contexploration

I september ble det kjent at norske myndigheter gir økonomisk støtte til 118 koranskoler i Pakistan. Da prosjektet - på i alt 150 millioner kroner - ble kjent, krevde Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande en stans i støtten. Hun spurte hvordan vi kunne vite om ikke pengene gikk til fundamentalistiske grupper. Utenriksdepartementets prosjekt vakte oppsikt, men slik økonomisk støtte gis også til religiøse grupper i Norge. For eksempel driver Central Jamaat-moskeen på Grønland sin egen koranskole. Tre timer, fire dager i uken etter vanlig skoletid, har barna koranskole. I fjor mottok moskeen 1,3 millioner kroner i statsstøtte.

Den nylig offentliggjorte rapporten til Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Nova, viste at mobbing og vold mot homofile/bifile er blitt et betydelig samfunnsproblem som må adresseres over en stor skala. Det må rettes fokus på alle holdningsskapende miljøer som er med på det som i praksis oppleves som en forfølgelseskampanje. Religionene har et betydelig ansvar for den hets av homofile som er blitt gjengs i samfunnet. De monoteistiske religionene hevder at Gud har nedfelt morallover som alle i samfunnet burde rette seg etter. Hvis man ikke følger påbudene, trues det med utstøtelse, forbannelser og helvetesild. Religionene har et ansvar for fordommene mot homofile og bifile, og ved å støtte religiøse trossamfunn er staten med på å skape aksept for slike holdninger.

En venn av meg fikk oppleve litt religiøst inspirert homohat i en gate på Tøyen. Han hadde vært ute med sin mannlige date. De slo følge på vei hjem, og da de skulle si farvel, ga de hverandre et kyss. Ut fra mørket kom det løpende en mann. Han viftet med hendene. «Hva er det dere holder på med? Er dere klar over at det bor muslimske familier her? Hva om de hadde tittet ut av vinduene og sett to menn kysse? Dere er svin, griser! To menn skal ikke gjøre sånt!» Min venn og hans kompanjong så forfjamset på mannen. De forsøkte å svare med at de bodde der de også, og hvilken rett hadde han til å komme løpende opp til dem med knyttnevene sine? Mannen snudde ryggen til for å gå, men så vendte han brått om og kom tilbake til dem: «Dere skal være glad for at det ikke er ramadan! Da vet jeg ikke hva jeg kunne ha gjort med dere!» Deretter gikk han sin vei.

Koranen forteller visstnok at det skal «regne steiner» over de homofile (7:80-84 og 26:159-175). De kristne har heller ikke så mye å være stolte av når det gjelder måten kirken har forholdt seg til kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn. I nyhetene leser vi med jevne mellomrom om kristne predikanter som tilbyr kurs for å «helbrede» homofili. Det nye testamente er i seg selv dyster lesning. Paulus skrev at de homofile var stengt ute fra Guds rike. I brevet til de kristne i Roma skrev Paulus at homoseksualitet var en straff som Gud påla de som ikke var villige til å underkaste seg Gud. Å bli tiltrukket av en person av det samme kjønn var en skammelig lyst, mente Paulus. Det gamle testamente er enda verre: Gud krever at homofile skal straffes med døden (3. Mos. 20:13).

I fjor var det flere tilfeller av hatvold mot homofile menn i Oslo. Homofobi finner man i alle lag av befolkningen, men i disse konkrete episodene var gjerningsmennene innvandrerungdom. Dette utløste en debatt. I Aftenposten ble muslimske lederes ansvar for homofobe holdninger diskutert. En kjønnsforsker forsøkte å forklare hva som kunne få innvandrergutter til å ty til vold (Klassekampen 4.9.6). Forskeren mente at vold mot homofile ikke bare skyldtes islam, men norske holdninger. Ettersom det norske samfunnet er såpass tolerant, blir det heteroseksuelle rommet for pakistansknorsk mannlighet innskrenket, påsto han. For enkelte muslimer kan det derfor oppleves som nødvendig å stadfeste heteroseksualiteten gjennom vold. Men hvem er det som har fortalt disse ungdommene at homofili er galt?

