Er Demokratenes utenrikspolitikk konservativ?
Det er mye som kan sies om norske krigsmotstandere, men man kan ikke beskylde de for å spille på nasjonalisme i sin kritikk av norsk tilstedeværelse i Afghanistan. Jeg har ennå til gode å lese om sentrale medlemmer av Sosialistisk Venstreparti som sier at vi i stedet for å bruke penger på oppbyggingen av det afghanske samfunnet, heller burde ha brukt pengene her hjemme i Norge. Et argument av denne typen har tradisjonelt vært et slags varemerke for de høyrepopulistiske delene av Fremskrittspartiet, slik som da FrP krevde stopp i norske utbetalinger til FNs vaksineprogram inntil alle norske barn hadde fått gratis prevenar-vaksine. (En slik vaksine i Norge hadde maks reddet fem barn hvert år, mens det internasjonale programmet redder 2 millioner barn årlig.) Denne form for argumentasjon er sjåvinistisk og står i strid med venstresidens internasjonalistiske arv. Desto mer bekymringsverdig er det at den amerikanske presidentkandidaten Barack Obama nå tar en slik argumentasjon i bruk for å sanke flere stemmer. Som jeg har omtalt tidligere kan det se ut som om demokratene Obama og Clinton i ferd med å etablere en realpolitisk, og til dels isolasjonistisk, utenrikspolitisk plattform.
I et intervju med Wolf Blitzer på CNN i forrige uke sa Obama at det var feil av USA å bruke 200 milliarder dollar på å drive nasjonsbygging i andre land i stedet for å bruke pengene hjemme i Amerika. USA har i dag store utgifter i forbindelse med gjenoppbyggingen av Kosovo, Afghanistan og Irak. Tidligere under kampanjen har Obama truet med å si opp den nordamerikanske frihandelsavtalen Nafta for å beskytte amerikanske industriarbeidsplasser (hans rådgiver Austan D. Goolsbee ble umiddelbart kontaktet av kanadiske myndigheter: Goolsbee hevdet overfor kanadierne om at det hele bare var posisjonering fra Obamas side.) Obama kom også med et løfte om å trekke alle amerikanske soldater ut av Irak i løpet av 2009 (eks-rådgiver Samantha Power måtte rykke ut i et forsøk på å dysse ned denne planen, en plan som etter all sannsynlighet hadde kastet Irak ut i en borgerkrig)
Jeg tviler ikke på at slike argumenter kan skaffe Obama flere velgere. Utspill som dette har i hvert fall ledet enkelte isolasjonister i det republikanske partiet til å offentlig erklære sin støtte for Obama. Han er det mest konservative valget, ikke McCain, mener de. Obama kan bli en god president fordi han har karakterstyrke og ønsker å trekke USA ut av Irak. Republikaneren Andrew J. Bacevich skrev om dette i Pat Buchanans tidsskrift The American Conservative. Denne fløyen av republikanere var imot frigjøringen av Irak fra begynnelsen av. Bacevich mener at et endelig oppgjør med den “mislykkede” Irak-krigen vil være til de konservatives fordel. USA bør konsentrere seg om seg selv. Obama er derfor hans valg. Den liberale venstresiden i Europa og USA bør spørre seg om Obama som president vil være villig til å gjøre det som trengs for å sikre at Irak forblir en demokratisk og multietnisk stat.
Obamas stadig mer isolasjonistiske valgløfter skuffer de av oss som håpet at han kunne bli en radikal kandidat med kraft til å bekjempe fattigdom i det amerikanske samfunnet samtidig som at han holdt fast på demokrati og frihet som de viktigste prinsippene for amerikansk utenrikspolitikk. Men nå ser vi hvordan hans prinsippløse utenrikspolitikk faktisk er knyttet til hans vilje til å spille på nasjonalsjåvinistiske strenger. Budskapet til velgerne er: La oss konsentrere oss om oss selv… Hvorfor bruke penger på å bygge opp andre land, når vi kan anvende pengene her i USA… Frihandel er vel og bra, så lenge vi får solgt våre varer i utlandet, men taper vi i konkurransen må vi sette foten ned… Hvorfor skal vi ofre amerikanske soldaters liv i kamp for andre menneskers frihet?
Det såkalte nasjonalvenstre her hjemme i Norge har ikke gått så langt som Obama, men de kan noen ganger fremføre liknende argumenter: Det nytter ikke å tre demokrati ned over hodene på andre lands folk, sier noen. Menneskerettigheter er vestlige verdier med begrenset eksportverdi, mener andre. Et felles europeisk arbeidsmarked vil true norske arbeidsplasser, osv. I realiteten vil man med en slik innstilling vanskelig kunne skape verken fred, frihet eller velstand i verden. Frihandel og globalisering er en vesentlig forklaring på den globale velstandsøkningen de siste tyve årene. Historisk var det markedsøkonomien som gjorde at industriarbeidsplassene oppstod til å begynne med. Kapitalismen skapte arbeiderklassen. Ved å overlate andre samfunn til sin egen elendighet, kan man kanskje innbille seg at man har sikret seg selv mot store utgifter til militæret og bistand. Men samfunn i anarki risikerer å havne i hendene på fascister. Ønsker vi én gang til å “våkne opp” ved å se kaprede passasjerfly bli styrtet inn i høyhus? Er det ikke i venstresidens ånd å kreve mer internasjonalt engasjement, ikke mindre?