havard simensen

Det er mye som kan sies om norske krigsmotstandere, men man kan ikke beskylde de for å spille på nasjonalisme i sin kritikk av norsk tilstedeværelse i Afghanistan. Jeg har ennå til gode å lese om sentrale medlemmer av Sosialistisk Venstreparti som sier at vi i stedet for å bruke penger på oppbyggingen av det afghanske samfunnet, heller burde ha brukt pengene her hjemme i Norge. Et argument av denne typen har tradisjonelt vært et slags varemerke for de høyrepopulistiske delene av Fremskrittspartiet, slik som da FrP krevde stopp i norske utbetalinger til FNs vaksineprogram inntil alle norske barn hadde fått gratis prevenar-vaksine. (En slik vaksine i Norge hadde maks reddet fem barn hvert år, mens det internasjonale programmet redder 2 millioner barn årlig.) Denne form for argumentasjon er sjåvinistisk og står i strid med venstresidens internasjonalistiske arv. Desto mer bekymringsverdig er det at den amerikanske presidentkandidaten Barack Obama nå tar en slik argumentasjon i bruk for å sanke flere stemmer. Som jeg har omtalt tidligere kan det se ut som om demokratene Obama og Clinton i ferd med å etablere en realpolitisk, og til dels isolasjonistisk, utenrikspolitisk plattform.

I et intervju med Wolf Blitzer på CNN i forrige uke sa Obama at det var feil av USA å bruke 200 milliarder dollar på å drive nasjonsbygging i andre land i stedet for å bruke pengene hjemme i Amerika. USA har i dag store utgifter i forbindelse med gjenoppbyggingen av Kosovo, Afghanistan og Irak. Tidligere under kampanjen har Obama truet med å si opp den nordamerikanske frihandelsavtalen Nafta for å beskytte amerikanske industriarbeidsplasser (hans rådgiver Austan D. Goolsbee ble umiddelbart kontaktet av kanadiske myndigheter: Goolsbee hevdet overfor kanadierne om at det hele bare var posisjonering fra Obamas side.) Obama kom også med et løfte om å trekke alle amerikanske soldater ut av Irak i løpet av 2009 (eks-rådgiver Samantha Power måtte rykke ut i et forsøk på å dysse ned denne planen, en plan som etter all sannsynlighet hadde kastet Irak ut i en borgerkrig)

Jeg tviler ikke på at slike argumenter kan skaffe Obama flere velgere. Utspill som dette har i hvert fall ledet enkelte isolasjonister i det republikanske partiet til å offentlig erklære sin støtte for Obama. Han er det mest konservative valget, ikke McCain, mener de. Obama kan bli en god president fordi han har karakterstyrke og ønsker å trekke USA ut av Irak. Republikaneren Andrew J. Bacevich skrev om dette i Pat Buchanans tidsskrift The American Conservative. Denne fløyen av republikanere var imot frigjøringen av Irak fra begynnelsen av. Bacevich mener at et endelig oppgjør med den “mislykkede” Irak-krigen vil være til de konservatives fordel. USA bør konsentrere seg om seg selv. Obama er derfor hans valg. Den liberale venstresiden i Europa og USA bør spørre seg om Obama som president vil være villig til å gjøre det som trengs for å sikre at Irak forblir en demokratisk og multietnisk stat.

Obamas stadig mer isolasjonistiske valgløfter skuffer de av oss som håpet at han kunne bli en radikal kandidat med kraft til å bekjempe fattigdom i det amerikanske samfunnet samtidig som at han holdt fast på demokrati og frihet som de viktigste prinsippene for amerikansk utenrikspolitikk. Men nå ser vi hvordan hans prinsippløse utenrikspolitikk faktisk er knyttet til hans vilje til å spille på nasjonalsjåvinistiske strenger. Budskapet til velgerne er: La oss konsentrere oss om oss selv… Hvorfor bruke penger på å bygge opp andre land, når vi kan anvende pengene her i USA… Frihandel er vel og bra, så lenge vi får solgt våre varer i utlandet, men taper vi i konkurransen må vi sette foten ned… Hvorfor skal vi ofre amerikanske soldaters liv i kamp for andre menneskers frihet?

