnført den samme moralismen gjennom et sekulært lovverk. Mens psykologien i forrige århundret beskjeftiget seg med en vill underbevissthet hvor menneskets lengsler manifesterte seg i forvrengte drømmebilder, minner mediene i dag om en gigantisk «underbevissthet», like hysterisk som vårt indre kaos. Det at norske lesere har blitt vevd inn i privatlivet til en amerikansk guvernør som de færreste av oss en gang visste navnet på, vitner om at medieverdenen på finurlig vis appellerer til oss ved å fôre oss med skandaler og pikante detaljer. Det er som om vi drømmer med åpne øyne.
Vi lever i samfunn tuftet på rasjonalitet. Vår væremåte utvikler seg som resultat av argumenter som løftes frem i lyset. Interesser settes opp mot hverandre. Våre handlingsmønstre i det offentlige liv har som forutsetning en slags vilje til kommunikasjon. Man tør ikke kommunisere noe hvis man risikerer å bli utsatt for fordømmelse som resultat. Det er grunn til å tro at mange sannheter fremdeles ikke er akseptert, dermed heller ikke kommunisert, forstått og lagt til grunn som gyldig argument egnet til å påvirke samfunnet. Heldigvis. Dette kan like gjerne være til fellesskapets beste. En sunn dose hykleri smører samfunnsmaskineriet.
Hvorfor påpekte ikke norske anmeldere feilene i Christopher Hitchens bok God Is Not Great? Hitchens blir i forsvarsposisjon helt fra starten av, og selv om han vier et par kapitler på Opplysningstiden og vitenskap, må denne pamfletten nødvendigvis bli mer av et angrep på noe skadelig enn et forsvar for noe konstruktivt. Boken hadde aldri blitt skrevet om ikke fenomenet religion eksisterte. Hvis man parallelt leser en bok som Why Truth Matters, skrevet av Ophelia Benson og Jeremy Stangroom, vil man få mer ut av religionskritikken til Hitchens. Den viktigste innvendingen mot religion er jo at historiene ikke er sanne. Det er i første rekke vitenskap som har smadret religionenes autoritet.
Morgenbladets redaktør mener Gerd-Liv Valla var en stor politisk leder. Hva er godt politisk lederskap? En sak som ofte trekkes frem fra Gerd-Liv Vallas lederperiode var at hun i september 2006 fikk stanset Stoltenbergregjeringens forsøk på å reformere sykelønnsordningen. Sykefraværet i Norge er for høyt. Dette er bekymringsverdig med tanke på alle de som er syke. I tillegg er det et problem at sykefraværet påfører både arbeidsgivere og folketrygden unødvendig høye utgifter. Ordningen koster staten 26 milliarder i året. En stor del av sykefraværet må forklares med at arbeidsmiljøet på mange arbeidsplasser er for belastende. Det er i første rekke arbeidsplassens oppgave å rydde opp i dette.
Noe av det mest nedslående i politikken er skaren av ambisiøse karrierejegere som er ute av stand til å tenke selv. For de genuine politisk interesserte som faktisk er nødt til å lide seg gjennom time etter time – møte etter møte – sammen med disse værhanene, er politikk det nærmeste man kan komme en fulltidsjobb som støttekontakt for kroniske narsissister.
Continue reading "Er Gordon Brown i stand til å tenke selv?" »
Hjelpearbeideren Christina Maier hadde sittet på en restaurant sammen med sin mann i Kabul, da bevæpnede menn dro kvinnen inn en bil og kjørte henne bort. Kidnapperne spilte så inn en video med sine krav. Jeg grøsset da jeg så tv-bildene av det tyske gisselet. Du kunne se frykten i øynene hennes. Fullstendig resignert svarte hun på spørsmål om hvem hun var og hvor hun kom fra. Hun trodde hennes siste time var kommet. Flere utenlandske gisler har blitt henrettet av Taliban i Afghanistan i år.
