contexploration

Historien er full av eksempler på at gode sosialdemokrater må tenkte nytt for å beholde velferdsordningene. Stoltenbergs forslag til sykelønnsreform gikk ut på å utvide arbeidsgiverperioden, slik at arbeidsgiverne skulle få insentiv for å legge forholdene til rette for et bedre arbeidsmiljø. Hvis ikke, ville de tape penger. Etter reformen skulle arbeidsgiver pålegges å betale 20 prosent av sykepengeutgiftene fram til seks måneder av sykefraværet, og 10 prosent av utgiftene de resterende seks månedene. Dette ble torpedert av LO-leder Gerd-Liv Valla - som også var sentralstyremedlem av Arbeiderpartiet. (For øvrig var også NHO, som arbeidsgiverorganisasjon, motstander av reformplanen.)

LO-lederens håndtering av sykelønnssaken vitnet ikke om god politisk dømmekraft. Vallas motstand medførte at regjeringen ble fratatt et verktøy for å få ned sykefraværet.

Én organisasjon som kunne ha hatt godt av insentiver for å finne ut hvorfor sykefraværet var så høyt, var nettopp Landsorganisasjonen. Dersom LO som arbeidsgiver ble tvunget til å bære større andel av utgiftene når de ansatte ble syke, ville ledelsen ha hatt gode grunner til å undersøke årsakene til sykefraværet i LO. Hvordan stod det egentlig til med arbeidsmiljøet i LO?

Under Vallas ledelse var det flere som ble syke. Takket være Ingunn Yssens oppsigelse kjenner vi i dag til problemene, men disse kom frem på tross av Vallas ledelse, ikke som følge av hennes egne initiativ. Yssen varslet om ukulturen i LO ved å offentliggjøre sitt oppsigelsesbrev. Fryktkulturen i LO har nå blitt bekreftet av flere ulike rapporter: Undersøkelsesutvalget for Yssen-Valla-konflikten, den parallelle, arbeidspsykologiske rapporten til Right Management, samt Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) arbeidsmiljøkartlegging av LO.

Fra granskningsutvalgets rapport, side 143 og 147:

"Utvalget mener eksemplene gir et bilde av et usunt arbeidsmiljø og mener adferden [til Valla] må anses som negative handlinger mot Yssen."

"Utvalget finner det i den forbindelse ikke tvilsomt at det er Vallas ledelse av Yssen som har vært trakasserende."

"Både Yssens fastlege og de sakkyndige som har bistått utvalget, har lagt til grunn at trakasseringen har påført Yssen helseskade og funksjonssvekkelse."

STAMI undersøkte arbeidsmiljøet i LO fra november 2006 til april 2007:

"Etter det Dagbladet erfarer svarer rundt ti prosent av LOs ansatte at de selv er blitt utsatt for mobbing eller trakassering i løpet av det siste halve året. Det gjør LO til en versting-bedrift blant de arbeidsplassene STAMI har undersøkt."

Ledelse handler også om samsvar mellom liv og lære. En leder er avhengig av tillit i organisasjonen. For en politisk leder er det særdeles viktig med forutsigbarhet og klare standpunkter. Lederens ord blir kontinuerlig målt opp mot lederens praktiske ledelse av organisasjonen. Lykkes Valla?

Fra Gerd-Liv Vallas 1.mai-tale, Youngstorget 2006:

"Jeg oppfordrer nå regjeringen til å ratifisere ILO-konvensjonen som sikrer at alle norske kvinner får ammefri med lønn. Og gjøre det nå!"

Fra Ingunn Yssens notat etter møte med Valla 9. desember 2005:

"Det oppsiktsvekkende er at hun anklaget meg for nærmest å ha brutt kontakten ved å bli gravid. ’Hyggelig for deg, men vanskelig for meg og LO’ som hun sa. ’Er ammepausen snart over. Du kommer jo sent og går tidlig. Det tar seg ikke ut’."

Valla skal også ha gitt uttrykk for skuffelse over Yssens graviditet ved flere andre anledninger etter utløpet av svangerskapspermisjonen, se side 144 i granskningsutvalgets rapport.

