havard simensen

Barack Obama mener derimot at verdidebattene er viktig: “Det er verdispråket som amerikanere anvender for å orientere seg i verden. Det er slike ord som kan inspirere og som kan få folk til å handle.” Han argumenterer på den ene siden for at det amerikanske offentlige – føderalstats og delstatsmyndigheter – må være mer aktiv i forhold til å løse sosioøkonomiske problemer. På den andre siden appellerer han direkte til velgerne, som enkeltpersoner, om at de må ta større ansvar for sitt eget liv. Han ser ut til å hente mye av sin inspirasjon fra den afroamerikanske kirken som han var medlem av i tjue år. Obama skriver om kirken i boken sin, The Audacity of Hope. Trinity-kirken på South Side i Chicago beskjeftiget seg ikke bare med privat åndelighet – “det indre rom” – men tok aktivt del i transformeringen av lokalmiljøet.

The Audacity of Hope var lenge nummer én over bestselgende bøker i USA. I boken drøfter Obama verdier. Han gir for eksempel uttrykk for hvor høyt han verdsetter høflighet hos unge mennesker. Noe som betyr mye for han er familieverdier. Et helt kapittel er viet familiespørsmål. I debatter og taler smetter han inn referanser til sin egen familie hvor enn det lar seg gjøre. Og hva gjelder religion skriver han at religion kan utstyre unge mennesker med den nødvendige “ærefrykt i forhold til akten av seksuell intimitet.” Verdispørsmål gir en politiker anledning til å markere hvor de står, slik at velgerne kan bli fortrolige med sine folkevalgte. Diskusjon om høflighet, ansvar, ansvarlig seksualitet og familie, er naturligvis mest symbolske, men det finnes også verdidebatter av et annet kaliber.

Tilhenger av dødsstraff
Alvoret i debatten om dødsstraff er innlysende. I boken skriver Obama at han mener staten bør ha rett til å dømme folk til døden for kriminelle handlinger, spesielt forbrytelser som sjokkerer samfunnet. I juni, under presidentvalgkampen, kritiserte Obama en amerikansk høyesterettsdom for å ha kommet frem til at seksuelt misbruk av barn ikke kvalifiserte til dødsstraff. Obama mente at overgriperen burde ha blitt dømt til døden. Stadig flere konservative velgere har omfavnet Obamas kandidatur. Republikaneren Andrew J. Bacevich formulerte sin støtte til Obama i tidsskriftet The American Conservative i sommer. Obama var det mest konservative valget, mente han, fordi Obama hele tiden har vært motstander av at USA skulle gå inn i Irak, noe også Bacevich var. Denne fløyen av det republikanske parti mener det er feil at USA skal bedrive kostbar nasjonsbygging på vegne av andre land. Senere har flere profilerte republikanere også erklært sin støtte for Obama, deriblant Colin Powell.

Hvorfor er diskusjonen om dødsstraff sentral? Det handler om hva slags stat vi ønsker oss. Tyrkia vedtok for eksempel å avskaffe dødsstraff i 2002. Med dette vedtaket tok landet et kvantesprang i retning fullt medlemskap i Den europeiske union. Tyrkia kommer til å bli medlem før Norge. Hvorfor er det fortsatt politikere i enkelte vestlige demokratier som er tilhenger av dødsstraff? Det at man er motstander dødsstraff trenger ikke å bety at man er motstander mot vold i ethvert tilfelle eller at man er pasifist: I krig er det umulig å unngå tap av liv, og dersom et menneske i fredstid tar et annet menneskes liv i et desperat forsøk på å forsvare seg under et overfall, er det få stater som vil domfelle offeret for å ha tatt et liv. Noe annet er det dersom staten, som en del av dens daglige virke, skulle påføre en dømt borger en straff i form av å drepe vedkommende. En slik dom, utført av staten som samfunnets felles instrument for håndheving av lov og rett, hadde verken vært en handling i selvforsvar eller en affekthandling. Dødsstraff som en del av straffelovgivningen gjør en demokratisk stat til en kaldblodig morder. Hvorfor er Barack Obama tilhenger av dødsstraff?