Noen sitater fra den iranske tegneren og filmskaperen Marjane Satrapi. Hennes film "Persepolis" går på norske kinoer. Plukk opp boken med samme navn:
Har jeg blitt manipulert? Lever jeg allerede i en totalitær stat? Har noen innplantet en mikrochip i nakken min som hindrer meg i å gjøre opprør? Jeg kom tilfeldigvis over den nordiske utgaven av Le Monde diplomatique for august. Avisen har det siste året utmerket seg ved å trykke artikler som antyder at amerikanerne selv stod bak terrorangrepet 11. september 2001. Le Monde diplomatique tilbyr i sannhet en alternativ virkelighet. Les bare følgende sitater:
Brasils president, Luiz Inácio Lula da Silva, er på besøk i Norge. I tillegg til å ha satt seg fore å foreta et gigantisk løft for Brasils fattigste, har han kombinert sin sosialdemokratiske linje med en omfavnelse av internasjonal handel og modernisering. Sammen med lederne av India og Sør-Afrika har Lula nedsatt en kommisjon som utreder mulighetene for et indre marked mellom de tre demokratiske gigantene – etter modell fra Den europeiske union. I motsetning til sin klovnete kollega i Venezuela (som ser ut til å trives best ved sykesengen til Latin-Amerikas siste diktator, Fidel Castro) ser den brasilianske presidenten verdien av et godt samarbeid med USA.
Etter mitt innlegg om monarkiet i Aftenposten, deltok jeg i en debatt på Kanal 24 sammen med en hyggelig kar fra Høyre. Han representerte de som var glade i kongehuset og ønsket fortsatt monarki. Jeg representerte de som ønsket at Norge skulle bli en republikk.
15. august 1947 vant India sin selvstendighet. Staten som ble etablert skulle være sekulær og fremme sameksistens mellom indere med ulik etnisk bakgrunn. Desto viktigere: India valgte å etablere et demokratisk styresett i en del av verden som mange hevdet var ute av stand til modernisering og folkestyre. Seksti år senere er fortsatt India et pluralistisk demokrati. Staten er fortsatt sekulær. India har gjort fordommene til skamme.
Norge er et kristent kongerike, et konstitusjonelt monarki. Rollen som statsoverhode skal gå i arv innen én familie. Selv om rollen er symbolsk i forhold til politikk, er denne rollen overhodet ikke symbolsk for de individene som fra fødselen av har fått en slik rolle trædd ned over hodene sine. Barna i kongefamilien er født kjendiser, uten at de selv får et ord med i laget. De skal tilfredsstille kikkertrangen til en hel nasjon. Hvis du har sett filmen "The Truman Show", om et barn som vokser opp i et reality show, skjønner du hva slags urett som monarkiet påfører denne familien.
Torsdag forrige uke i London hadde nattklubben Tiger Tiger ”Ladies’ Night.” Terrorister plasserte to bilbomber utenfor lokalene. Heldigvis var utløsermekanismene defekte. Radikale islamister har også tidligere planlagt storstilte terrorangrep mot britiske nattklubber. Den såkalte Crevice-gjengen planla et liknende angrep mot Ministry of Sound i 2004. Planen ble avslørt av britisk etterretning i siste liten. I et skjult lydopptak som ble avspilt for retten, sa en av de tiltalte, Jawad Akbar, at et slikt angrep ville ha vært uproblematisk, sett i fra islam, ettersom ”ingen kunne hevde at ludderne som danset rundt hadde vært uskyldige.” I terrorangrepet mot utestedene i Bali i 2002, drepte terroristene 202 mennesker.
Mennesker som messer om betydningen av religiøs og nasjonal identitet er de mest uinteressante jeg møter på denne planeten. Er det ikke ironisk, at kulturpatriotene alltid er de som selv fullstendig mangler karakter, karisma og skaperevne? Og hva gjelder religion: Hvem er mindre egnet til å gi sitt syn på hva som er rett og galt enn overtroiske moralvoktere?
I dag holdes det minnemarkeringer for alle liv som har gått tapt i Irak de siste fire årene. Dette er årsdagen for den militære aksjonen for å kaste Saddam Hussein fra makten. Selv om det har blitt holdt frie valg og en samlingsregjering er på plass, er Irak herjet av terrorangrep og sekteriske oppgjør. I tillegg til terrorangrepene rettet mot sivile, slåss jihadister og saddamister mot koalisjonsstyrkene. Irakerne ønsket å bli kvitt Saddam, men de hadde aldri forestilt seg at landet skulle bli en slagmark for kamper mellom al-Qaida og amerikanske soldater.
