Trofast mot Bush til det siste?
Aftenposten anklaget president Bush for etterretningsbløff om Irak. Men avisenes egen faktasjekk kan svikte en gang i blant også. Det gjelder for eksempel når man på lederplass omtaler Bush-administrasjonen og Irak.
Da tidligere visepresident Al Gore fikk Nobels fredspris, skrev Aftenposten på lederplass at han “allerede i 2002” advarte mot Irak-krigen, selv om Gore i 2002 var Demokratenes største tilhenger av regimeskifte. [“Fredsprisen - utfordring til passiv Bush,” Aftenposten, 13.10.2007] Gore sa i sin tale for Commonwealth Club i San Francisco i september 2002 at kongressen måtte gi president Bush autorisasjon for å gå til krig mot Saddam: “Presidenten burde gis fullmakt til å gå til aksjon for å hanskes med Saddam Hussein på bakgrunn av at han bryter vilkårene for våpenhvilen fra 1991, og at han utgjør en vedvarende trussel for regionen.” Gore krevde ikke at president Bush måtte ha godkjenning fra Sikkerhetsrådet. Gore og Clinton gikk til krig uten Sikkerhetsrådet støtte i Kosovo i 1999.
På lederplass har Aftenposten også skrevet at president Bush legitimerte Irak-krigen med “etterretningsbløff” og “løgnaktige påstander.” Men ingen av granskningskommisjonene i etterkant av krigen har konkludert med at Bush bløffet eller at han løy. Bush var overbevist om at etterretningsinformasjonen var korrekt. Presidenten forholdt seg, i likhet med Powell og Rice, til den etterretningen man hadde tilgjengelig. Aftenposten-journalist John Hultgreen tok også litt hardt i da han skrev: “Irak-krigen har helt fra starten vært basert på bedrag.” [papir, 15.09.2007]
Mye av denne etterretningsinformasjonen viste seg selvfølgelig å ha vært feil, noe som stilte Bush-administrasjonen i dyp forlegenhet og undergravde berettigelsen av Irak-krigen i verdens øyne. Noen av påstandene om Saddams regime har imidlertid blitt bekreftet, slik som at han støttet terrorgrupper.
I den såkalte Wilson-saken hevdet Aftenposten på lederplass at offentliggjøringen av Valerie Plames arbeidsplass var en “åpenbar hevnakt” fra Bush-administrasjonen overfor tidligere ambassadør Joseph Wilson. Aftenposten skrev også at den amerikanske visepresidentens kontor har brutt loven om rikets sikkerhet og begått alvorlige forbrytelser etter amerikansk lov. Ingen av disse påstandene stemte, noe også dommen mot Libby viste.
I likhet med de fleste norske medier glattet Aftenposten over kritikken mot FNs skandaløse Olje-mot-mat-program, et program som beriket FN-byråkrater og den irakiske diktatoren selv. Mer informasjon om programmet kunne ha vært av interesse, særlig fordi Norge på et avgjørende tidspunkt hadde formannskapet i Sanksjonskomitéen for Irak. Komitéen skulle overvåke at sanksjonene ble overholdt. Denne “overvåkningen” greide ikke å avdekke den største korrupsjonsskandalen i FNs historie. I stedet skrev Aftenposten på lederplass at “Kofi Annan fortjener nå sterk politisk støtte.”