Har guttene kommet frem til disse overbevisningene på egen hånd, eller er det noen som har plantet ideene i hodene deres? Forskjellen er ikke uvesentlig. En hissigpropp som sjangler gatelangs og truer tilfeldige forbipasserende hører hjemme på akuttpsykiatrisk mottak på sykehus. Noe annet er det dersom unge menn blir banket opp bare fordi de er sammen, eller dersom en gjeng omringer en kvinnelig islamkritiker, sparker henne og roper «Gud er stor». Da blir man nødt til å spørre: Hvem er denne Gud-figuren de hyler sånn om? På samme vis har min venn fått et litt dårlig inntrykk av ramadan etter sitt møte med den religiøse fanatikeren på Tøyen.

Religionene har overlevd som ideologier med enkle svar på hvordan alt henger sammen. De tilbyr rigide moralregler for de troende, slik at man slipper å gruble over meningen med alt. Islam og kristendom har i tillegg usedvanlig enkle opptakskrav: Medlemskap får du innvilget på dagen ved å underkaste deg Gud. Etnisk bakgrunn, hudfarge eller klasse spiller ingen rolle. Tyskeren Fritz Gelowicz sto bak terrorplanene som nylig ble avdekket i Baden-Württemberg. Han hadde blitt forført av en gruppe radikale islamister. Her i Norge er det mange som har valgt å bli muslimer. På samme vis som totalitære ideologier lokket til seg unge mennesker i forrige århundre, kan religion virke forlokkende i dag.

På den andre siden finner man også mange muslimer som skifter tro, eller som tar fullstendig avstand fra all religion. De få personene jeg kjenner med muslimsk bakgrunn har ikke fordommer mot homofile. Ingen av dem hadde sendt sine barn på en koranskole heller. I sommer var jeg på bryllupsfesten til en muslimsk jente som sammen med familien flyktet til Norge som barn. Hun giftet seg med en norsk gutt. De hadde forelsket seg på arbeidsplassen. Jeg tviler på at deres fremtidige barn kommer til å patruljere gatene på Tøyen og true menn som kysser hverandre god natt.

Religion er ideologi og må utsettes for kritikk på lik linje med andre, absolutte tankesystemer. Vi må ta holdningene som religionene innprenter i mennesker ytterst alvorlig. Selvsagt sikrer ytringsfriheten at alle og enhver kan gå rundt og forfekte hysteriske forestillinger om guddommelig forrang, synd, engler, profeter, mirakler, helvete og skjærsild. Spørsmålet er imidlertid hvordan staten - som vårt felles instrument for politikk - forholder seg til religiøse ideologier.

Støtten til koranskolene i Pakistan viser at staten i dag har en komplett prinsippløs tilnærming til spørsmålet. I Norge har man utrolig nok grunnlovsfestet at man skal ha en kristen statskirke. Mens politikerne aldri i verden hadde gitt økonomisk støtte til nynazistiske eller rasistiske grupperinger, punger det offentlige ut flere millioner kroner hvert år for å finansiere kirken og alle andre trossamfunn også. I tillegg ønsker politikerne å legge føringer for sin støtte, noe som skaper en sammenblanding mellom stat og religion som er absurd. Det burde være uinteressant for politikerne å jobbe for en liberalisering eller oppmykning av gudstro, enn så lenge det ikke finnes bevis for de overnaturlige påstandene som religionene fremmer.

Religion kan åpenbart ha en skadelig innflytelse. Det ser vi blant annet gjennom episodene med vold mot homofile og religionskritikere. Selv om vi har ytringsfrihet i Norge, betyr det ikke at politikerne er nødt til å gi penger til trossamfunn. Vi trenger en offensiv mot den privilegerte posisjonen som religionene har oppnådd i dagens samfunn. Vi må sikre oss at staten er ett hundre prosent sekulær. Trossamfunn bør finansieres av medlemmenes selv, ikke av det offentlige.

En versjon av teksten stod i Bergens Tidende 11.10.2007. Tegn et abonnement på BT her. Se også min samleside om religion.