Continue reading "Til minne om de tusener av døde irakere" »
Nylige nedgraderte plansjer fra oppkjøret mot Irak-krigen i mars 2003, viser at Pentagon estimerte at man kun ville ha fem tusen soldater stasjonert i Irak innen desember 2006. Tallene stammer fra en orientering som president George W. Bush bestilte fra forsvarssjef Donald Rumsfeld i sensommeren 2002, et halvt år før koalisjonsstyrkene gikk til angrep for å kaste Saddam Hussein. Det var general Tommy Franks som den 5. august 2002 la Pentagons planer for post-Saddam-perioden frem for president Bush. Det er National Security Archive ved George Washington University som har fått tak i dokumentene gjennom å benytte offentlighetsloven kjent som Freedom of Information Act. Innen 45 måneder etter invasjonen hadde Pentagon regnet med at så å si alle amerikanske styrker skulle være trukket ut av Irak.
I denne utgaven av Ny Tid spør Aslak Nore hvorfor Irak ikke lenger har nyhetsverdi for norske medier. Det er forbausende få reportasjer og artikler med analyser om Irak. Ett unntak er Sigurd Falkenberg Mikkelsens Bagdadblogg for NRK. Hvor mange artikler med beskrivelser av hverdagen til irakerne leser du? Har du sett noen analyser på trykk hvor man gjennomgår Bondevik-regjeringens beslutning om sende – og deretter trekke ut – 150 norske soldater fra Telemark Engineer Squadron? Man er nødt til å lese irakiske bloggere og bøker skrevet av amerikanske journalister dersom man ønsker å følge med på hva som skjer i landet.
Lurer du på hva nettstedet HonestThinking mener om hva slags etnisk sammensetning Norge helst burde ha? Les en samling sitater fra HonestThinking. OPPDATERING 15/3: Anfindsens replikk til mitt innlegg er trykket i Aftenposten. Min replikk til Anfindsen er trykket her. Mine kilder finner du her. OPPDATERING 18/3: Jeg skrev denne uken om De som misforstod Amerika på Depesjer.no. Anfindsen hadde nytt tilsvar til meg i Aftenposten i går. Anfindsens påstand om at Frankrike går i oppløsning er bløff, skriver Øyvind Strømmen. Å la være å advare mot følgende av innvandring er ukristelig, mener Anfindsen.
OPPDATERING 7/4: Ordet ”etnisitet” viser til en gruppes kulturelle og geografiske bakgrunn. I et svar til meg skriver Anfindsen at han derimot tolker etnisitet som ”noe mer enn bare ’sosiale konstruksjoner’.” I et innlegg før jul skrev han: ”[I] stedet for å legge til rette for at ulike etniske grupper over tilstrekkelig lang tid kan smelte sammen eller i det minste utvikle tette bånd, har man opphøyd etnisk virkelighetsfornektelse til offisiell politikk, i naiv tro på at resultatet av utallige generasjoners kulturelle og biologiske evolusjon kan elimineres i løpet av noen få tiår, om man bare intenst og lenge nok innbiller folk at inni er vi like.” Det er interessant å merke seg at HonestThinking refererer til biologi her.
Du skriver det du har på hjertet. Du appellerer til sameksistens mellom mennesker av vidt forskjellig tro og kulturell bakgrunn. Du advarer mot terrorisme og ekstremisme. Hva gjør styresmaktene? De lar en mobb bøller gå løs på kontoret ditt. Fanatikerne banker deg opp. De knuser alt det de kommer over. Når du anmelder de nasjonalistiske gjerningsmennene - og internasjonale medier til slutt får opp øynene for uretten - arresterer styresmaktene deg i stedet.
