Det som er så imponerende med Arnfinn Nordbøs kronikk i Aftenposten, er hans evne til å forstå grensen for empati: Han spesifiserer at han ikke ønsker å omvende homofobe kristne, men forbeholder seg retten til å kritisere de – til å uttrykke seg fritt om holdningene som de står for:
Continue reading "Det motsatte av kjærlighet er ikke likegyldighet" »
I påsken hørte jeg en sprø gudstjeneste fra Nordstrand kirke kringkastet på statskanalen NRK. Den naturlige konsekvensen av nedbyggingen av statskirken, burde være en gradvis avvikling av privilegier som gir prester rett til å forkynne på statlige radio- og fjernsynskanaler: Religionene gir et feilaktig bilde av universet. De sprer usannheter om mirakler, profeter og guder. De hevder at den eneste veien til frelse er å følge morallovene nedfelt i nettopp deres religion. Hvorfor skal staten støtte de i sin misjon? Hvordan hadde dette fungert ellers i samfunnet? Skulle vi for eksempel ha nedlagt Meteorologisk Institutt og overlatt værmeldingen til spådamer? Skulle vi ha likestilt astrologi med astrofysikk på norske universiteter? Skulle helsevesenet sende deprimerte pasienter til scientologene i stedet for til psykologene? Men hva gjelder det viktigste av alt – universets opprinnelse, rett og galt, våre dypeste verdier – overlater staten gladelig mikrofonen til religiøse ledere.
Myndighetene i Pakistan har et medansvar for det som i praksis har blitt en kampanje mot ytringsfriheten i Danmark og Norge. Etter et initiativ fra Den islamske konferanse, fremmet Pakistan et resolusjonsforslag i FN. Den pakistanske representanten som la frem forslaget fordømte de som stod bak trykkingen av de “rasistiske” karikaturtegningene av Muhammed. Med hjelp av land som Kina, Cuba og Russland ble resolusjonen vedtatt av FNs Menneskerettighetsråd: Medlemsstatene av FN måtte innføre og håndheve lover som gjorde det straffbart å ærekrenke religion, het det i resolusjonen.
Jeg kan bare forsøke å forestille meg hvordan den politiske og seksuelle oppvåkningen på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet må ha artet seg. For en psykedelisk tid! Hippiene og de politiske venstreradikalerne var to ulike solidaritetsbevegelser som hadde mye til felles, på tross av de åpenbare ulikhetene. Begge grupper var motstandere av eiendomsretten. De mente at det liberale demokratiet var låst fast til borgerlig konservatisme, en falsk og undertrykkende livsstil. Radikalere var mer intellektuelle, mens hippiene var mer seksuelt tilfredsstilt.
Noen ganger, midt i en roman, skjønner hovedpersonen med ett hva som er det eneste rette handlingsmønsteret videre. Han ser nøyaktig hva han er nødt til å gjøre, hva som fremstår som det mest hensiktsmessige valget. Det er som om Gud selv bryter gjennom tåka og sier til hovedpersonen: “Dette er hva du må gjøre!” Men hvorfor er det slik, at hvis denne åpenbaringen av Det Rette skjer, så skjønner vi umiddelbart at hovedpersonen kommer til å snu og gå en helt annen vei? Hvorfor er det slik at innlysende handlinger er så lite forlokkende for en leser? Hvorfor er det så... kjedelig å gjøre det rette?
Our democratic societies were founded on words of tremendous effect: Without the vocabulary of the Declaration of Independence, the American Constitution and the Universal Declaration of Human Rights, it is difficult to imagine what our world would have looked like today. But note: In these documents there is no obligation to love one another, or to believe in any God. Equality before the law is not the result of emotional pleas to show loyalty. The fundamental rights enshrined in the above-mentioned texts are the result of an understanding of the limits of politics. Americans are patriots not because they are asked to be so, but because the foundation of their republic was one of the few momentous accomplishments of humanity. The Declaration of Independence and the Constitution are worthy of patriotism. To administer this legacy is the privilege of American politicians. In the business of politics, principled thinking should triumph emotion, as was done when the United States of America was born.
Etter et par dager med vandring på kryss og tvers av et øde fjell, med sol, stillhet og en generell følelse av sjokk over at jeg gikk til det skritt å spenne på meg skiene for første gang på ti år, blir vi en dag rammet av snøstorm. Vi holder oss innendørs på hytta. På mystisk vis blir batteriene på iPoden min flate. Jeg blir nødt til å sette på radioen. Det er formiddag, og mens jeg forsøker å få fart i ilden i peisen hører jeg den umiskjennelige orgelmusikken vrenge seg sakte men sikkert ut av høytalerne. Det er familiegudstjeneste fra Nordstrand på NRK P1, palmesøndag [16.03.2008]. Før jeg vet ordet av det er jeg inne i galskapens verden.