Det såkalte nasjonalvenstre her hjemme i Norge har ikke gått så langt som Obama, men de kan noen ganger fremføre liknende argumenter: Det nytter ikke å tre demokrati ned over hodene på andre lands folk, sier noen. Menneskerettigheter er vestlige verdier med begrenset eksportverdi, mener andre. Et felles europeisk arbeidsmarked vil true norske arbeidsplasser, osv. I realiteten vil man med en slik innstilling vanskelig kunne skape verken fred, frihet eller velstand i verden. Frihandel og globalisering er en vesentlig forklaring på den globale velstandsøkningen de siste tyve årene. Historisk var det markedsøkonomien som gjorde at industriarbeidsplassene oppstod til å begynne med. Kapitalismen skapte arbeiderklassen. Ved å overlate andre samfunn til sin egen elendighet, kan man kanskje innbille seg at man har sikret seg selv mot store utgifter til militæret og bistand. Men samfunn i anarki risikerer å havne i hendene på fascister. Ønsker vi én gang til å “våkne opp” ved å se kaprede passasjerfly bli styrtet inn i høyhus? Er det ikke i venstresidens ånd å kreve mer internasjonalt engasjement, ikke mindre?

Posted by håvard simensen at 08:00 AM | Permalink

Det må naturligvis være frustrerende for den amerikanske presidentkandidaten Barack Obama og hans kampanjestab å se forholdet til hans tidligere pastor Jeremiah A. Wright havne i søkelyset, gang på gang. Den første gangen pastoren vakte medienes interesse, i mars i år, sa Obama bare at “de omtalte sitatene” fra Wright var “provoserende og støtende.” Han spesifiserte ikke hvilke sitater fra Wright han siktet til. Kritikken mot Obama og Wright vokste, og i sin lange tale om “raserelasjonene” i USA sa Obama at Wrights uttalelser var “splittende og provoserende” for “både hvite og sorte.” Men hvilke uttalelser siktet han til? Det fikk vi ikke vite denne gangen heller, annet enn at Obama i tilknytning til talen sa at Wrights syn på 11. septemberangrepet var en skam. I det hele tatt så gikk Obama langt i å unnskylde Wright i sin tale: “Jeg kan ikke støte han fra meg, like lite som jeg kan støte fra meg min hvite bestemor...” Men noen uker senere måtte han gjøre nettopp dette. Obama oppdaget at også han hadde grenser.

Mandag 28 april, samme dag som Wright snakket foran National Press Club i Washington D.C., sa Obama at “noen av Wrights kommentarer har støtet meg, og jeg forstår at de også har støtet det amerikanske folket.” Hvilke kommentarer? Det fikk vi ikke vite før dagen etter, tirsdag 29. april. (Dette var altså flere måneder etter at det ble kjent for verden hva slags konspirasjonsteorier som Wright og Obamas kirke står for.) Obama tok omsider avstand fra følgende enkeltuttalelsene fra Wright:

- Den amerikanske regjeringen plantet AIDS i den afroamerikanske befolkningen i et forsøk på folkemord

- Wrights skryt av den antiamerikanske lederen av Nation of Islam, Louis Farrakhan

- Wrights sammenlikning av USAs krigføring under Andre verdenskrig med terrorisme

Dette er vel og bra, men Obama har for eksempel ikke kommentert Wrights oppfinnsomme teori om at den amerikanske staten bevisst forer amerikanske barn med narkotika. Mer alvorlig er det at Obama heller ikke har tatt affære med verdensbildet til Wright, et bilde hvor USA er den største trusselen mot verdensfreden. Wright mener USAs utenrikspolitikk er imperialistisk. Obama har ikke kritisert pastoren for sin nedlatende hets av den 18-årige Natalee Holloway som ble drept under klassetur til Aruba.

Dette er spørsmål som den amerikanske befolkningen ønsker å høre kandidatens syn på.