Ekteskap for homofile
Obama har under sin valgkamp vært flink til å appellere til nye velgere. I hans bok er det påfallende at han flere ganger henvender seg direkte til konservative velgere i et forsøk på å vinne de over på hans side. Også hva gjelder et annet brennbart tema – spørsmålet om felles ekteskapslovgivning – har Obama et annet standpunkt enn mange liberalere. Tidligere i år var det flere som håpet at Obama kom til å skrinlegge i sin motstand mot homofile ekteskap. I et brev som Obama skrev til en interessegruppe for homofile i San Francisco i juli gratulerte han de mange i California som hadde “giftet seg de siste ukene.” Men i august, under utspørringen ved kristne Saddleback Forum, gikk han tilbake til sin gamle motstand: Ekteskapet var forbeholdt “mann og kvinne, med Gud som et element i miksen.”

Obama snakket åpent om sin valgkampstrategi i et intervju med Matt Bai i New York Times i oktober. Obama sa at det han angret mest på i løpet av kampanjeåret var hans sleivete kommentar under et pengeinnsamlingsmøte i San Francisco. Der hadde han sagt at small-town Amerika “klamret seg til våpen eller religion eller antipati mot de som ikke er som de selv.” Demokratene har ikke greid å vinne disse velgerne over til sin side, mye fordi de ikke “har møtt de på halvveien” i verdispørsmål, sa Obama i intervjuet. Han jobbet hardt med å “rense vokabularet” til kampanjen sin. Matt Bai beskrev en episode i Lebanon, Virginia, hvor Obama gikk av veien for å forsikre tilhørerne på et valgmøte om at han ikke kom til å ta fra de våpnene sine: “Jeg tror på retten til å bære våpen. Jeg kommer ikke til å ta våpnene deres. Jeg kommer ikke til å ta riflene deres. Jeg kommer ikke til å ta håndvåpnene deres.”

Like rettigheter
Det nytter ikke å si at verdispørsmål bare er markeringssaker. Det dreier seg om utjevning av rettigheter. Dødsstraff får selvsagt en helt konkret, absolutt innvirkning på enkeltpersoners liv. Ved å henrette et menneske, stenger man døren fullstendig for at vedkommende kan kunne sone sin straff og sakte men sikkert finne veien tilbake til samfunnet. I forhold til felles ekteskapslovgivning får lovgivningen konsekvenser for tusener av amerikanske par av samme kjønn. Ofte er det barn med i bildet. Den ene partneren blir ikke regnet som adoptivforeldre etter loven. Hva om det skjer en ulykke med den ene av partnerne? I Norge var nettopp en radikal gjennomgang av disse spørsmål som ledet frem til felles ekteskapslov som ble vedtatt av Stortinget 17. juni i år.

I forhold til dødsstraff og felles ekteskapslovgivning er Obama for lite radikal. Det holder ikke å bortfeie hans verdikonservative legning med å si at han tross alt må tilpasse seg sitt publikum for å bli valgbar. Det er fullt ut mulig for amerikanske politikere å fronte utradisjonelle standpunkter. Ingen hadde trodd at amerikanerne hadde ønsket seg en president som ville heve skattene i dagens økonomiske situasjon. Likevel ser velgerne ut til å foretrekke Obama. Det finnes populære amerikanske politikere som er motstandere av dødsstraff og tilhengere av felles ekteskapslov.

En høyt respektert politiker som Michael Bloomberg, borgermester av New York, er både for høye skatter, for sterke offentlige helse- og skoletilbud, mot dødsstraff, for strengere våpenlovgivning og for at homofile skal kunne få samme rett til å gifte seg. Han har blitt valgt to ganger. Bloomberg har vært både demokrat og republikaner opp igjennom årene – han meldte seg ut av det republikanske parti i 2007. I fjor gikk det rykter om at Bloomberg kom til å stille til valg som president som en uavhengig kandidat, noe man ikke kan utelukke at han gjør i fremtiden.