Continue reading "Globalisering med eller uten menneskerettigheter?" »
På jakt etter en artikkel fra i høst, blar jeg gjennom noen gamle nummer av Ny Tid. Jeg kommer over en tekst skrevet av Thomas Hylland Eriksen. Den liberale fundamentalismen, heter den (3.1.6.). Tittelen vekker min nysgjerrighet. Hylland Eriksen skriver at fundamentalisme ikke dreier seg om hvilke meninger man har, men hvordan man har dem:
Det hersker en del forvirring om hva Sosialistisk Venstreparti mener om Afghanistan. For å forstå bakgrunnen for motstanden mot å sende spesialstyrker til Kabul, er man nødt til å lese partiets program, resolusjoner og uttalelser. For det første: SV er ikke motstander av militær maktbruk når det trengs. Partiet støttet intervensjonen i Kosovo i 1999, selv om Nato gikk til aksjon uten godkjenning fra FNs Sikkerhetsråd. (Kosovo-intervensjonen var riktig, men den var i strid med folkeretten.) SV har også vedtatt at de støtter motstandsbevegelsens "rett til å forsvara seg mot okkupasjonsmakta” i Irak. SV er med andre ord ikke pasifistiske. I partiprogrammet til SV står det at man mener USA er den største trussel mot verdensfreden.
The Iraqi-Norwegian couple, Inger Østenstad and Hawdan Salih Jaf, criss-crossed Iraq for a year in 2004. Their notes resulted in the book Reiser i krigens skygge (roughly translated Journeys in the shadow of the war) published in Norway in 2006. The book gives valuable insights into life in Iraq. As Hawdan Salih Jaf himself is a Kurd originally from Slemani, the authors were able to travel and get first-hand information through conversations with relatives and friends from all sects and levels of Iraqi society. As the security situation deteriorated, the people of Iraq rejoiced at the toppling of Saddam Hussein, feared the growing Islamist terrorism and were frustrated by the failure of the American reconstruction effort.
Continue reading "Debriefing the citizens of the republic of fear" »
Lørdag skrev Walid al-Kubaisi om Irak i Dag og Tid. Hans sorg og fortvilelse deles av millioner av irakere. Etter at de ble kvitt tyrannen Saddam Hussein har livet blitt mer utrygt. Volden, selvmordsbombene, forsøkene på etnisk rensning, oppfordringen til ”hellig” krig, utenlandske soldater som går amok i massakrer… Det er som om det har blitt kastet en forbannelse over Irak og de som fortsatt har sine hjerter der. Baghdad minner i dag om en slags magnet for all verdens ondskap. Walid al-Kubaisi føler at han blir hjemsøkt av tragedier.
”Min tese er at de sterkere landene alltid må være mer generøse og ha politikk som hjelper de fattige. Det var slik da EU hjalp Spania, Portugal og Hellas.” Dette sitatet fra Brasils president Lula da Silva greide på mystisk vis å snike seg inn i nei-avisen Klassekampens dekning av Mercosur-toppmøtet i Rio de Janeiro lørdag. Men for de som holder et øye med brasiliansk politikk vet man at det stadig vekk henvises til det europeiske integreringsprosjektet og til skandinavisk sosialdemokrati. Brasil, på tross av store forskjeller mellom de rikeste og de fattigste, har alle forutsetninger for å bli verdens første sosialdemokratiske supermakt.
* Jeg legger ikke igjen anonyme kommentarer på blogger eller andre nettsider. Likevel er det andre som i mitt navn har postet kommentarer på andres blogger og lenket til denne nettsiden. Det er ikke mulig for meg å sikre meg mot slikt misbruk, og så lenge jeg ikke har mulighet for å verifisere identiteten til de som ønsker å kommentere mine innlegg på denne nettsiden, så vil jeg heller ikke åpne kommentarfunksjonen på contexploration.net.
* Korreksjoner mottas med takk. Benytt e-postadressen øverst til høyre "Email me."
* Varsle meg gjerne om det skrives motinnlegg mot ting jeg har skrevet på denne nettsiden, så vil jeg lenke til svaret under det aktuelle innlegget.
For en stund tilbake hevdet redaktør Alf van der Hagen i Morgenbladet og tidligere stortingsrepresentant for SV, Stein Ørnhøi, at Taliban ble ”styrket” av å bli angrepet av NATO. De utenlandske styrkene i Afghanistan kunne derfor like gjerne trekke seg ut, mente de.