Barack Obamas eks-pastor er inspirert av overtro, konspirasjonsteorier og rasemotsetninger. Obama har i tjue år hatt nære relasjoner til pastoren og hans kirke. Pastoren viet Obama og hans kone. Han døpte deres to barn, og Wright og Obama har vært venner i en årrekke. Da det for første gang ble rettet fokus mot Wrights mange utblåsninger, sa Obama i hans forsvar: “Jeg har selv aldri hørt han komme med nedlatende uttalelser om noen grupper.” Denne unnskyldningen er det ingen som tror på i dag. Og den som innbiller seg at Obamas forhold til Wright ikke kommer til å bli et tema om Obama blir demokratenes presidentkandidat og møter republikaneren McCain i debatt, må være fullstendig naiv.

Obamas konfliktskyhet er tragisk. Hele Wright-skandalen burde være en enkel sak for Obama å løse: Det er bare å gå konkret til verks med å konfrontere alt grumset som hans kirke står for, punkt for punkt (slik jeg på amatørmessig vis har gjort et forsøk på her, på denne nettsiden). Da kunne Obama også markert, klart og tydelig hvor han selv står i alle disse spørsmålene.

Dette burde Obama ha gjort for flere måneder siden. Han har ikke gjort det ennå, og dersom han til slutt bestemmer seg for å gjøre det, kan det allerede være for sent. Hva er årsaken til at han har feiget unna et realt oppgjør med Wright? Vel, dersom Obama skal gjøre det, tvinges han til å snakke konkret om både innenriks- og utenrikspolitikk.

Da er det er lettere å snakke vagt om følelser og messe om dialog og samling i abstrakte termer, som en hvilken som helst prest. Obama ser ut til å håpe at det hele blåser over. Da slipper han å måtte ta stilling til de mange konkrete dilemmaene som politikken rommer.

Det er lett for en politiker å snakke generelt og innta populistiske standpunkt. Verre er det å holde på sine prinsipper, i tykt og tynt. På kort sikt vil en definert kandidat med prinsipper kanskje fremstå som lite fleksibel, lite tilpasningsdyktig. Men på lang sikt kan det hende at amerikanerne har mer tillit til en presidentkandidat som tydelig markerer hvor han står.

Posted by håvard simensen at 08:14 AM | Permalink

Martine Vik Magnussen var norsk student i London, populær blant sine venner. Etter en eksamensfest ble hun funnet drept i kjelleren til boligkomplekset der en arabisk medstudent bodde. Martines “venn” Farouk Abdulhak flyktet fra London samme morgen. Han reiste til Jemen: Før han satte seg på flyet sørget han for å slette sin profil på internettstedet Facebook. (Vi har skapt en verdensorden hvor respekt for nasjonal suverenitet gjør det mulig å leve fritt i et land som Jemen, på tross av at du er ettersøkt i Storbritannia. Landegrensene reddet skinnet til Abdulhak.)

Med jevne mellomrom rettes det kritikk mot norske medier for måten de dekker kriminalsaker på. Denne kritikken kommer særlig til syne dersom ofrene var norske og befant seg i utlandet da de ble drept, slik som var tilfellet både med Martine Vik Magnussen og Carsten Thomassen. Selvsagt er det sunt med debatt om proporsjonene av slike medieføljetonger. Hver dag omkommer det titusener av mennesker i andre situasjoner, verden over. Men heldigvis hører det med til sjeldenhetene at noen hetser ofrene ved å antyde at de selv hadde skyld i sin død gjennom en uansvarlig oppførsel. Jeg kan heller ikke huske å ha lest noen hevde at den norske mediedekningen er skjev som følge av at norske ofre som regel er “hvite,” og at oppslagene derfor skulle innebære en form for rasistisk favorisering.

Den amerikanske tenåringsjenta Natalee Holloway forsvant i 2005 under en klassetur til den karibiske øyen Aruba. Hun feiret avslutningen av high school. Familien hennes i Alabama engasjerte seg sterkt i hennes forsvinning. Saken fikk stor medieomtale i USA. I likhet med hennes klassekamerater hadde Holloway festet mye på turen. Alt tyder på at hun hadde hatt det gøy inntil hun forsvant. Myndighetene på Arbua antar nå at Holloway ble drept. Likevel har det blitt rettet kritikk mot hennes oppførsel, blant annet fra en viss pastor i USA.

