McCain undervurderer Amerikas storhet
Under forrige ukes verdidebatt med pastor Rick Warren ved Saddleback Church i California gjentok den republikanske presidentkandidaten John McCain at han mener USA var “grunnlagt på jødisk-kristne verdier.” Som en begrunnelse for hans iver for demokratispredning sa McCain at det var “våre kristne prinsipper som dikterer” at vi må jobbe for at alle mennesker i verden skulle kunne leve fri fra undertrykkelse. Under sitt forsvar av Georgia, sa McCain at det var viktig å forsvare Georgia som “et av de første landene til å ta til seg kristendommen som sin offisielle religion.”
Det kan virke som om McCains forkjærlighet for kristendommen stanger mot USAs sekulære prinsipper. I fjor oppstod det en aldri så liten skandale etter at McCain ble intervjuet av nettstedet Beliefnet. Han sa at “jeg må nok si meg enig i at [den amerikanske] Konstitusjonen etablerer USA som en kristen nasjon.” Senere modererte han utsagnet med å si at USA var grunnlagt på “jødisk-kristne verdier, som grunnlovsfedrene oversatte til det som i praksis er menneskeverd og menneskerettigheter.”
Men sitatene fra Saddleback tyder på at McCain fortsatt anser USA som en kristen nasjon, og at han til og med bruker kristendom som et argument i hans utenrikspolitiske håndtering av Georgia-konflikten. McCain appellerer til en slags kristen solidaritet med Georgia. Dersom McCain blir president kan denne ordbruken på sikt bidra til å undergrave hele hans forsøk på å skape et tettere samarbeid mellom verdens demokratier.
For det første er også Russland, Georgias nemesis, et av de første landene i verden til å ta til seg kristendommen som sin offisielle religion. Hva godt har kommet ut av det? Har den russisk-ortodokse kirke bidratt til å gjøre Russland mindre autoritært eller mindre militaristisk? For det andre er det motbydelig å skulle argumentere for kristen solidaritet mellom stater. Det er realpolitisk – egoistisk. Tanken er helt i tråd med Samuel Huntingtons spådom om at fremtiden kommer til å være preget av “krig” mellom sivilisasjoner.
Jeg har hatt sansen for McCain nettopp som følge av at han bryter med denne tanken: Han har vektlagt at frihet er en universell lengsel. Han ser for seg ikkevestlige stater som Japan, India og Brasil som viktige medlemmer i et fremtidig Forbund av demokratier. Han har sagt at han ønsker å sparke ut autoritære Russland fra G8 og i stedet inkludere demokratiske Brasil og India. Alle antydninger om kristen solidaritet vil undergrave slike forsøk, for ikke å snakke om hvilke negative følger det vil få for krigen mot terror: De som hevder USAs demokratispredning er et skjult korstog vil kunne ta McCains utsagn til inntekt for sin konspirasjonsteori.
For det tredje er McCains tolkning av den amerikanske Konstitusjonen historisk feil. Det står ingen ting om kristendom i konstitusjonen. I stedet for å fremheve at USAs storhet ligger i at den amerikanske staten er frigjort i fra religion og én bestemt etnisitet, saboterer McCain det mangfoldige bildet av Amerika. Hva var fordelene med å etablere et ugjennomtrengelig skille mellom religion og stat? Jo, alle borgere slapp statlig innblanding i deres livssyn; Etiske føringer fra “Gud” ble ignorert; All lovgivning måtte begrunnes rasjonelt og ikke med basis i “hellige” bøker eller såkalte profeter; Staten fikk ikke lov til å favorisere visse trossamfunn over andre; Staten sparte økonomiske utgifter til trossamfunn; Den politiske innflytelsen til overtroiske sekter som ikke spredde kunnskap, men som i stedet forfektet falske påstander om universet, engler, guder og mirakler ble så og si annullert over natten.
Logikken i avsnittet over lar seg også overføre til etnisitet. Amerika ble etablert av utvandrere av forskjellig nasjonalitet. De flyktet fra et kontinent hvor etnisk rene samfunn var idealet, noe som hadde kastet Europa inn i krig etter krig. USA har ikke noe mål om kulturell ensartethet. Det finnes ingen amerikansk “kulturkanon.” For de som flytter til USA holder det å lære seg språket, respektere andres frihet, jobbe hardt og være lovlydig. Hva slags kulturelle preferanser man foretrekker forblir en privatsak. Stater etablert med basis i én etnisitet – slik som for eksempel nasjonalstater – skaper på sin side en rekke problemer: Minoriteter utsettes for krav om kulturell assimilering; Proteksjonisme og mistenksomhet legger hindringer for samarbeid med nabostater med en rivaliserende etnisk sammensetning; Integrasjon av innvandrere blir gjort unødig vanskelig; Venstre- og høyrepopulister kan alltid spille på nasjonalisme for å styrke sin oppslutning.
Er det ikke mer sannsynlig at konflikten i Kaukasus bunner i at Georgia har skapt en stat som representerer det motsatte av USA? Georgia er et ferskt demokrati, men landet har de siste årene blitt forbundet med en sterk nasjonalisme. Denne nasjonalismen er en form for prinsippløs stammelojalitet. Dersom en stat er nøytral hva gjelder kultur og tro, oppstår det sjelden separatisme. Unntaket er når separatistene nettopp ønsker seg en ny, religiøs stat eller en ny, etnisk ren stat. Den beste garantien for et fritt samfunn er derfor en stat som er nøytral hva gjelder kultur og religion.
En slikt sekulær og kulturløs stat får selvsagt ingen ting å si for den reelt, levende kulturen og åndeligheten som borgerne dyrker. Saddleback Church er i så måte et levende bevis på at religiøsiteten blomstrer utmerket i sekulære samfunn. Uten én eneste dollar i økonomisk støtte fra staten har kirken vokst fra å være en liten sekt grunnlagt av 25-åringen Rick Warren i 1979, til å bli et megakompleks med over 20.000 medlemmer i 2008. McCain fridde til Warrens menighet ved å fremstille USA som en kristen nasjon. I prosessen kan han ha svekket sin internasjonal stilling, gitt ammunisjon til de som ser USA som en sjåvinistisk korsfarerstat og åpnet opp for at Obama i sin landsmøtetale førstkommende torsdag kan fremstå som det mangfoldige USAs sanne representant.
Les også Staten trenger ingen kultur.