Helt frem til dagen før koalisjonsstyrkene gikk til aksjon i mars 2003, kom det høylytte protester fra de som mente Saddam Hussein kunne holdes i sjakk gjennom fortsatte FN-inspeksjoner. En slik løsning hadde i beste fall sikret omverden mot at Saddam gikk til angrep på sine naboer med masseødeleggelsesvåpen. Men inspeksjoner hadde ikke vært til hjelp for irakerne som hadde vært nødt til å fortsette å leve under Saddams tyranni. Til syvende og sist var det pådriverne for regimeskifte som vant frem. Tilhengerne av intervensjon besto i første rekke av irakiske og amerikanske demokrater.
Continue reading "Tid for ettertanke for de som holdt liv i Saddams regime" »
Om én uke går Kofi Annan av som FNs generalsekretær. Nylig ble han intervjuet av BBC. Da Annan ble spurt om hvorfor ikke FN makter å stoppe folkemordet i Darfur, la han skylden på medlemsstatene:
Et argument som man ofte blir møtt med når man diskuterer Krekar-saken er følgende: ”Hvorfor kan man ikke bare eskortere Mulla Krekar til Irak? Om menneskerettighetene forhindrer utlevering til et land der en person risikerer tortur eller dødsstraff betyr det da vel ingen ting, så lenge Krekar selv gir blaffen i menneskerettighetene? I Irak er det også andre grupper som ønsker å innføre ’guds lov’ med våpen i hånd. Tilsynelatende er det få irakere som ønsker å leve i et fredelig demokrati. Landet er på randen av borgerkrig. Hvorfor kan de ikke få lov til å gjøre opp seg i mellom? Hvorfor skal ikke Krekar få reise tilbake til Irak for å slåss for det martyrium som han lengter etter – som den selvmordskandidaten han er?”
Et sitat fra etableringen av Amerikas forente stater, lyder: ”De som er villige til å bytte essensielle friheter mot midlertidig trygghet, fortjener verken frihet eller trygghet.” Norske domstoler og påtalemyndigheter har i Krekar-saken tviholdt på viktige rettsstatsprinsipper – selv om de har vært under press i fra flere hold. Det samme kan sies om den norske offentligheten, som har strukket seg langt for å forsvare ytringsfriheten ved å slippe til provoserende illustrasjoner, tekster og bøker. Som et resultat av bisarre omstendigheter sitter det en jihadist i en leilighet på Tøyen som verken kan utleveres til irakerne eller til amerikanerne. Hadde demokratiprosjektet i Irak vært mer vellykket, hadde Krekar blitt utlevert dit for lenge siden. Dersom ikke amerikanerne hadde torturert fanger i Abu Ghraib hadde han etter all sannsynlighet blitt dømt for drapsforsøk i straffesaken i Norge.
Hovedårsaken til at republikanerne tapte det amerikanske kongressvalget i november var situasjonen i Irak. Landet er på randen av en borgerkrig. Dette kan amerikanske velgere daglig bevitne ved å følge med på nyhetssendingene, og Irak-intervensjonen blir derfor mer og mer regnet som en fiasko. Resultatet er minkende oppslutning om president George W. Bush og republikanerne.
En populær religion har en bønnerop som går slik: ”Kom til bønn. Kom til frelse. Bønn er bedre enn søvn.” Enten vi liker det eller ikke har mennesket blitt utstyrt med behov for å sove. Hver natt, verden over, legger alle mennesker seg før eller siden ned for å hvile.
Utviklingsminister Erik Solheim (Sosialistisk Venstreparti) har bedt Fremskrittspartiet og Høyre be om unnskyldning fordi de ønsket at Norge skulle være med i krigen mot Saddam Hussein i 2003. Erik Solheim mener at disse partiene utviste et ”lettvint forhold til bruk av militær makt.” La oss gå tilbake til situasjonen i mars 2003. Det lå to alternativer på bordet: Enten å forsette våpeninspeksjonene eller å fjerne Saddam Hussein med makt. I FNs sikkerhetsråd var det flertall for å fortsette våpeninspeksjonene. USA og Storbritannia gikk til aksjon mot Saddam på egen hånd – i strid med folkeretten.