Vi står i fare for å blir fraranet vår gudstro om vi ikke sørger for å skape en lysning for religion i offentligheten. Vår kjærlighet til Gud er ingen en skitten hemmelighet som vi skal gjemme innen husets fire vegger. Vi burde i stedet tre ut av skapet med hevet hode og vise verden hvor vi står. Åh, hvilken glede er det vel ikke å kjenne Gud! Det å følge Gud er som å stige inn i en vandrehall. Ta steget innenfor, og du vil forstå. Hvordan kan sekulærekstremistene uttale seg om noe som de aldri selv har prøvd? Du kan ikke stå utenfor og kritisere våre religiøse følelser. Det eneste som vi troende ber om, er å få utvide denne vandrehallen litt, slik at de som står på utsiden kan få et gløtt av det lyset vi bades i. Men på tross av trusselen fra sekulærekstremistene, finnes det vårtegn. Stadig oftere er religion på alles lepper. Vi ser en fornyet interesse for den hellige stad, vårt begivenhetsrike sentra for tre verdensreligioner. Reis dit selv – nyt atmosfæren av intens nestekjærlighet.
I dette videoklippet kan du se Timothy Garton Ash be Ayaan Hisri Ali om unnskylding fordi han kalte henne en "Enlightenment fundamentalist" i New York Review of Books. Denne karakteristikken angrer han på. Det burde han også gjøre.
Continue reading "Timothy Garton Ash ber Ayaan Hirsi Ali om unnskyldning" »
De siste par ukene har jeg fulgt med på pressemeldingene til det iranske nyhetsbyrået IRNA. Hva skriver de om gjenopptrykkingen av karikaturtegningen av Muhammed i Danmark? Iranske politikere mener dette er nok et eksempel på vestens krig mot islam. Iranerne krever at europeerne etablerer lover som beskytter profeten. Det pakistanske parlamentet har vedtatt en resolusjon hvor det antydes at danskene kan ha trykket bombeturbantegningen i “et forsøk på å provosere noen personer til å ty til voldelige handlinger,” melder IRNA. Tegningene har ikke bare provosert muslimer i Danmark, men også de 1,3 milliarder andre muslimene i verden.
Continue reading "Hvorfor trykket Jyllands-Posten karikaturtegninger av Muhammed?" »
Hver søndag på en hytte i Nordmarka utenfor Oslo samles det en gruppe UFO-entusiaster rundt peisen. De sier at UFOer jevnlig besøker jorda. Enkelte av de kan fortelle at de selv har blitt kidnappet og utsatt for eksperimenter av slimete romvesener. De mener at befolkningen bør forberede seg på et menneskeskapt ragnarokk. Noen spesielt utvalgte mennesker skal imidlertid slå følge med romvesenene til en mer harmonisk og kjærlighetsfylt planet. UFO-entusiastene har blitt lovet at de er blant de utvalgte. Men de sliter med å vinne aksept for sine advarsler i norsk offentligheten, ettersom de ikke besitter noen som helst bevis til støtte for sine historier.
Continue reading "Gud er stor - Han er den største konspirasjonsteorien" »
Even Gran i Fri Tanke har skrevet en god oppsummering av en debatt som har rast i Morgenbladet. Litteraturviteren Terry Eagleton anmeldte Richard Dawkins bok The God Delusion i London Review of Books i fjor høst. Dawkins bok er en nøktern drøftelse av religion i lys av hva vitenskapen per dags dato kan fortelle oss om naturen og universet. Dawkins foretar en religionskritikk som i første rekke tester religionenes påstander og tilbyr noen mulige psykologiske forklaringsmodeller for hvordan gudstro oppstod. Personlig synes jeg The God Delusion med fordel kunne ha vært krassere i sin kritikk av det verdisystem som religionene representerer, men boken tilbyr uansett noen nyttige oppdateringer for de av oss som ikke følger vitenskapen forløpende.
Continue reading "Hvorfor kan ikke Gud være ren virkelighet?" »
Homovolden viser hvor langt enkelte er villige til å gå i religionens navn. Vi trenger en offensiv mot den privilegerte posisjonen som religionene har oppnådd i dagens samfunn.
