Problemet er religion, ikke paven
Hvorfor alt dette oppstyret om hva Joseph Ratzinger sa til en gruppe journalister på en flytur til Kamerun? Det pave Benedikt XVI sa var ikke noe nytt, men en forlengelse av hva kirken alltid har ment: Kirken mener den ideelle rammen for seksualitet er ekteskap mellom mann og kvinne. Dersom begge parter avstår fra sex før ekteskapet, og ikke er utro i ekteskapet, så vil de ikke pådra seg aids. Dette er ikke oppsiktsvekkende, men en kjensgjerning. Verden hadde ikke sett spredning av aids gjennom sex dersom alle mennesker siden tidenes morgen hadde gått rett inn i kirkens modell for samliv. En annen sak er at dette idealet om totalavholdenhet før ekteskapet og trofasthet under ekteskapet har vist seg urealistisk. Mennesket synes å være skapt langt mer elskovssykt og bedragersk enn det kirken tør innrømme.
Se for eksempel hvor lite vellykket kyskhetsløfte til de katolske prestene har vært. Bare som et resultat av katolske presters seksuelle overgrep mot barn i Boston, ble det i 2003 utbetalt erstatning til 552 ofre i USA. Kardinal Bernard Law flyttet pedofile, katolske prester fra den ene stillingen til den andre uten å varsle myndighetene. (Law unnslapp for øvrig amerikansk politi og lever nå i Vatikanstaten, under pavens beskyttelse mot rettslig forfølgelse.) Kyskhetløftet for prestene er håpløst naivt, i likhet med den katolske kirkes motstand mot kondom. Kirken kunne ha bidratt til kampen mot hiv ved å markedsføre en slags Plan B: Hva med å anbefale bruk av kondom til alle de som ikke greier å leve opp til moralkodene som kirken står for? Men paven ser det ikke som sin jobb å drive den type opplysningsarbeid, og hvilken rett har vi til å be han om å endre sin misjon?
Hvorfor lytte til paven?
De færreste av oss kamuflerer våre personlige verdier ved å hevde at de representerer Guds vilje. Ettersom vi ikke presser våre verdier på andre, får vi sjelden kritikk for de. Men for den katolske kirkes overhode er det annerledes. Pavens autoritet er nøkkelen. Problemet er ikke hva paven sier, men religion. Hvis du tilfeldigvis havnet i flysetet ved siden av en eldre tysk mann i hvit kjole på vei til Afrika som sa at han representerte Gud og hadde svaret på hvordan du burde leve livet ditt – ikke minst hva slags sex-liv du burde ha – så tviler jeg på at du hadde tatt denne mannen alvorlig. Hvorfor i all verden skulle du lytte mer til paven i spørsmålet om hva som er god moral, enn til alle andre du møter? Ingen hadde sett på paven som en autoritet i spørsmålet om aids, hadde det ikke vært for at kirken hevdet at paven er forvalteren av Guds vilje for menneskeheten.
Den katolske kirke sier at de vet at Gud eksisterer. De mener Jesus Kristus var hans sønn. De påstår at vi gjennom å akseptere Jesus som vår frelser kan vinne evig liv. Paven hevder at han er stedfortreder for Jesus på jorda, arvtakeren til rollen som skal ha blitt gitt apostelen Peter. (Paven refererte til dette i sin første tale da han landet i Kamerun.) Paven kommer stadig vekk med kreative utsagn om ting kan umulig kan vite noen ting om, slik som hans læresetninger om hva som skjer med udøpte spedbarn etter døden, eller hans syn på helvete.
Store ord
Når katolske ledere sier de sitter inne med slik dyptpløyende kunnskap om universet, så snakker de naturligvis ikke sant. De kan umulig vite om Gud eksisterer, om Jesus var Guds sønn eller hva som skjer etter døden. Hadde paven sagt at han ikke visste, hadde kirkens innflytelse blitt devaluert på flekken. Hvorfor skulle millioner av mennesker følge prestenes dogmer, dersom de hadde innrømmet at det var de selv og ikke Gud som hadde utarbeidet de?
Dersom du synes det er helt greit at paven kommer med slike påstander om seg selv, så kan du heller ikke protestere når andre kommer med tilsvarende utsagn. La oss ta en respektert person som Nelson Mandela som et eksempel. Sett at Mandela plutselig hadde hevdet at han var Messias? Mange mennesker hadde kanskje kjøpt den påstanden uten noen som helst bevis, slik mange mennesker i dag tror på det paven sier uten noen som helst bevis. Mandela kunne ha sagt at det var Guds vilje at alle måtte bruke kondom utenfor ekteskapet. Det hadde vel redusert spredningen av aids. Men dette fusket hadde ikke kommet uten visse bieffekter.
Outsourcing
For det første hadde Mandela gjort seg selv til en sjarlatan. De fleste føler instinktivt at det er galt å bløffe på denne måten. Han hadde følt seg ussel. For det andre hadde de av oss som hadde valgt å følge Mandela overført en del av vårt ansvar for våre egne handlinger over på han. Ved å gjøre Mandela til en religiøs autoritet hadde vi outsourcet en del vår egen myndighet over oss selv til han, så å si. Det hadde sikkert føltes godt å slippe å måtte ta stilling til en del vanskelige dilemmaer i hverdagen… men hadde vi ikke innerst inne følt en uro over at Mandela kanskje tok feil noen ganger? Kanskje han ikke var Messias likevel?
Mange grøsser over tanken på å tre ut av et slikt samliv med troen. Man må i så fall ta steget inn i det ukjente. Man har plutselig ingen å lene seg på lenger. Man føler samtidig en sorg over brutte illusjoner. Så står man der, og er nødt til å gruble over hva som er rett og galt på egen hånd. Men er det grunn til å få angst av den grunn? Sola står atter opp. Verden ligger der foran oss, slik den er. For å hengi seg til religion kreves det kraftanstrengelse for å overdøve stemmen til vår egen, sunne fornuft. Og når denne stemmen en dag ikke lenger lar seg fortrenge, faller religionen bort. Joda, det finnes et element av frigjøring i det hele.