På vei hjem etter jobb måtte jeg ta taxi. Taxisjåføren som plukket meg opp hadde BBC stående på bilradioen. Den engelske radiostemmen fortalte en absurd historie om noen kristne som hevdet at Jesus var gravlagt i Russland. Sjåføren lo godt av dette innslaget. ”Det er bare tull, alt sammen," sa han. "Akkurat som Da Vinci Code.” Uten at jeg hadde åpnet munnen min annet enn for å opplyse om mitt bestemmelsessted, tok han fatt på en lang teologisk leksjon mens vi suste gjennom Oslos gater. Han pekte ut mot menneskene på fortauet og kommenterte alle de fulle ungdommene: Alle disse syndige menneskene vi beskuet i høstmørket kom til å ende i helvete, kunne han fortelle meg. Han smilte. Å ja, sier jeg, hvorfor det? Jo, han hadde nettopp lest en bok skrevet av en amerikansk kvinne ved navn Mary Baxter fra Michigan. Hun hadde blitt besøkt av Jesus. Og over en periode på 30 dager hadde Jesus tatt henne med ned til helvete en rekke ganger, slik at hun kunne rapportere til menneskeheten om de pinsler i dødsriket som ventet de personene som hadde vendt seg bort i fra Gud.
Continue reading "Kan jeg vennligst få en taxisjåfør som ikke misjonerer?" »
I norske aviser og ukeblad kan man lese den ene reisereportasjen etter den andre med oppfordringer om "å reise til Cuba - før det er for sent." Hva sikter man til, når man benytter uttrykket "for sent"? Riktignok kan man i dag oppleve den fargerike og forfalne sjarmen på bygningene langs strandpromenaden i Havana... Man kan ta bilder av de store, litt kitschy plakatene av Fidel Castro og Che Guevara. Lenge leve revolusjonen, ha ha ha. Vi kan la oss fascinere av den åpne innstillingen og livskraften som cubanerne fremviser overfor vestlige turister... Men tilsynelatende er det ingen norske journalister som resonnerer rundt det faktum at Cuba er et diktatur og at man som turist er med på holde liv i det ved å legge igjen dollar i parallelløkonomien. Det er også pinlig at man ikke er i stand til å gjennomskue at fattigdom er en motivasjon for måten cubanerne møter turister på.
Regjeringen avslo i forrige uke å bidra med norske spesialsoldater til Natos kamper mot Taliban i Sør-Afghanistan. I Klassekampen 25.10 skriver journalist Anders Horn at andre land gjør det de kan for å slippe unna kampene mot Taliban i Sør-Afghanistan, så hvorfor skulle ikke Norge også forsøke å slippe? Horn, som tidligere var ansatt i SV, spør: ”Skal Norge være et av de få Nato-landene som legger egne soldaters hoder på blokka?” Norske soldater i Afghanistan burde verken konfrontere eller provosere Taliban. Man får inntrykk av at de i stedet burde flykte for å redde sitt eget skinn.
Hvordan du stiller deg til Michael Hanekes film Skjult
I sommer har det vært flere tilfeller av hatvold mot homofile menn i Oslo. En 25-åring ble slått ned av en guttegjeng ved Nationaltheatret. Gjengen spurte om han var homofil, noe han bekreftet. Han ble slått i bakken. En 19-åring ble senere angrepet av en annen gjeng om bord på trikken fra Majorstuen til Frogner. De hadde blitt provosert over at 19-åringen bar en treningsbag hvor det stod skrevet ”skeiv.” Den siste helgen i august ble to unge menn banket opp på vei hjem fra et homseutested i Pilestredet.