Jeg liker å anse meg selv som en kulturradikaler, men det betyr ikke at jeg mangler fullstendig takt og tone. Hva er vel mindre elegant enn hensynsløse forretningsmenn som tråkker andre på tærne på t-banen? Det kan også være greit å huske fornavnene til de man har en samtale med. Det handler om elementær folkeskikk. Man stanser ikke noen på gaten for å spørre om tiden ved å dra tak i jakken deres. Og dersom man inviterer noen hjem bør man vise et minimum av høflighet overfor sine gjester.
Last year, during the first Muhammad cartoons controversy, the Islamists staged an organized assault on the economies and interests of Denmark and Norway. Danish and Norwegian embassies in Iran, Syria and Lebanon were fire-bombed. Death threats were issued against the Danish artists who made the drawings and to the editors who published them. In Norway, the editor of the Christian weekly Magazinet had to live under round-the-clock police protection. Crowds armed with rocket-propelled grenades and automatic weapons attacked the base of Norwegian peacekeeping soldiers in Afghanistan. Consumer boycotts were organised in a series of Middle East countries. In Pakistan, offices of Danish and Norwegian businesses were vandalized. The day of the destruction of the Danish embassy in Beirut, the Secretary General of Hezbollah, Sayyed Hassan Nasrallah, specified the mission of the Islamists as such:
Continue reading "Giving in to Islamists didn’t save the Swedes" »
We were invited to the San Felipe Pueblo, Katishtya, New Mexico, where we attended the Green Corn Dance. The Pueblo of San Felipe is a Native American tribe part of the Keresan speaking people. In the town square, a group of twenty or so men stood in the centre, singing, to the beat of a gigantic pounding drum. Hundreds of dancers circled the singers, using gourd rattles to accompany the beat. Many held sprigs of evergreen. The male dancers wore white buckskin moccasins, white kilts and red body paint. The upper torso, arms and legs of the men were nude. The female dancers had black shawls, red belts and were barefooted. Dust covered the thousands of spectators who stood quietly watching the dance, in front of their houses, from balconies, rooftops and the alleys leading to the square. Their insistence on not transforming it into a tourist extravaganza – by not marketing it, and by prohibiting the use of cameras, sketching or recording equipment – made the celebration unique. Being among the few non-natives in the pueblo, my girlfriend and I might perhaps have felt a bit out of place, but there was neither any extraordinary hospitality granted us, nor a trace of hostility from anyone we talked to.
Etter at Kadra etterlyste en nytolkning av Koranens kvinnesyn, kom pressetalsmannen i Oslo-moskeen Central Jamaat med følgende utbrudd: "Hun kan si hva hun vil, og er sikkert pen og har en fin kropp, men vi kan ikke forandre Koranen på grunn av hva en kvinne mener." Hvorfor skulle Kadras utseende og kropp ha noe som helst å si for hennes religionskritikk? Teologenes forsøk på å regulere menneskelig seksualitet – nedfelt til alle tider og i alle religioner – vitner om et nært forhold mellom religiøsitet og begjær. Dette tema illustrerer de brytninger som i dag finner sted mellom religiøse ideologier og liberale prinsipper.
One summer afternoon at St Hanshaugen in Oslo, I was sitting on a bench contemplating the sunset and life, when suddenly Erling, the furniture builder, jumped out from behind some bushes and sat down next to me. He was in an exceptionally good mood. This summer he had been out of town in his studio in Hønefoss working consistently on a log of oak, making tables and chairs for his affluent clients:
I en tale søndag 26. mars kunne pave Benedikt XVI fortelle Santa Feliciia-menigheten ved Fidene i Roma at helvete eksisterer og varer evig. Vi har muligheten, sa paven, til ”å akseptere frelsen spontant, den kristne troen blir ikke påtvunget noen, det er en gave, et tilbud til menneskeheten.” I følge paven kom Jesus til jorden ”for å fortelle oss at han vil ha oss alle med seg i himmelen, og at helvete - som ingen snakker om lenger - finnes og er evig for de som lukker sitt hjertet for Jesu kjærlighet.”
Continue reading "Det blir et helvete om du ikke lytter til paven" »
En av de nedslående sidene med nettbokhandelen Amazon.com er de automatiserte anbefalingene man mottar over e-post. Amazon foreslår alltid bøker og musikk på basis av tidligere bestillinger, og det føles som om du ikke får muligheten til å utvide horisonten. Den samme følelsen kommer snikende dersom du leser tidsskrifter, aviser eller blogger med innhold skrevet av mennesker med det samme politiske ståstedet som deg selv. Skrur du på abonnementsfunksjonen på nettsidene (RSS) blir propagandaen enda mer skreddersydd. Å bryte dine vante lesemønstre og være villig til å tre inn i ukjente rom er avgjørende for å unngå stagnasjon.
