Johann Hari: Hvordan hadde samfunnet vårt sett ut, om vi ikke hadde kritisert religion?
Skribenten Johann Hari skrev en kommentarartikkel om religion i den britiske avisen The Independent i slutten av januar. Teksten ble gjenopptrykket av en indisk avis i Calcutta. Samme kveld samlet det seg rundt fire tusen opprørte demonstranter foran lokalene til avisen. Noen dager senere ble redaktøren av The Statesman arrestert av indisk politi, tiltalt for å ha ærekrenket religion ved å trykke kommentaren til Hari.
I en ny kommentar i The Independent skriver Johann Hari blant annet følgende:
“… En av de eldste og ærverdigste indiske avisene, The Statesman, mente min kommentarartikkel var i tråd med Indias sekulære tradisjon. De gjenopptrykket teksten min. Samme natt ble det opptøyer foran avisens lokaler. Fire tusen islamske fundamentalister krevde at redaktøren og jeg måtte arresteres. De stoppet opp trafikken. En av deltakerne i demonstrasjonen sa at han var ‘forberedt på å ofre livet, om nødvendig, for å beskytte profetens ære.’ Han mente at jeg burde bli ‘sendt til helvete hvis han ikke respekterte religioner eller religiøse symboler? Han har ingen rett til å fornedre eller ærekrenke en religion eller et religiøst ikon på bakgrunn av ytringsfrihet.’To dager senere ble redaktøren og utgiveren av The Statesman arrestert. Dette skjer i et land med en sekulær konstitusjon som visstnok sikrer ytringsfriheten. De har blitt tiltalt for å ha ‘med vilje gått inn for å ærekrenke religiøse følelser.’ Jeg har blitt fortalt at jeg også kommer til å bli arrestert om jeg drar til Calcutta.
…La oss for all del ta de opprørske fundamentalistenes argumenter på alvor. Deres anførsler vil dukke opp igjen og igjen i dette århundret etter hvert som sekularismen blir utsatt for kritikk: Opprørerne mente at jeg hadde ødelagt ‘freden’ i India. Denne freden kunne bare gjenopprettes med å arrestere meg, tydeligvis. Men denne visjonen av ‘fred’ er mildt sagt enveis. Religiøse fanatikere står fritt til å si hva enn de vil – mens vi andre blir pent nødt til å holde kjeft og si oss enige med dem.
Opprørerne mente at jeg med vilje gikk inn for å ‘fornærme’ dem. Jeg skal liksom hevde at det ikke var meningen. Men sannheten er mer sammensatt. Dersom krenking av de troende er en bieffekt av å skrive en artikkel som forsvarer menneskerettighetene, så greit nok.
Det er også nyttig å gå gjennom argumentene til opprørernes hjemlige forsvarere, her i Vesten. Jeg har lest eposter og bloggerinnlegg hvor det hevdes at jeg ‘fikk som fortjent.’ Jeg hadde skrevet en ‘unødvendig provoserende kommentarartikkel’ mente de. Når det oppstår en disputt, og den ene siden bruker makt og trusler, er det sikkert betryggende å på retorisk vis slå seg til ro med at begge sider tar litt feil. Men er dette sant? Jeg skrev en artikkel som forsvarte menneskerettigheter. Fanatikerne krever at jeg blir arrestert eller drept. Det er en viss forskjell.
…Hvis vi tillater fanatikere å kneble kritiske spørsmål, vil ofrene i første rekke bli muslimske kvinner, muslimske homofile, og de mange, gode muslimske borgerne som går foran for å forsvare disses rettigheter. Kan du se for deg hvordan Storbritannia hadde sett ut, dersom alle som kritiserte kristendommen fra 1600-tallet og frem til i dag hadde blitt truet til taushet av mobben og herskere som ville holde fast ved de mest bokstavtro og fanatiske tolkningene av Bibelen? Kan du se for deg hvordan livet hadde sett ut for kvinner og homofile i vårt samfunn i dag?
- Johann Hari: Despite these riots, I stand by what I wrote, Friday, 13 February 2009, The Independent. Dette er min oversettelse av deler av Haris tekst. Korreksjoner mottas med takk.