En 29-årig norsk mann er i Oslo tingrett tiltalt for å ha planlagt å sprenge den amerikanske og den israelske ambassaden i Oslo, samt drepe den israelske ambassadøren. Han er født og oppvokst i Norge. I juni ble han arrestert i Lübeck, Tyskland. I bilen fant politiet manualer til panservernraketter, islamistisk litteratur, og flere titusener av kroner i utenlandsk valuta. I følge Dagbladet, som tidligere har intervjuet han, anser han seg selv som en ”hellig” kriger som skal slåss for sine muslimske ”brødre og søstre” i Palestina, Irak og Afghanistan. Til Dagbladet kunne han fortelle at han ”hatet jøder.”
Theodore J. Kaczynski var et skolelys. Han vokste opp i Chicago og det ble tidlig klart at denne gutten hadde ekstraordinære evner. Det han likte best var å leke i skogen. Men som følge av at det tidlig ble oppdaget at han var et geni, ble det til at han brukte stadig mer tid på lekser og studier, sterkt oppmuntret av sine foreldre. Da han var seks år gammel tok han en IQ-test der han fikk en score mellom 160 og 170. På skolen ble han to ganger flyttet opp et klassetrinn. Han mistet kontakten med sine jevnaldrende. Snart hadde han praktisk talt ingen venner.
Continue reading "Mannen som ville befri oss fra moderniteten" »
The Norwegian equivalent of September 11th – the double theft of Edvard Munch’s “The Scream” and “Madonna” – has been reversed. Two years ago the paintings were stolen from the Munch Museum in Oslo in broad daylight. Two armed men broke into the museum, ran away with the paintings and jumped into a waiting car. On Thursday, police in Norway recovered the paintings.
Under gårsdagens ransakelsen av leilighetene til de som mistenkes for å stå bak planen om å sprenge transatlantiske passasjerfly i luften, fant man i følge Sky News såkalte ”martyrvideoer”: Videoer som terroristene spiller inn før de pakker sakene sine og legger ut på tokt. Disse videoene har en tendens til å overleveres al-Jazeera av medhjelpere i etterkant av terrorangrep. Effekten for TV-seerne blir dermed at terroristene så å si snakker til de fra de døde.
Da venstreradikalere i Oslo gikk i kjønnssegregert demonstrasjonstog mot karikaturtegningene av den såkalte profeten, var det flere som bar plakater hvor det stod: ”Stopp krigen! Stopp den rasistiske hetsen!” Karikaturtegningene i fra Jyllands Posten ble med andre ord sett på som et ledd i en rasistisk krig mot islam – en krig som også utkjempes av amerikanske styrker på bakken i Irak. Naturligvis vil både redaktøren av Jyllands Posten og amerikanerne protestere mot slike beskyldninger. Jyllands Posten og Bush-administrasjonen har ikke kommet med rasistiske ytringer. De har heller aldri tatt til ordet for en krig mot islam.
Men dersom en samfunnsdebattant er av den oppfatning at intervensjonen i Irak utgjør en krig mot islam eller krig mot muslimer, står han eller hun naturligvis fritt til å hevde det. Alle som ønsker å undersøke gyldigheten av slike utsagn vil raskt kunne gjøre det på egen hånd. Verre er det dersom man bedriver sitatfusk for å legge slike holdninger i munnen på ens politiske motstandere.
Etter et møte med Abd El Aziz Shahen, minister i Yassir Arafats Fateh-regjering, ble vi invitert på middag hjemme hos medlemmer av ungdomsorganisasjonen til Fateh. Året var 1996. Vi var fem ungdommer fra Norge på besøk hos Fateh i Gaza for å starte et samarbeid mellom ungdomsorganisasjoner i regionen. Prosjektet var delfinansiert av Utenriksdepartementet. Vi hadde hatt møter med palestinske politikere, borgermesteren i Gaza by, den palestinske kvinnebevegelsen og Suha Arafat. Innad i Fateh og PLO hersket det et mangfold av synspunkter om veien fremover. Noen politikere var pragmatiske og vurderte mulighetene for en inkluderende føderalstat av jøder og muslimer hvor palestinerne la fra seg kravet om egen stat i bytte mot at Israel forlot sionismen for godt og etablerte borgerskap uavhengig av religion. Andre ville ha en tostatsløsning med palestinsk kontroll over Vestbredden og Gaza, slik Oslo-avtalen la opp til. En slik palestinsk stat skulle da få en egen motorvei mellom de palestinske områdene, egen flyplass og åpen grense mot Egypt. Så var det en gruppe bastante PLO-veteraner som krevde Jerusalem som hovedstad for den fremtidige palestinske staten, noe som på den tiden ble oppfattet som et kontroversielt syn.