Det virker surrealistisk å skrive dette, men den norske, offentlige skolen har altså fortsatt en kristen formålsparagraf. Hvis den fjernes, er det mange kristne som tror at alle barn i dette landet automatisk vil miste sitt fotfeste i tilværelsen. Hva vil vel skje med de, om ikke skolen lenger får forkynne kristendommens glade budskap? Hvordan skal barn ellers kunne orientere seg om hva som er rett og galt her i livet, om ikke de blir fortalt hva Jesus Kristus mente om saken?
Tilhengerne av statskirken frykter en livssynsnøytral stat. Kirken har gjort seg avhengig av sin grunnlovsfestede posisjon og sine omfattende, økonomiske privilegier. Politikerne har år etter år tviholdt på sin makt over kirken. Regjeringen har til enhver tid utnevnt biskoper med et verdisyn som regjeringsmedlemmene selv har vært enige i. Nå har tiden kommet for å rette opp tabben som ble gjort i 1814, og som Norge har slitt med siden den gang: Staten må skilles fra religion, og det må skje nå.
Årets kronidiot er en usedvanlig prinsippløs lathans, en veik, inkonsekvent usling med minimal interesse for politikk. Men denne personen sitter samtidig med nøkkelen til et av de viktigste samfunnsspørsmålene i sin hule hånd. Denne kronidioten er deg.
A few years back the discussion in the Norwegian public sphere was all about the Norwegian State Church. Should it accept homosexual priests? Many young Christians invested a considerable amount of energy in lobbying for this cause. Finally the Church made a U-turn. Homosexual priests and female bishops are now hailed as one of the milestones in the liberalisation of the Norwegian “People’s Church”. Today, Islam is in the spotlight. Last summer, a series of hate crimes in Oslo against gays sparked a debate. The perpetrators were Muslim youth. Later that fall, the Op-Ed editor of Norway’s leading daily, Knut Olav Åmås, challenged Norwegian politicians and members of the Muslim community to come forward with success stories about young, Muslim homosexuals. This call went unanswered. On the contrary, a young Muslim man chose to write an anonymous letter to the editor in Aftenposten describing his tortured life as both Muslim and gay: “I’m afraid this story might not have a happy ending.” The letter drew responses from some Muslim, Norwegian politicians, but the attempt to bring forth more tolerant views on homosexuality had failed.
Continue reading "Adjusting religion is a religion in itself" »
Den mest interessante alliansen i europeisk politikk burde oppstå i spenningsfeltet mellom sosialliberalere og den progressive venstresiden. Liberalerne har lenge insistert på at det er den politiske og juridiske forståelsen av sekularisering som er den sentrale. Det spiller ingen rolle hvor stor andel av befolkningen som tror på Gud. Det viktigste er at staten er sekulær. I vårt samfunn – multikulturelt og globalisert – kreves det en resignasjon i forhold til ideen om at det er statens ansvar å meisle ut de rette verdiene hos borgerne. Oppslutning om utjevningspolitikk må basere seg på rasjonell argumentasjon. Religionenes nestekjærlighet har aldri ledet til sosial rettferdighet. Kongeveien til et solidarisk samfunn går gjennom personlig autonomi.
”Hvis det finnes en Gud, har han ikke bare velsignet oss med liv, men med bevissthet og klarsyn. Hvis jeg lever mitt liv i tråd med mine gudgitte innsikter, kan jeg ikke trå feil. Og selv om jeg skulle gjøre det, vil jeg vite at jeg har handlet i god tro.” Sitatet tilhører Adolf Hitler, og det er hentet i fra en samtale med hans nærmeste medarbeidere i desember 1941. Hitler anvendte religiøse språkbilder hemningsløst i egne taler og politiske dogmer.
Sosialister og sosialdemokrater har utviklet en språkbruk (og – ikke minst – mange sanger) som messer om solidaritet og forholdet til ”våre kamerater.” I stedet for å erklære at de ”hellige krigerne" tar feil når de snakker om kamp for å sikre interessene til sine religiøse ”brødre og søstre", er den instinktive fristelsen for venstresiden å si at de har delvis rett. Fundamentalistene må bare justere budskapet til følgende: ”Vi er alle brødre og søstre!” Man risikerer å plagiere religionenes sekt-propaganda ved å universalisere nestekjærlighetsbegrepet til å gjelde hele verdens befolkning i stedet for å fremheve hvordan det liberale demokratiet er bygget på det motsatte prinsipp: I demokratiet har man muligheten til å oppnå et sosialt rettferdighet samfunn gjennom utjevningspolitikk som ikke har etisk konsensus som en forutsetning.
