Problemene tårner seg opp for Obama
Den demokratiske presidentkandidaten Barack Obama har i over et halvt år hatt muligheten til å legge forholdet til sin krakilske, antiamerikanske og rasistiske pastor bak seg, men hver gang har han feiget unna et oppgjør.
“Jeg kan ikke støte han fra meg, like lite som jeg kan støte fra meg min hvite bestemor, som ofret mye for å oppdra meg, en kvinne som elsker meg høyt, men en kvinne som en gang innrømmet at hun fryktet sorte menn som passerte henne på fortauet, og som ved flere anledninger kom med rasistiske eller diskriminerende utsagn som fikk meg til å skjemmes.”
Dette sa Obama i sin tale i Philadelphia. Hans tolerante innstilling til intolerante personer gjorde inntrykk på enkelte av tilhørerne. Men et par uker senere måtte Obama likevel støte pastoren fra seg. Toleransen var med ett forduftet. Dette skjedde etter at pastor Wright hadde benyttet muligheten til å stå frem foran hele det amerikanske folk i et todagers mediejippo i Washington D.C. I stedet for å trekke tilbake sine avsindige anklager, forsterket Wright de. Han mener bombingen av Hiroshima og Nagasaki under Andre verdenskrig var “terrorisme,” han hevder det “hvite” maktapparatet i USA plantet HIV-viruset i et forsøk på “folkemord av den sorte befolkningen.”
Obama tok ikke opp et eneste konkret utsagn fra Wright i sin A more perfect union-tale i Philadelphia. Selv ikke etter den siste utblåsningen til Wright har Obama kommentert de kontroversielle standpunktene til pastoren. Han sier bare at han er “sjokkert.” Dette er “ikke hva Amerika trenger.” Den unnvikende stilen har gjort det vanskelig for amerikanske velgere å vite hvilke deler av Wrights budskap som Obama faktisk deler. (Det er åpenbart mange politiske standpunkter de deler, ettersom Obama i tyve år har vært aktiv medlem av Wrights kirke, og pastoren får rosende omtale i Obamas bøker.)
Det som er mest skadelig for Obama er Wrights gjennomgående nedlatende syn på “hvite” amerikanere. “Hvorfor er det så mange som hater Obama?” spurte Wright i en av sine prekner. Jo, han passer ikke inn i suksessmodellen, mente Wright:
“Han er ikke hvit. Han er ikke rik. Han er ikke privilegert… Men Hillary passer modellen. Hun har ikke opplevd å bli oversett av en taxisjåfør på grunn av hudfargen din, hun har aldri vært nødt til å bekymre seg over å bli stoppet av politiet på motorveien fordi hun var sort, hun vokste ikke opp hos en alenemor, men det gjorde Barack. Barack vet hvordan det er å vokse opp i et land og en kultur som er kontrollert av rike, hvite mennesker.”
Massakren den 11. september 2001, da arabiske fanatikere kapret fire fly og drepte tre tusen sivile mennesker, omtaler Wright som
“et bevis på at fargede mennesker ikke har blitt borte fra jordas overflate eller forsvunnet mens den Store Hvite Vesten har fortsatt sin ignorering av sorte menneskers bekymringer.”
Nei, 11. septemberangrepet viste oss at Gud fordømmer USA sa Wright. Det forstemmende i denne holdningen er ikke bare at Wright tolker 11. september som et rasistisk angrep mot “hvite” USA, men at han går langt i å si at terroren var rett og rimelig, i tråd med hva man må forvente fra Wrights egen “Gud.”
Det burde være lett å avvise vrangforestillingene til Wright. Hva gjelder 11. septemberangrepet er det bare vise til Osama bin Ladens egen fatwa fra 1996 om at det er en religiøs plikt for muslimer å drepe sivile amerikanere. Det er en oppfordring til folkemord, en forvarsel om 11. septemberangrepet. Hva gjelder avslutningen av Andre verdenskrig må Obama ta stilling til president Trumans valg om å bruke atomvåpen for å forhindre enda større tap av liv ved en amerikansk landinvasjon av Japan. Var det en rett avgjørelse? Så hvorfor har ikke Obama slått tilbake mot galskapen til sin pastor?
Jeg tror ikke årsaken til Obamas taushet er at han deler Wrights kontroversielle standpunkter. Jeg tror det er fordi Obama mangler en prinsipiell forståelse av nødvendigheten av å bekjempe tyranni. Han har ikke tenkt igjennom i hvilke tilfeller vi er nødt til å konfrontere tyranniske bevegelser og diktatoriske stater. Obama foretrekker dialog. Han refererer til kristendommens bud om at vi må “elske hverandre.” Denne innstillingen kom klart til syne i hans tale i Philadelphia. Han hørtes ut som en hvilken som helst sosialantropolog. Vi må møte frustrasjonen og sinnet til “hvite” og “sorte” amerikanere med gjensidig forståelse, mente han. Det er som om han mener alle former for hat har en legitim årsak. Dersom vi retter fokus på “røttene” til hatet, vil hatet forsvinne, synes å være hans holdning.
Obama skulle naturligvis ha foretrukket å bruke tid og krefter i valgkampen på det han mener er de viktigste sakene: Helse, utdanning og økonomi. Han mener at verdikonflikter er underordnet økonomisk urettferdighet, noe som også kom frem i hans noe klumsete forklaring på holdningene man finner i small-town America. Obama ønsker ikke å svare konkret på Wrights mange utblåsninger. Han håper at kontroversen skal blåse over av seg selv. Men gang på gang har det vist seg at hans forhold til Wright ikke lar seg feie under teppet. Det skaper tvert i mot bare større og større problemer for Obama. Kan det være et eller annet som Obama ikke har forstått? Er verdier viktigere for amerikanerne enn det Obama tror?
Det å la være å ta stilling er også et valg. Det kan få skjebnesvangre følger for Obama.
Les også: Obamas strategi – en oppskrift på folkemord i Irak. En tekst om Obama og religion. Relatert om small town America: Thomas Franks forklaringsmodell skaper en skinndebatt hvor man verken anerkjenner eller argumenterer imot standpunktene til ens politiske motstandere.
Oppdaterting 01.06.2008: Obama melder seg ut av kirken til pastor Wright.
