Hvem truet Lars Vilks?
En relativt uskyldig artikkel i Le Monde Diplomatique Norden fra desember 2007 “Hvem truet Lars Vilks,” tar opp en svikt ved norsk mediedekning av al-Qaida-truslene rettet mot den svenske tegneren Lars Vilks. Journalisten, Kim Bredesen, gjennomgår norske mediers videreformidling av en nyhetsmelding fra Associtated Press. Den opprinnelige meldingen fra AP Kairo presiserte at al-Qaida-talsmannen “Abu Omar al-Baghdadi” ble regnet for å være et dekknavn for å gi legitimitet til al-Qaida i Irak. Denne terrorgruppen bruker ofte “al-Baghdadi” som navnet på sin talsmann, for å gi inntrykk av at terroristene er en irakisk “motstandsbevegelse,” mente amerikanske myndigheter. Informasjonsbiten om al-Baghdadis status ble utelatt av mange norske medier. Dermed ble ikke publikum opplyst om at han var en fiktiv person.Journalisten i Le Monde Diplomatique gjør forsøk på å belyse hvordan et lydbåndopptak på en islamistnettside brukt av terrorister i Irak ender opp med å bli en global nyhetssak. Men samtidig antyder han et dypere komplott:
“Hvis al-Baghdadi i verste fall er resultat av en såkalt 'psy-op', et forsøk fra utenlandsk etterretning på skape grobunn for frykt i en befolkning, stiller antagelig norsk presse svakt. Faktisk er det allerede noen som har hevdet at dette var tilfellet med truslene mot Vilks. I nettmagasinet Counterpunch hevdet nylig skribenten Kristoffer Larsson at truslene mot Vilks stammer ene og alene fra The Search for International Terrorist Entities (SITE) Institute. Ifølge Larsson er dette et institutt som bedriver sionistisk propaganda.”
Det finnes organisasjoner og grupperinger som jobber for å skape bevissthet om terrortrusler blant politikere og befolkningen for øvrig. SITE er en slik organisasjon. SITE holder øye med islamistiske nettsider og oversetter ulike budskap som blir postet der. Denne informasjonen tilbys abonnenter på SITEs tjenester. Abonnentene kan være alt i fra offentlige instanser, mediehus eller private organisasjoner.
Et annet, mer kjent eksempel på en slik organisasjon er MEMRI, basert i Washington D.C. Organisasjonen ble stiftet av en person med bakgrunn i fra israelsk etterretningstjeneste. MEMRI overvåker og oversetter islamistiske nyhetskanaler. De sprer pressemeldinger om det som Hamas, Hizbollah og al-Qaida publiserer. Man vil med andre ord ikke finne stoff om jødisk ekstremisme på MEMRIs nettsider. Man vil ikke bli presentert lydbåndopptak av jødiske rabbinere som forklarer hvorfor det er galt å adoptere ikkejødiske barn, heller ikke vil man lese nyhetsmeldinger når palestinske barn blir skutt av israelske “skarpskyttere.” Det betyr naturligvis ikke at MEMRIs arbeid er verdiløst.
I boken Against All Emenies beskriver Clintons tidligere sikkerhetsrådgiver Richard Clarke hvordan slike private institusjoner og organisasjoner i USA var i stand til å frembringe mer dyptpløyende etterretningsinformasjon enn det offentlige FBI greide. Disse organisasjonene gjør nytte for seg, men det betyr selvsagt ikke at de er upartiske. Artikkelen om truslene mot Lars Vilks i Le Monde Diplomatique hadde imidlertid en videre agenda enn å påpeke dette. I innledningen til artikkelen står det:
“[Drapstrusselen] skulle være en straff for at Vilks hadde tegnet en karikatur av profeten Muhammed, avbildet som hund. Dermed var det duket for en ny runde med diskusjoner i beste sendetid om karikaturtegning, ytringsfrihet og religiøs ekstremisme. Igjen var søkelyset rettet mot Vestens demokratiske verdier kontra islams selvhøytidelighet og intoleranse. Og dette var antagelig det vesentlige ved saken.”
Med andre ord var søkelyset mot Vestens fiender “det vesentlige ved saken.”
Jeg skrev også om truslene mot Lars Vilks i fjor, her på denne nettsiden. Det ble lovet belønning for hans henrettelse, med bonus for å slakte han som et lam. Etter å ha lest artikkelen i Le Monde Diplomatique måtte jeg naturligvis spørre meg: Hadde jeg latt meg bruke av et sionistisk propagandabyrå? Det vises i Le Monde Diplomatique til en artikkel fra nettstedet Counterpunch. Journalisten lar det henge i luften om det som skrives der kan være sant. Vel, er det sant, det som Kristoffer Larsson skrev i Counterpunch, at truslene mot Vilks stammet fra én og samme kilde, The Search for International Terrorist Entities Institute?
Dersom SITE var den eneste kilden til nyhetsmeldingen om al-Qaida-trusselen mot Vilks, ville man forvente at den engelske teksten i engelskspråklige aviser og nyhetsbyråer alle var hentet fra SITEs oversettelse. Men jeg fant raskt ut at det var flere forskjellige oversettelser fra arabisk til engelsk. Dette antydet at ulike nyhetsredaksjoner hadde hatt tilgang lydbåndopptaket på arabisk. Hvordan hadde de fått tak i dette lydbåndopptaket? Fant de opptaket på nettsiden for islamister, eller hadde de blitt tilbudt det fra SITE, slik Counterpunch skriver?
Le Monde Diplomatique omtalte nyhetsmeldingen fra Associated Press. Jeg var for min del interessert i å se hvordan nyhetsmeldingen fra Reuters kom i sirkulasjon. Meldingen fra Reuters var skrevet av kontoret i Stockholm i samarbeid med kontoret i Dubai. Jeg tok kontakt med begge journalistene som var oppført som forfattere. De sa til meg at kontoret i Dubai hadde oppdaget og oversatt lydbåndopptaket. Jeg ringte kontoret i Dubai og spurte hvordan de ble gjort oppmerksom på al-Qaida truslene mot Vilks. Vedkommende jeg snakket med sa at Reuters Dubai overvåket disse nettstedene selv, og de hadde funnet lydbåndopptaket på ett av disse.
Reuters i Dubai sa at lydbåndopptaket med trusselen mot Vilks hadde blitt lagt ut en kort stund – et par timer – og deretter hadde blitt slettet, noe som pleier å være vanlig praksis for al-Qaida i Irak. Spredningen av slike opptak skjer som regel slik: De som er medlemmer av nettforaene laster ned lydbåndopptaket til sine datamaskiner, og videreformidler det senere til andre nettsteder for islamister. Noen uker senere fant jeg for øvrig en versjon av truslene fra “al-Baghdadi” på YouTube.
Kristoffer Larsson i Counterpunch skrev:
“To måneder etter publiseringen har saken gått i glemmeboken. Men det som har blitt klart er at for første gang har angivelige drapstrusler fra al-Qaida gjennom et sionistisk institutt i Amerika funnet veien til [Sverige] kjent for sin fredelige holdning og solidaritet med de undertrykte, med det resultat at det har blitt skapt frykt for muslimsk fundamentalisme som vi nå har blitt fortalt lever i vår midte.”
Dette er ikke sant, men det er mange lesere av Counterpunch og Le Monde Diplomatique Norden som nå antar at det er sant. De går kanskje rundt og tror at det er sionister som har forfalsket drapstruslene mot en svensk kunstner. Hvem har ansvaret for det?
OBS: Jeg sendte e-post til Lars Vilks om denne saken, men fikk ikke svar.