Det er nå to år siden filmen The Passion of the Christ
”Hellige Gud, Himmelske Far. Se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene.””I sannhet verdig og rett er det at vi alltid og alle steder takker deg, hellige Herre, allmektige Far, evige Gud, ved Jesus Kristus vår Herre, han som du sendte til frelse for verden, for at vi ved hans død skulle få syndenes forlatelse og ved hans oppstandelse vinne det evige liv.”
Du finner også budskapet formulert i Pavens encyklopediske brev fra tidligere i år:
Congratulations on another week of excellent activity! We have managed to create mayhem in Mumbai, Baghdad, Beirut, Haifa and Mogadishu. Thank you to all those who took part. I know many of us may have perished during this working week, but congratulations to them as well! They helped raise the number of dead and thus contributed to even higher levels of mourning. There can never be enough blood and guts flowing in the streets of the world. But even though the number of dead and dismembered have increased steadily lately, there is still room for improvement. Take my advice to heart. Maybe we can boost the efficiency of our organization? There is no need for any pause in our activity now that we are on such a nice roll.
Continue reading "Humanity – Lovers of death and destruction" »
The mullahs who hold power in Iran claim to know the will of God, and demand that all citizens must follow the “law of God,” which in Iran’s case refers to Islamic law based on the Koran. If the Islamic clergy are unsure of what position God would take on a certain matter, the question is resolved by the Supreme Leader, Ayatollah Khamenei. If you take the ayatollah’s word for it when he says that he knows best what God wants, then this way of deciding law is a perfectly reasonable way of organizing society. If not, then the Ayatollah is a liar, and Iran is, in fact, a dictatorship.
Hans Magnus Enzensberger skrev for en tid tilbake et essay om islamistiske terrorister hvor han lanserte teorien om at de var en gjeng nihilister og radikale tapere. Essayet er et rasende angrep på de som er villige til å drepe sivile for en abstrakt, apokalyptisk visjon. Men teksten er full av overdrivelser og billige poenger. I det siste nummeret av Morgenbladet kommenterer Bendik Wold dette essayet og påpeker hvordan Enzensberger patologiserer terroristene: Enzensberger foretar en aktiv innlesning av sine egne teorier inn i terroristenes handlinger. Wold har et godt poeng.
Hvorfor uttrykker vi ikke støtte til vår allierte?
http://www.slate.com/id/2136714/
Av Christopher Hitchens, Washington D.C. tirsdag 21. februar 2006
[Dette er en uoffisiell oversettelse. Korreksjoner mottas med takk.]
[Go here to read my entries in English.]
In Part II of The Pope’s Encyclical letter, he separates the duties of the State from the duties of the Church:
“The just ordering of society and the State is a central responsibility of politics. […] Fundamental to Christianity is the distinction between what belongs to Caesar and what belongs to God, in other words, the distinction between Church and State. Love - caritas - will always prove necessary, even in the most just society. There is no ordering of the State so just that it can eliminate the need for a service of love. Whoever wants to eliminate love is preparing to eliminate man as such. There will always be suffering which cries out for consolation and help. There will always be loneliness. There will always be situations of material need where help in the form of concrete love of neighbour is indispensable.”This Saturday there was an incredible letter to the editor on print in Aftenposten (“Selvmord kunne vært unngått” 18.2.). The writer is a mother whose son committed suicide. She accuses the public system - hospitals and institutions - of being responsible for her son’s death. There’s a sentence in the letter that is both desperately naive and unbearably tragic:
Recommended writers:
Øyvind Strømmen [writer]
Monica Five Aarset [writer, no]
Hilde Sandvik [journalist, no]
Shabana Rehman [comedian, no]
Sara Azmeh Rasmussen [writer, no]
Gary Kent et al [labour, uk]
Nick Cohen [journalist,
uk]
Norman Geras [Euston manifesto]
Christopher Hitchens [us]
Harry Barnes [Labour, uk]
Oliver Kamm [journalist, uk]
Massimo Pigliucci [humanist, uk]
Rob
Selkovitz [liberal, us]
Recommended sites:
SignandSight.com [germany]
Eurozine [pan-european cultural]
Arts & Letters Daily [conserv. us]
Prospect Magazine [uk]
London Review of Books
New York Review of Books
C-SPAN video [Real P.]
Liberaleren.no [syndic. no]
iNorden.org [citizen journalism]
Editorials and Opinion:
Aftenposten [no]
Dagbladet [no]
Dagsavisen [no]
L.A. Times [us]
The
Washington Post [us]
The Observer [uk]
The Guardian [uk]
Die Zeit’s Weblogs [de]
The Times [uk]