Holloway hadde oppført seg løsaktig, mente denne religiøse lederen. Og dessuten: Oppmerksomheten rundt Holloways forsvinning skyldes det faktum at hun var “hvit,” mens “sorte kvinner daglig blir voldtatt i Darfur, Sudan, Kongo og Afrika sør for Sahara, uten at det kommer frem i nyhetene.”

Disse ordene tilhørte Barack Obamas pastor Jeremiah A. Wright, og de er hentet fra en artikkel han skrev i sitt menighetsblad Trumpet i 2005. Dette var for øvrig den samme artikkelen hvor Wright mente at religiøse terroristers massakre av tre tusen mennesker den 11. september 2001 var en viktig vekker for “den Hvite Vesten,” en påminning av at det fantes mørkhudede mennesker, mennesker som i følge Wright hadde blitt ignorert av USA altfor lenge. “Gud fordømmer USA” sa Wright i sin første preken etter angrepet. I hans øyne fikk USA som fortjent for en “imperialistisk” utenrikspolitikk som hans “Gud” fordømte.

Vi ønsker naturligvis alle at de vi er glade i tar sine forholdsregler når de er ute og reiser, eller når de er på fest. Men hva skal vi si om religiøse moralister som stempler kvinner som har blitt drept nattestid som luddere, som om de selv skulle ha skyld i sin skjebne? Logikken til Wright er at om du er glad i å flørte og vet å ha det gøy ved å drikke, må du regne med i å bli utsatt for overgrep og i verste fall bli drept. Dette er grovt, særlig når man i samme slengen antyder at medieoppmerksomheten i etterkant av tragedien skyldes offerets hudfarge. Obamas eks-pastor står for holdninger som er både kvinnefiendtlige og nedlatende overfor mennesker med en annen hudfarge enn han selv.

Posted by håvard simensen at 08:00 AM | Permalink

Den demokratiske presidentkandidaten Barack Obama har i over et halvt år hatt muligheten til å legge forholdet til sin krakilske, antiamerikanske og rasistiske pastor bak seg, men hver gang har han feiget unna et oppgjør.

“Jeg kan ikke støte han fra meg, like lite som jeg kan støte fra meg min hvite bestemor, som ofret mye for å oppdra meg, en kvinne som elsker meg høyt, men en kvinne som en gang innrømmet at hun fryktet sorte menn som passerte henne på fortauet, og som ved flere anledninger kom med rasistiske eller diskriminerende utsagn som fikk meg til å skjemmes.”

Dette sa Obama i sin tale i Philadelphia. Hans tolerante innstilling til intolerante personer gjorde inntrykk på enkelte av tilhørerne. Men et par uker senere måtte Obama likevel støte pastoren fra seg. Toleransen var med ett forduftet. Dette skjedde etter at pastor Wright hadde benyttet muligheten til å stå frem foran hele det amerikanske folk i et todagers mediejippo i Washington D.C. I stedet for å trekke tilbake sine avsindige anklager, forsterket Wright de. Han mener bombingen av Hiroshima og Nagasaki under Andre verdenskrig var “terrorisme,” han hevder det “hvite” maktapparatet i USA plantet HIV-viruset i et forsøk på “folkemord av den sorte befolkningen.”

Obama tok ikke opp et eneste konkret utsagn fra Wright i sin A more perfect union-tale i Philadelphia. Selv ikke etter den siste utblåsningen til Wright har Obama kommentert de kontroversielle standpunktene til pastoren. Han sier bare at han er “sjokkert.” Dette er “ikke hva Amerika trenger.” Den unnvikende stilen har gjort det vanskelig for amerikanske velgere å vite hvilke deler av Wrights budskap som Obama faktisk deler. (Det er åpenbart mange politiske standpunkter de deler, ettersom Obama i tyve år har vært aktiv medlem av Wrights kirke, og pastoren får rosende omtale i Obamas bøker.)

