Obama snur i forhold til troppeoppbygningen
Mandag skrev den demokratiske presidentkandidaten Barack Obama et innlegg i New York Times: “I de siste 18 månedene etter at president Bush startet troppeoppbygningen, har våre tropper redusert volden på heroisk vis. De nye taktikkene har skapt sikkerhet for den irakiske befolkningen, og sunnigrupper har støtt al-Qaida fra seg – noe som har redusert al-Qaida betraktelig.” Påfallende i innlegget var Obama ikke med ett ord nevnte at han var en sterk motstander av troppeoppbygningen. Hvorfor ble dette utelatt?
Den 14. januar 2007, mens troppeoppbygningen ble debattert, sa Obama at man ikke kunne “tre en militær løsning ned over det som faktisk har blitt en borgerkrig.” Denne innsikten måtte man akseptere, mente Obama “Vi kan sende 15.000 flere soldater, 20.000 flere soldater, 30.000 flere soldater... Jeg kjenner ingen eksperter på regionen eller militæroffiserer som jeg har snakket med på tomannshånd som tror dette kommer til å gi utslag på bakken.”
Obamas plan for Irak var den stikk motsatte av en troppeoppbygning for å tette sikkerhetsvakuumet: “Bare ved å trekke troppene ut kan vi få irakerne til å samles politisk og ta ansvar for sitt eget lands sikkerhet,” sa han i det samme intervjuet. Men nå som troppeoppbygningen til McCain og de nykonservative viser seg å være en suksess, må han skrinlegge sin motstand. I sin store utenrikpolitiske tale i Washington D.C: i går sa Obama: “Alle amerikanere ser positivt på resultatet av troppeoppbygningen.”
Men samtidig kritiserte Obama “vår nåværende strategi.” Det må han nødvendigvis gjøre, ettersom han fortsatt argumenterer for å “avslutte krigen i Irak” i løpet av 16 måneder. Det er naturligvis uhyre komplisert for Obama å anerkjenne at troppeoppbygningen har tettet sikkerhetsvakuumet samtidig som han argumenterer for en tilbaketrekning. Obama la derfor til at prisen hadde vært høy for amerikanske skattebetalere. Irakiske politikere hadde ikke gjort nødvendig fremskritt. Obama mente at “vår nåværende strategi” også forverret situasjonen i Afghanistan og styrket al-Qaida i Pakistan.
Obamas linje frem til mandag denne uken var at intervensjonen i Irak var meningsløs og at den flyttet fokus fra den virkelige krigen i Afghanistan. Men når han nå kritiserer “vår nåværende strategi” – og henviser til både Irak, Afghanistan og Pakistan – skaper det problemer for han. Det var økningen av amerikanske soldater i Irak som skapte fremgangen, noe Obama var motstander av. Kanskje flere soldater også ville ledet til fremgang i Afghanistan? Den republikanske presidentkandidaten McCain ser ut til å mene dette. Han ønsker å overføre de dyrekjøpte lærdommene fra felttoget i Irak til kampen mot Taliban.
Det er verdt å merke seg at Obama i gårsdagens tale i Washington D.C. ikke satte noe krav om at demokratiet i Irak må være sikret før en amerikansk tilbaketrekning. Obama sa: “Virkelig suksess i Irak vil skje når vi overlater Irak til en regjering som tar ansvar for fremtiden – en regjering som forhindrer sekteriske konflikter, og sikrer at al-Qaida ikke blomstrer igjen.” Ikke et ord om demokrati i Irak.
Demokrati har hele tiden vært et sentralt argument i president Bush’ forsvar for Irak-krigen. Han fokuserte på dette i talen om rikets tilstand i 2004, og nevnte det senest i mai i år, hvor Bush sa: “Suksess vil være oppnådd når Irak er et selvstendig demokrati som regjerer effektivt på vegne av dets folk.” John McCain ser også på demokrati i Irak som et suksesskriterium, noe han spesifiserte i sin store utenrikspolitiske tale i mars: “Suksess i Irak og Afghanistan er etableringen av fredelige, stabile, demokratiske stater som ikke utgjør noen trussel mot sine naboer, og som bidrar i kampen mot terroristene.”
I ukene som kommer skal Obama reise til Midtøsten, hvor han blant annet skal besøke Irak. Kanskje han der vil komme på andre tanker? Det hadde vært et fremskritt om han kunne ytre noen ord av støtte til den irakiske regjeringen. Selv om Obama ikke anerkjenner det, så har al-Malaki-regjeringen hatt betydelig suksess med sine fremstøt mot sjiamilitser i både Basra og Baghdad. En rekke irakiske soldater har ofret sine liv i kampene. Når Obama først er i stand til å anerkjenne troppeoppbygningens suksess, vil han kanskje også kunne se verdien av å bistå den demokratisk valgte regjeringen i Irak. Fremskrittene i Irak er skjøre. De irakiske demokratene trenger all den støtte de kan få.
Oppdatering 27.07.2008: Obama sier han fortsatt er motstander av troppeoppbygningen. Forandring vi kan tro på: Forandringen av Obama. Noen sitater fra demokratene i Irak.