Det er 150 år siden Sigmund Freud ble født. I den forbindelse ble det i Gamle Festsal på Universitetet i Oslo avholdt en åpent seminar i regi av Norsk psykoanalytisk forening 6. mai. Fire ulike foredrag gjorde forsøk på å beskrive psykoanalysens nytte og begrensninger i behandling av psykiske lidelser og innen forskning. Det var overraskende mange tilhørere som hadde møtt opp, det er sjelden at til og med galleriene i Gamle Festsal fylles opp på en lørdag formiddag klokken ti.
På TV2 Nyhetene lørdag 8.4. fikk vi se et innslag (”-Norske barn først!” utskrift/video) hvor Fremskrittspartiet krevde at regjeringen først må sørge for at norske barn får pneumokokkvaksine før man støtter det internasjonale vaksineprogrammet. Det var leder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Harald T. Nesvik, som stod bak utspillet. La oss gå gjennom resonnementet: Hva innebærer det å kreve at ”norske barn får vaksine først”? Regjeringen støtter det internasjonale vaksinasjonsprogrammet (GAVI Alliance) med en årlig utbetaling på ca 500 millioner kroner. Programmet omfatter sykdommer som blant annet dysenteri, hepatitt B, meslinger, kusma, stivkrampe gulfeber og tuberkulose, sykdommer som på verdensbasis tar livet av 10 millioner barn hvert år. Man anslår dagens vaksinasjoner vil kunne redde ca en fjerdedel av disse, rundt 2 millioner barn. Vaksiner mot pneumokokk inngår ikke i det internasjonale programmet.
The Norwegian underworld has an obsession with Edvard Munch (1863-1944). Not only because his art works are expensive and incredibly easy to snatch from low security art institutions, but also because certain key figures in the criminal circuit have a personal dedication to the artist. Some of them have studied Munch and his art for years. This gives their undertakings a certain mythological flare. Recently, the Madonna and a version of The Scream were stolen from the Munch Museum in broad daylight. Two armed men broke into the museum and ran away with the paintings. A theory that has been put forward in the media is that the two men acted on orders from another criminal, the man behind the March 2004 NOKAS break-in: The commando-style robbery of a NOKAS cash service center in Stavanger resulted in a dozen men getting away with nearly 70 million kroner (€ 7 million/$ 8.5 million), leaving one police officer dead. The Norwegian police speculates that the man behind the planning of the robbery later might have paid for the theft of the two Munch paintings to divert resources from the police hunt and secure possession of a wild card to reduce his sentence if he ever got caught, which he eventually was. But today the paintings are still missing, and the NOKAS men are all in prison.
Recommended writers:
Øyvind Strømmen [writer]
Monica Five Aarset [writer, no]
Hilde Sandvik [journalist, no]
Truls Wyller [ntnu, no]
Sara Azmeh Rasmussen [writer, no]
Gary Kent et al [labour, uk]
Reidar Visser [Nupi, no]
Arnfinn Pettersen [humanist, no]
Fri Tanke [Even Gran et al, no]
Norman Geras [euston manifesto]
Christopher Hitchens [us]
Harry Barnes [Labour, uk]
Oliver Kamm [journalist, uk]
Astrid Meland [journalist, no]
Rob
Selkovitz [liberal, us]
Recommended sites:
SignandSight.com [germany]
Eurozine [pan-european cultural]
Arts & Letters Daily [conserv. us]
Prospect Magazine [uk]
London Review of Books
New York Review of Books
C-SPAN video [Real P.]
Liberaleren.no [syndic. no]
iNorden.org [citizen journalism]
Editorials and Opinion:
Aftenposten [no]
Dagbladet [no]
Dagsavisen [no]
L.A. Times [us]
The
Washington Post [us]
The Observer [uk]
The Guardian [uk]
Die Zeit’s Weblogs [de]
The Times [uk]