Skal religion gå foran loven?
USA har langt på vei løsrevet stat fra religion i forhold til offentlige institusjoner. Amerikansk høyesterett har opprettholdt skille mellom stat og religion i flere viktige dommer. I den amerikanske konstitusjonens første tilleggsprotokoll ligger det innbakt et forbud mot en favorisering av religion gjennom lovgivning eller økonomisk støtte, The Establishment Clause of the First Amendment (1791).
[Den følgende teksten inneholder beskrivelser som kan virke forstyrrende for enkelte.]
Statsstøtte til religiøse organisasjoner og menigheter er med andre ord forbudt i USA. Det er ikke en gang lov å utsmykke offentlige bygninger med religiøse symboler. Unntaket her er “In God we trust” på dollarsedler og i nasjonalsangen, samt standardfrasen som æresvaktene i Høyesterett proklamerer når retten settes: “God save the United States and this honorable court.”
Hva gjelder amerikanske troendes forsøk på å forby blasfemiske ytringer, så har Høyesterett avfeid enhver innskrenking av ytringsfriheten på dette området. I dommen Joseph Burstyn, Inc v. Wilson (1952) fant domstolen at det ikke var statens oppgave ta på seg å beskytte én eller flere religioner fra oppfatninger som de troende anser som usmakelige. Myndighetene skal naturligvis ikke undertrykke angrep på religiøse trosretninger. Da hadde skillet mellom stat og religion blitt opphevet, slik det er nedfelt i den første tilleggsprotokollen til den amerikanske konstitusjonen.
Det pågår også en levende diskusjon om den amerikanske troskapseden. Denne eden blir lest unisont på starten av skoledagen: Barna lover lojalitet til én nasjon “under Gud.” Eden er i bruk i flere delstater. Sekulære foreldre krever nå at “under Gud” må sløyfes fra troskapseden, eventuelt at troskapseden må forbys på amerikanske, offentlige skoler. Troskapseden har ennå til gode å bli realitetsbehandlet i amerikansk Høyesterett.
Men religion tar en stor plass i den amerikanske offentligheten. Denne respekten skaper problemer. Noen ganger settes religiøse rettigheter over loven. I Europa kjenner vi problemstillingen fra debatten rundt sharia-domstoler. I fjor skapte den britiske erkebiskopen Rowan Williams en liten skandale. Han mente at man i Storbritannia burde godta at muslimske briter forskanset seg i egne bydeler hvor familiekonflikter ble løst etter islamsk sharia i stedet for britisk familierett. Uttalelsene til Williams ble sterkt kritisert. (I Norge ønsker kun 14 % av muslimske nordmenn å leve etter sharia.)
I USA står religiøse grupperinger mer fritt til å lage egne gettoer og leve etter sin guds lov. Forutsetningen er at de religiøse lovene ikke strider mot konstitusjonen. USAs toleranse for religion leder til at en religiøs gruppe som amiskene, for eksempel, kan bryte med storsamfunnet. Gruppen gis fullmakter til å oppdra sine barn på tvers av reglene som gjelder for alle andre.
Den amerikanske delstaten Wisconsin pålegger barn obligatorisk skolegang til elevene er 16 år gamle, det vil si til og med sophomore-året på high school. Men i dommen Wisconsin v. Yoder kom Høyesterett i 1972 frem til at den amiske sekten fikk dispensasjon for å kunne trekke barna ut av skolen etter amerikansk åttende klasse, dvs etter at barna fylte 14 år. De fikk med andre ord trekke barn ut av skolen etter junior high.
Dette krevde amiske foreldrene fordi de hevdet at videre skolegang for barn over 14 år hadde vært i strid med deres religion. Barn av amiskene burde i stedet lære seg å strikke, snekre og stå på kjøkkenet. De hadde ikke behov for å anvende datamaskiner eller regne trigonometri, mente foreldrene. Amerikansk Høyesterett sa at det gikk under amiskenes “religionsfrihet” nedfelt i den amerikanske konstitusjonen å kunne trekke barna ut av skolen i strid med delstatens pålegg.
Men domstolen nevnte samtidig at dersom en annen kulturell gruppe ønsket å gjøre det samme så hadde det ikke blitt tillatt. Om kinesiskamerikanere eller norskamerikanere hadde villet trekke sine barn fra skolen, ville det ha vært ulovlig. Det er nemlig ikke nok å vise til kultur, sier Høyesterett: Det å trekke barn ut av skolen må være en del av den aktuelle gruppens religion.
Wisconsin v. Yoder er en problematisk dom. Dersom alle religiøse grupper i USA hadde trukket barna ut av grunnskolen med den samme begrunnelse hadde det bidratt til samfunnets oppløsning. Hvorfor har man i USA gitt religiøse grupper særstilling fremfor andre kulturelle eller politiske grupperinger?
Skal man kunne bryte prinsippet om likhet for loven ved å henvise til en eller annen gud som beveggrunn? Allerede den dag i dag kan man se enkelte kulturrelativister i Storbritannia vise til Wisconsin v. Yoder. I deres øyne er dommen en veileder for hvordan britiske myndigheter kommer til å bli nødt til å godta etableringen av avsondrede sharia-gettoer for muslimske briter.
Også i en annen bredt omtalt sak fra de siste årene kom det amerikanske systemet frem til at betenkelige, religiøse praksiser måtte gå foran vanlige lover og regler. I 2006 ble de hasidiske jødene i New York gransket for sitt metzitzah b’peh rituale. Noen kalte dette omskjæringsritualet for guttebarn en slags religiøs festdag. Andre kritiserte hasidikernes praksis som forkastelig. Hva gikk ritualet ut på?
Rabbineren som er seremonimester skjærer av en del av forhuden på guttens penis. For å stanse blodet “renser” rabbineren penis ved å suge blod fra såret med sin egen munn. Helsemyndighetene i New York rapporterte at én av rabbinerne som utførte ritualet hadde smittet tre spedbarn med neonatal herpes. Det ene spedbarnet døde som resultat. Et annet barn fikk hjerneskade. Hvert år blir flere tusen slike omskjæringer foretatt i New York. Rabbiner David Niederman forsvarte praksisen:
“Det ortodokse jødiske samfunnet vil forsette med vår tradisjon som har blitt ivaretatt i fem tusen år. Vi nekter å forandre oss.”
Spørsmålet er om staten burde beskytte spedbarn fra slik religiøs tradisjon. Bør man tillate slike uttrykk for religion? I europeiske stater ville dette originale ritualet neppe ha blitt tillatt. Men i USA blir lukkede, religiøse grupper ofte vernet for kritikk. Helsemyndighetene i New York nøyde seg i herpes-saken med å be jødiske foreldre vurdere andre alternativer. De ville ikke forby ritualet.
Gjennom The Establishment Clause ryddet amerikanerne seg et midlertidig pusterom hvor man helbredet staten for religion. Likevel viser historien at religiøse grupperinger kan forsøke å sette seg over loven. Eksemplene fra USA viser at dersom de troende får det som de vil, kan resultatet noen ganger bli mer segregasjon og reduserte rettigheter for barn.
