contexploration

– Vi lever i denne verden, ikke i et fantasiunivers. I denne verden finnes det tyranniske institusjoner: De store selskapene. Det er det nærmeste vi kommer totalitære institusjoner. For å si det slik, institusjoner som ikke må avlegge rapport til offentligheten, til samfunnet. De handler på en rovdyraktig måte, med andre selskaper som bytte. Verdens befolkning har kun et redskap for å forsvare seg mot dem: staten. Men dette er ikke et særlig effektivt skjold, ettersom staten generelt sett er tett knyttet til rovdyrene. (Chomsky)

- På alle disse punktene er politikken Det hvite hus fører den fullstendig motsatte av hva folkeopinionen vil ha. Men meningsmålinger som avslører denne vedvarende folkelige opposisjonen blir sjeldent gjengitt i mediene. Borgerne blir altså ikke bare avskåret fra de politiske beslutningssentrene, de blir også ført bak lyset hva angår denne folkeopinionens egne reelle tilstand. (Chomsky)

– Kontrollsystemet i de demokratiske samfunnene er svært effektivt. Den mater inn retningslinjer i luften vi puster. Man merker den ikke, og man tror noen ganger man er i nærheten av en spesielt levende debatt. I bunn er dette kontrollsystemet uendelig mye mer effektivt enn de totalitære systemene … PR-industrien skaper enighet i ordets opprinnelige betydning: aksept og underkastelse. Den kontrollerer ideene, tankene, sinnene. I forhold til totalitarismen er det et stort framskritt. Det er mye mer behagelig å bli utsatt for reklame enn å befinne seg i torturkammeret. (Chomsky)

- De som kaller seg «liberale» i dagens Frankrike er kun tilhengere av en spesiell form for tyranni, arbeidsgivernes, og dessuten svært ofte av en voldelig type statsstyre, nemlig den amerikanske militære dominans over resten av verden. Sosialisme er i denne forstand et særdeles naturlig svar på problemene knyttet til kapitalismen utvikling. Kjensgjerningen at sosialisme så å si ikke diskuteres eksplisitt lenger viser hvor effektivt det indoktrineringssystemet vi i våre samfunn kaller ‘utdannelse’ og ‘informasjon’ er. (Jean Bricmont)

– Bruk av eksisterende medikamenter som våpen er det samme som å bevisst styre mot kanten av et ’farlig stup’, der bunnen er en ‘militarisering’ av biologien; dette kan innebære overlagt manipulering av menneskers følelser, minner, immunforsvar eller til og med forplantingsdyktighet. Og det ender ikke der. Det amerikanske Sunshine-prosjektet har funnet dokumentasjon på forskning i USA med formål å forandre menns seksuelle legning som taktikk på slagmarken. Men hvordan vil verden reagere hvis en militærstat bestemmer seg for å forandre kvinners hjernekjemi for å gjøre sivilbefolkningen mer medgjørlige for militære massevoldtekter? (Steve Wright)

- Den ynkeligste svertingen av Chavez er utpønsket av de nye propagandabyråene – National Endowment for Democracy, Freedom House – som er finansiert av Bushadministrasjonen. Med ubegrensede midler manipulerer dette bakvaskelsesmaskineriet mediene (inkludert de meste seriøse avisene) og menneskerettighetsorganisasjoner, som i sin tur er hyrt som ledd i de mest lysskye planer. Det hender også at en del av den sosialdemokratiske venstresiden – til sosialismens nederlag – stemmer i i dette ærekrenkende koret. Hvorfor alt dette hatet? (Ignacio Ramonet)

- Hos Sade blir forholdet til kroppen tayloristisk før Taylor. Hva kroppslig og seksuell produksjon gjelder, tilfredsstiller han nemlig kravene om størst mulig produktivitet og størst mulig utbytte til fulle. Det er de samme kravene som stilles i den nevrotiske higen etter kapital, denne higenens vilje til produksjon, reproduksjon og utvikling … Den kapitalistiske produksjonen er også basert på rasjonalisering av arbeidstiden. Produktiviteten er ikke annet enn forholdet mellom produksjonen og tiden. I løpet av en viss tid må det hele tiden produseres stadig mer. Det er dette som er rekordfilosofien. Den økende hastigheten i produksjonen av kulturelle goder og konsum der er basert på lavere kvalitet, henvisenende kompleksitet og, til syvende og sist på dominansen over andre mennesker. Ei det ikke en slik organisasjonsmodell som karakteriserer informasjonsstrømmen? Er ikke dette vårt underholdningssamfunns modell? (Patrick Vassort)

