Obamas pastor hetset drapsoffer
Martine Vik Magnussen var norsk student i London, populær blant sine venner. Etter en eksamensfest ble hun funnet drept i kjelleren til boligkomplekset der en arabisk medstudent bodde. Martines “venn” Farouk Abdulhak flyktet fra London samme morgen. Han reiste til Jemen: Før han satte seg på flyet sørget han for å slette sin profil på internettstedet Facebook. (Vi har skapt en verdensorden hvor respekt for nasjonal suverenitet gjør det mulig å leve fritt i et land som Jemen, på tross av at du er ettersøkt i Storbritannia. Landegrensene reddet skinnet til Abdulhak.)
Med jevne mellomrom rettes det kritikk mot norske medier for måten de dekker kriminalsaker på. Denne kritikken kommer særlig til syne dersom ofrene var norske og befant seg i utlandet da de ble drept, slik som var tilfellet både med Martine Vik Magnussen og Carsten Thomassen. Selvsagt er det sunt med debatt om proporsjonene av slike medieføljetonger. Hver dag omkommer det titusener av mennesker i andre situasjoner, verden over. Men heldigvis hører det med til sjeldenhetene at noen hetser ofrene ved å antyde at de selv hadde skyld i sin død gjennom en uansvarlig oppførsel. Jeg kan heller ikke huske å ha lest noen hevde at den norske mediedekningen er skjev som følge av at norske ofre som regel er “hvite,” og at oppslagene derfor skulle innebære en form for rasistisk favorisering.
Den amerikanske tenåringsjenta Natalee Holloway forsvant i 2005 under en klassetur til den karibiske øyen Aruba. Hun feiret avslutningen av high school. Familien hennes i Alabama engasjerte seg sterkt i hennes forsvinning. Saken fikk stor medieomtale i USA. I likhet med hennes klassekamerater hadde Holloway festet mye på turen. Alt tyder på at hun hadde hatt det gøy inntil hun forsvant. Myndighetene på Arbua antar nå at Holloway ble drept. Likevel har det blitt rettet kritikk mot hennes oppførsel, blant annet fra en viss pastor i USA.
Holloway hadde oppført seg løsaktig, mente denne religiøse lederen. Og dessuten: Oppmerksomheten rundt Holloways forsvinning skyldes det faktum at hun var “hvit,” mens “sorte kvinner daglig blir voldtatt i Darfur, Sudan, Kongo og Afrika sør for Sahara, uten at det kommer frem i nyhetene.”
Disse ordene tilhørte Barack Obamas pastor Jeremiah A. Wright, og de er hentet fra en artikkel han skrev i sitt menighetsblad Trumpet i 2005. Dette var for øvrig den samme artikkelen hvor Wright mente at religiøse terroristers massakre av tre tusen mennesker den 11. september 2001 var en viktig vekker for “den Hvite Vesten,” en påminning av at det fantes mørkhudede mennesker, mennesker som i følge Wright hadde blitt ignorert av USA altfor lenge. “Gud fordømmer USA” sa Wright i sin første preken etter angrepet. I hans øyne fikk USA som fortjent for en “imperialistisk” utenrikspolitikk som hans “Gud” fordømte.
Vi ønsker naturligvis alle at de vi er glade i tar sine forholdsregler når de er ute og reiser, eller når de er på fest. Men hva skal vi si om religiøse moralister som stempler kvinner som har blitt drept nattestid som luddere, som om de selv skulle ha skyld i sin skjebne? Logikken til Wright er at om du er glad i å flørte og vet å ha det gøy ved å drikke, må du regne med i å bli utsatt for overgrep og i verste fall bli drept. Dette er grovt, særlig når man i samme slengen antyder at medieoppmerksomheten i etterkant av tragedien skyldes offerets hudfarge. Obamas eks-pastor står for holdninger som er både kvinnefiendtlige og nedlatende overfor mennesker med en annen hudfarge enn han selv.