Blir Iran utsatt for forskjellsbehandling?
Det finnes mange land i verden som har kjernekraftverk. Sverige og Brasil er to av de. Brasil driver også med anrikning av uran. Både Brasil og Iran sier de kun anriker uran for fredelige formål. Men hva er grunnen til at Det internasjonale atomenergibyrået henger seg slik opp i Irans virksomhet og ikke Brasils? Hvorfor sender ikke atomenergibyrået inspektører til Brasil? Og hvorfor fryser ikke vestlige land kontoene til brasilianske banker og politikere? Hvorfor behandler verdenssamfunnet Brasil og Iran så forskjellig?
Brasil er et demokrati. Brasil finansierer ikke terroristorganisasjoner. Brasil truer ikke med å utslette andre stater i regionen. Brasil samarbeider fullt og helt med atomenergibyrået og verdenssamfunnet. Iran, derimot, er et prestediktatur. Forvaltning og lovgivning i Iran er pålagt å være i samsvar med noen regler som ble diktet opp for hundrevis av år siden, den såkalte sharia, “Guds lov.” Ayatolla Ali Khamenei er Irans ubestridte leder. Han leder Vokterrådet. Dette rådet er sammensatt av seks mannlige prester som ayatollaen selv har valgt ut, pluss seks mannlige jurister utpekt av justisministeren. Og hvem bestemmer hvem som blir justisminister i Iran? Ayatolla Khamenei. Alle presidentkandidater og parlamentsmedlemmer må godkjennes av Vokterrådet. Ved presidentvalget i 2005 ble bare seks av 1.014 kandidater godkjent. Mahmoud Ahmadinejad var prestenes foretrukne kandidat. Han vant valget.
Prestediktaturet finansierer terrorisme. Iran støtter Hizbollah i Libanon, Islamsk Jihad i Israel og sjia-militser i Irak. Det britiske forsvaret fortalte denne uken til The Observer at Iran bistår Taliban militært i Afghanistan. Iran stod bak terroraksjonen mot et jødisk senter i Buenos Aires i 1994. Hundre mennesker døde, alle sivile. En av hovedmennene bak aksjonen var Hizbollah-lederen Imad Mugniyah. Han ble tiltalt for aksjonen i Argentina, men han kom seg tilbake til Midtøsten, hvor han rakk å gjennomføre flere terroraksjoner på oppdrag for Hizbollah og Iran. Mugniyah ble drept i et attentat i februar i år. Gjett hvem som var til stede på begravelsen til denne massemorderen? Irans utenriksminister Manouchehr Mottaki! Men de iranske prestene har også stått bak en aksjon i Norge. Aschehoug utga Salman Rushdies roman Sataniske Vers. Forlagsredaktør William Nygaard ble skutt i ryggen av iranske agenter i Oslo i 1993. Nygaard overlevde. Det var den daværende ayatolla Khomeini som ga ordre om at de som trykket boka måtte drepes.
Det internasjonale atomenergibyrået publiserte 22. februar i år en rapport [PDF] hvor det kom frem at Iran har gjennomført en serie forsøk på bruk av Polonium-210, et materiale som brukes for å utvikle atomvåpen. Iran har også fortsatt sin anrikning av uran. Utenriksansvarlig for Den europeiske union, Javier Solana, overleverte i forrige uke et tilbud om at Iran skulle få kjøpe alt det de trengte av anriket uran i fra Russland mot at de stoppet sitt eget anrikningsprogram. Denne avtalepakken ville sikret at Iran fikk nok uran for sine atomkraftverk, og det ville ha forhindret prestediktaturet fra å skaffe seg atomvåpen – om Iran skrinla sin egen anrikning. Iran takket nei. Irans ledere insisterte samtidig på at de ikke jakter på atomvåpen. Verdenssamfunnet stoler ikke på Iran.
Da Ayatolla Khamenei tidligere denne måneden gjentok sin forsikring om at Iran bare ønsket atomkraft, ikke atomvåpen, la han samtidig til at det hadde vært uheldig om terrorister en dag skulle få tak i en atombombe. “Før eller siden vil internasjonale terrorister få lagt sine hender på atomvåpen og da vil sikkerheten til Verdensarrogansen [Vesten] og alle andre nasjoner bli smadret.” Khameneis advarsel hørtes litt tvetydig ut. Den kom tross alt fra lederen av et regime som har beordret og finansiert terroraksjoner verden rundt, fra Argentina via Norge til Afghanistan. Var det en advarsel, eller en ønskedrøm?
Les flere tekster om Iran.