- Det Sade setter fingeren på er spørsmålet om denne organiseringen av arbeidet ikke leder fram til en totalitarisme. Vi må ikke glemme Hannah Arendts ord: ‘Totalitarismens endelige konsekvens er ikke en despotisk dominans over andre mennesker, men et system der menneskene er overflødige. Total makt kan ikke oppnås og fastholdes annet enn i en verden av forhåndsbestemte reaksjoner, en verden av marionetter som ikke har det minste spor av spontanitet’ … Deres subjektivitet fornektes i den økonomiske og sosiale ‘virkelighetens’ navn, der nøkkelordene er fleksibilitet, teknologisk innovasjon, budsjettkrav, internasjonal økonomisk konkurranse og nye internasjonale arbeidsinndelinger. De er ribbet for sin personlighet og redusert til automater. (Patrick Vassort)

- Hva med den ‘eksperimentelle’ perioden på andre halvdel av 70-tallet? Den var preget av en utforskning av tekniske innovasjoner (især videoens muligheter) Og av en tålmodig og stadig undersøkelse av hva bildene kunne avsløre hvis de ble frigjort fra den audiovisuelle koden som i sin alminnelighet ble pålagt den. I sitt laboratorium fortsetter Godard å hevde at fremmedgjøringen ikke kun er ideologisk, mer at den også gjør seg gjeldende gjennom den persepsjonens konformitet som vi mer eller mindre ubevisst er underlagt. TV blir dermed hovedfienden. (Guy Scapetta)

- Lacan mener samtidens vitenskap tilgjengeliggjøre den rene kalkulasjonens Virkelige, som ligger under spillet av mange fortellinger. Dette er det lacanianske Virkelige: det rent virtuelle, som ’egentlige ikke eksisterer’, en orden av subjektløs kalkulasjon som ikke desto mindre regulerer all ’virkelighet’, om enn den er materielle og/eller imaginær. Dermed kan vi nå se i nøyaktig hvilken forstand Virtualitetens status er tvetydig: Termen referer på ureduktibelt vis både til den virtuelle statusen til den fantasmatiske ’virkeligheten’ vi oppfatter på brukergrensesnittets skjerm og til den rene kalkulasjon – som ikke kan reduseres til dens materialiseringen i den elektriske strømmen som går gjennom databrikkene. (Slavoj Zizek)

Men så inneholder samme utgave av avisen utrolig nok et intervju med filmskaper Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen. Han så og si nuller ut alt annet jeg leste i denne blekka, og ser rett gjennom den "antiimperialistiske" retorikken. Fra intervjuet:

Krutzkoff Jacobsen: – Vi lever jo i et veldig interessant samfunn der alle de store sannhetene er døde, og mennesket i stor grad er overlatt til seg selv. Utfordringen for folk i dag, noe venstresida har veldig vanskelig for å akseptere, er at hvert menneske skaper sitt eget liv og i stor grad kan velge fra både øverste og nederste hylle. Og veldig mange velger et liv som blir politisk ukorrekt. Man kjøper seg dyre ting eller man tar plastisk kirurgi, man skaper sitt eget liv. Hva er frihet? Jo, nettopp det å kunne velge. Og de fleste av oss har nå materielt grunnlag for å kunne velge annerledes. Det lykkesamfunnet man kjempet for er her nå. Man kan velge å reise både sosialt økonomisk, kunnskapsmessig og materielt. Men så velger man gjerne ikke slik som folk på venstresida vil at man skal velge.

Le Monde diplomatique: – Men er ikke postuleringen av disse valgmulighetene like mye en løgn? Det er da strukturer i samfunnet vårt som mer eller mindre tvinger folk til å ’velge’ statusgjenstander, plastisk kirurgi og dyre klær?

Krutzkoff Jacobsen: – Jo da. Vi er jo gruppedyr som forstår oss selv gjennom å reflektere oss i andre. Men mennesket har alltid søkt å være mest mulig attraktivt. Det har med tilgang til sex og kjærlighet å gjøre. Og folk har vel i alle moderne siviliserte samfunn ønsket mest mulig lykke og rikdom.

Relatert: Fra kommunistsangen ”Det är nogot konstig med friheten” av den svenske vise-gruppen Knutna Nävar:

Det sägs att du ändå har frihet att utväckla din personlighet. Att skapa din egen lycka och bruka din driftighet. Du närs med en dunkel dröm om rikedom och makt. Men du får fly till en värld som du aldrig kan nå av kärlek, lyx och prakt.

Det är något konstigt med friheten
något konstigt med friheten
När du och kamratena kräver den
så finns den inte för er

Nej den lilla frihet du har
har din klass fått kämpa sig till.
Men i detta system kan du inte föra
den längre än borgarna vill.
För borgarnas diktatur
är den verkliga friheten här.
Där arbetarklassen förnedras
och förtrycks av profitbegär.

Lytt også til Knutna Nävars hyllest til Stalin.