Fra Gerd-Liv Vallas åpningstale ved LO-kongressen 2005:

"[Lønnsøkninger for ledere] er ikke lederskap. Det er kollektiv ufornuft fra samfunnstopper som til stadighet krever moderasjon fra oss! De håver inn lønn, bonuser, opsjoner og skattelette i bøtter og spann! …Vi er lei av grådige ledere uten samfunnsansvar!"

Deler av venstresiden liker å gjøre narr av økonomer og advokater ved å kalle de for "blårussen" og liknende. I sin bok Prosessen forteller Valla om en episode under høringene i granskningsutvalget. Hun snakket med utvalgets leder, advokat Fougner, i en pause. Ettersom Valla slet med ryggproblemer, fortalte Fougner at han også hadde hatt problemer med ryggen. Han anbefalte en romaskin. Valla spurte hvor mye det kostet. Fougner svarte 12-13.000 kroner. Vallas kommentar:

"Oi, det var mye penger. Men det er kanskje ikke mer enn tre-fire timers arbeid inne i den salen der?"

Selv tjente LO-lederen 900.000 kroner i året. I boken kaller hun Fougner for "Høyremannen."

Fra Vallas åpningstale ved LO-kongressen 2005:

"Vi vil ha arbeid til alle – men vi må videre. Vi må ville ’det gode arbeid’. Vi vil at det skal bli like fint å jobbe som å danse. Men hva ser vi? Arbeidslivet er blitt mer brutalt."

Fra side 129 i granskningsutvalgets rapport:

"[En av de tillitsvalgte i LO] hadde ved en anledning i oktober 2005 avslått en anmodning fra media om å kommentere Vallas lederstil. Dette ble meddelt LOs administrasjon. Kort tid etter ble han innkalt til Valla, som ga uttrykk for at han burde ha sagt at hun hadde en god lederstil. Da han sa at det kunne han ikke, fordi medlemmene hadde klaget på lederstilen hennes, ble hun sint og forlangte å få vite hvilke medlemmer som mente dette. Han opplevde dette som et ureglementerte forsøk på både å instruere en tillitsvalgt og få frem konfidensielle opplysninger. De tillitsvalgte gjorde det til en regel aldri å ha møter med Valla alene."

LO-sekretær Ellen Stensrud fortalte forfatter Torstein Tranøy om Vallas kontrollbehov, se boken Vallas fall. Valla hadde skjelt ut Stensrud da hun fant ut at hun ikke var invitert på Stensruds femtiårsdag. Valla mente at slike invitasjoner måtte vurderes som en politisk handling. Stensrud var sjokkert over at Valla hadde skaffet seg kopi av den private gjestelisten. Et slikt kontrollbehov kommer også til uttrykk i Vallas egen bok Prosessen hvor Valla beskriver at hun noterte seg hvilke forbundsledere i LO som ikke sendte henne blomster da hun hadde bursdag mens granskningen av Yssen-saken pågikk, se side 89.

Gerd-Liv Valla i FagInfo Nyhetsbrev 14.02.2006:

"Nærhet handler om å være til stede når medlemmene trenger det, vite hva som opptar dem, tale deres sak, løse små og store problemer og få til forbedringer i lønns- og arbeidsvilkår."

Granskningsutvalgets rapport:

"Utvalget finner det godtgjort at Yssen ved flere anledninger er blitt utsatt for uakseptabel utskjelling fra Valla, både i en-til-en situasjoner og i samtaler med flere til stede. Ved dette er grensen for akseptabel lederatferd overskredet."

Gerd-Liv Valla ledet LO på en måte som gjorde medarbeiderne syke. Hun torpederte en reform som forsøkte å gjøre arbeidstakerne friskere. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om hun var en stor politisk leder.

For venstresiden burde det være et mål å jobbe for å flate ut hierarkiene, også i arbeidslivet. Demokratiske prinsipper kan anvendes i det private såvel som i det offentlige. På gode arbeidsplasser er samhandlingen så god at man mister oversikten over hvem som på papiret står som ledere. Makt- og lønnsutjevning er ofte en forutsetning for å få et slikt arbeidsmiljø.

Da Gerd-Liv Valla var leder av LO likte hun å legge innvendinger mot hennes lederstil død med kommentaren: "Jeg er LO-leder!" Når først Valla hadde bestemt seg, måtte de andre underkaste seg. I granskningsutvalgets rapport får man inntrykk av at Valla trodde at det å være leder innebar at hun stod hevet over sine medarbeidere.