Det som er mest skadelig for Obama er Wrights gjennomgående nedlatende syn på “hvite” amerikanere. “Hvorfor er det så mange som hater Obama?” spurte Wright i en av sine prekner. Jo, han passer ikke inn i suksessmodellen, mente Wright:

“Han er ikke hvit. Han er ikke rik. Han er ikke privilegert… Men Hillary passer modellen. Hun har ikke opplevd å bli oversett av en taxisjåfør på grunn av hudfargen din, hun har aldri vært nødt til å bekymre seg over å bli stoppet av politiet på motorveien fordi hun var sort, hun vokste ikke opp hos en alenemor, men det gjorde Barack. Barack vet hvordan det er å vokse opp i et land og en kultur som er kontrollert av rike, hvite mennesker.”

Massakren den 11. september 2001, da arabiske fanatikere kapret fire fly og drepte tre tusen sivile mennesker, omtaler Wright som

“et bevis på at fargede mennesker ikke har blitt borte fra jordas overflate eller forsvunnet mens den Store Hvite Vesten har fortsatt sin ignorering av sorte menneskers bekymringer.”

Nei, 11. septemberangrepet viste oss at Gud fordømmer USA sa Wright. Det forstemmende i denne holdningen er ikke bare at Wright tolker 11. september som et rasistisk angrep mot “hvite” USA, men at han går langt i å si at terroren var rett og rimelig, i tråd med hva man må forvente fra Wrights egen “Gud.”

Det burde være lett å avvise vrangforestillingene til Wright. Hva gjelder 11. septemberangrepet er det bare vise til Osama bin Ladens egen fatwa fra 1996 om at det er en religiøs plikt for muslimer å drepe sivile amerikanere. Det er en oppfordring til folkemord, en forvarsel om 11. septemberangrepet. Hva gjelder avslutningen av Andre verdenskrig må Obama ta stilling til president Trumans valg om å bruke atomvåpen for å forhindre enda større tap av liv ved en amerikansk landinvasjon av Japan. Var det en rett avgjørelse? Så hvorfor har ikke Obama slått tilbake mot galskapen til sin pastor?

Jeg tror ikke årsaken til Obamas taushet er at han deler Wrights kontroversielle standpunkter. Jeg tror det er fordi Obama mangler en prinsipiell forståelse av nødvendigheten av å bekjempe tyranni. Han har ikke tenkt igjennom i hvilke tilfeller vi er nødt til å konfrontere tyranniske bevegelser og diktatoriske stater. Obama foretrekker dialog. Han refererer til kristendommens bud om at vi må “elske hverandre.” Denne innstillingen kom klart til syne i hans tale i Philadelphia. Han hørtes ut som en hvilken som helst sosialantropolog. Vi må møte frustrasjonen og sinnet til “hvite” og “sorte” amerikanere med gjensidig forståelse, mente han. Det er som om han mener alle former for hat har en legitim årsak. Dersom vi retter fokus på “røttene” til hatet, vil hatet forsvinne, synes å være hans holdning.

Obama skulle naturligvis ha foretrukket å bruke tid og krefter i valgkampen på det han mener er de viktigste sakene: Helse, utdanning og økonomi. Han mener at verdikonflikter er underordnet økonomisk urettferdighet, noe som også kom frem i hans noe klumsete forklaring på holdningene man finner i small-town America. Obama ønsker ikke å svare konkret på Wrights mange utblåsninger. Han håper at kontroversen skal blåse over av seg selv. Men gang på gang har det vist seg at hans forhold til Wright ikke lar seg feie under teppet. Det skaper tvert i mot bare større og større problemer for Obama. Kan det være et eller annet som Obama ikke har forstått? Er verdier viktigere for amerikanerne enn det Obama tror?

Det å la være å ta stilling er også et valg. Det kan få skjebnesvangre følger for Obama.

Les også: Obamas strategi – en oppskrift på folkemord i Irak. En tekst om Obama og religion. Relatert om small town America: Thomas Franks forklaringsmodell skaper en skinndebatt hvor man verken anerkjenner eller argumenterer imot standpunktene til ens politiske motstandere.

Oppdaterting 01.06.2008: Obama melder seg ut av kirken til pastor Wright.

Posted by håvard simensen at 08:00 AM | Permalink