No Country for Old Men
I filmen No Country for Old Men, mislykkes sheriff Bell med å stanse den driftige massemorderen. Narkokarteller terroriserer lokalsamfunnet. Det er som om selve mørket omfavner tilværelsen i grenselandet mellom Mexico og Texas. I samtale med en politikollega mimrer sheriffen om moralkoder som er i ferd med å forsvinne.
Tegn i tiden. Når du slutter å høre sir og madam, er forfallet i gang.Ja, det er tidevannet, det er ikke bare ett tegn.
Riktig. Før så trodde jeg i det minste at jeg kunne gjøre en forskjell. Slik er det ikke lenger.
Noe senere pensjonerer sheriffen seg. En morgen ved frokostbordet med sin kone, forteller Bell om en drøm.
Det var som om min far og jeg var sammen, i gamledager en gang. Vi var til hest, langt til fjells. Det snødde. En natt red vi gjennom et pass. Det var krevende ridning. Min far red forbi meg, stum. Han fortsatte i forveien. Han hadde pleddet tullet omkring seg. Hodet hang. Da han red forbi meg så jeg han bar en ild i et horn, slik de gjorde i gamledager. Jeg så glørne på innsiden av hornet, et måne-aktig lys. I drømmen visste jeg at han kom til å ri i forveien, at han kom til å tenne et bål langt der fremme, i mørket og i kulden. Jeg visste at han kom til å vente på meg der.
No Country for Old Men (2007), regissert av Joel og Ethan Coen, basert på Cormac McCarthys roman ved samme navn.
*
Thomas Jefferson:
Vår posisjon i verden er hederlig, men forferdelig. Vi har ansvaret for denne isolerte republikken, menneskerettighetenes eneste monument, det eneste hvelvet for friheten og folkestyret. Fra oss kommer flammen til å tennes i andre deler av verden, hvis andre deler av verden noensinne kommer til å bli mottakelig for dens godartede innflytelse. Menneskeheten burde i sannhet sympatisere med skjebnen til vår republikk. Den bærer i seg alt vi holder kjært. Denne innsikten burde bevege oss til de største oppofrelser. For å verne denne dyrebare ark av håp og lykke fra alle farer, må vi stå sammen…Hvis vi lar oss bli oppslukt av våre egne utfordringer, virker de store. Men sammenliknet med de som europeerne står overfor, er våre problemer trivielle. Vår tid er preget av de største omveltninger og opprør. Alle stater i Europa, med unntak av én, er i hendene på erobreren Napoleon, en plyndrer, en pirat som sprer død og forferdelse hvor enn han seiler. I sammenlikning er vår tilværelse som en dans på roser. Vårt system, folkestyret, skal holde oss flytende i samme sjø som vrakene av de andre statene. Vår modell skal bli stående, innskrevet i historien for all tid. Dette på tross av våre krangler og våre nedturer. Djevelen kan ikke nå oss.
Thomas Jefferson, i brev til borgerne av Washington, 1809, og til Dr Jones, 1810.
