Ahmadinejad mener jødene står bak Muhammedkarikaturene
Iran er et prestediktatur. Forvaltning og lovgivning er pålagt å være i samsvar med islamsk sharia, den såkalte ”Guds lov.” Den viktigste institusjonen i Iran er Vokterrådet. Seks av medlemmene av rådet er prester som er utpekt av Ayatolla Ali Khamenei – Irans ubestridte leder. De andre seks medlemmene er jurister. Disse juristene er utvalgt av Irans justisminister, som igjen er utpekt av ayatollaen. All makt er med andre ord samlet hos Khamenei. For eksempel må alle presidentkandidater og parlamentsmedlemmer godkjennes av Vokterrådet. Ved presidentvalget i 2005 ble bare seks av 1.014 kandidater godkjent. Mahmoud Ahmadinejad var prestenes foretrukne kandidat, og ved å sikre seg mot uønskede motkandidater, fikk ayatollaen viljen sin. President Ahmadinejads makt er begrenset av Vokterrådet og Ayatolla Khamenei. Ayatollaen er statsoverhode og sjef for de væpnede styrker. Presidenten er lederen av statsadministrasjonen.
Som i alle andre diktaturer driver prestene i Iran en storstilt undertrykking av all opposisjon. To iranske journalister, Adnan Hassanpour og Hiva Boutimar, ble i juni dømt til døden for å ha ”fornærmet Gud.” Selv fredsprisvinner Shirin Ebadi stod en periode på dødslistene til regimet. I hennes bok Iran våkner skriver hun om da hun som forsvarsadvokat i Teheran studerte myndighetenes ansvar for attentater mot iranske intellektuelle på nittitallet. I arkivene til politiet oppdaget hun at hun stod på listen over de som skulle tas av dage: ”De som skulle drepe meg gikk til etterretningssjefen og ba om tillatelse til aksjonen. Men de fikk ikke tillatelse, ettersom det var ramadan. ’Men de faster jo ikke likevel,’ innvendte lederen av dødsskvadronen. ’Disse folka har skilt seg fra Gud.’ Det var gjennom denne troen på at de intellektuelle hadde vendt seg bort fra Gud at de rettferdiggjøre drapene sine.”
Jødehat
Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International er fortvilet over situasjonen i Iran. Amerikanske journalister spurte mandag president Ahmadinejad om hvorfor Iran drev med forfølgelsen av politiske opposisjonelle. Presidenten latet som ingen ting: ”Dere trenger å rense informasjonskanalene deres.” (I Iran er regimet dyktige på slik ”rensing” av informasjon. 11 iranske aviser har blitt stengt av myndighetene den siste tiden.) Men Iran nøyer seg ikke med å forfølge sine egne borgere. Prestediktaturet støtter terrorisme i andre deler av verden også. Ayatolla Khomeini utstedte i 1989 en fatwa som dømte den indiske forfatteren Salman Rushdie og alle hans forleggere til døden. Hitoshi Igarashi, den japanske oversetteren av Sataniske Vers, ble i 1991 overfalt og knivstukket gjentatte ganger i ansiktet til han døde. Den norske forleggeren av boken, Aschehougs William Nygaard, ble skutt i ryggen av iranske agenter i Oslo i 1993. Iran stod bak terroraksjonen mot et jødisk senter i Buenos Aires i 1994. Hundre mennesker ble drept. Iran støtter Hizbollah i Libanon. Prestediktaturet finansierer også terroraksjoner utført av Islamsk Jihad i Israel og sjia-militser i Irak.
Ayatollaene tror på konspirasjonsteorien om at jødene i hemmelighet jobber for å sikre seg verdensherredømme. Da Lars Vilks karikaturtegninger av Muhammed ble publisert, sa president Ahmadinejad at ”sionistene - som ikke tror på religion - står bak denne skitne aksjonen” (Teheran, 28. august). Det er ingen overraskelse at den iranske presidenten legger skylden for et par svenske karikaturtegninger på jødene. Han ser ut til å mene at alt ondt i verden skyldes det faktum at det eksisterer jøder på planetens overflate. Men vi skal ikke kimse av slike advarsler. President Ahmadinejads syn på jøder og Israel er ytterst farlig i en situasjon der islamistregimet står på terskelen til å bli en atommakt.
Utslette Israel
Det var Ayatolla Khomeini som formulerte dogmet om at Israel må tilintetgjøres: ”Israel har erklært krig mot islamske land, og ødeleggelsen av Israel er en plikt for alle islamske stater og nasjoner.” Den offisielle oversettelsen (fra persisk til engelsk) av Khomeinis oppfordring til krig mot Israel lyder slik:
”Israel has declared armed struggle against Islamic countries and its destruction is a must for all governments and nations of Islam” (Institute for Imam Khomeini, Qom, Iran).
President Ahmadinejad har gjentatte ganger henvist til denne ”religiøse plikten”, for eksempel i en tale i oktober 2005. Han mente de israelsk-palestinske forhandlingene om tilbaketrekning i fra Gaza var et svik, og sa at dersom vi ”kommer oss igjennom denne perioden, vil målet om å fjerne okkupasjonsregimet være innen rekkevidde og lett oppnåelig.”
Det har blitt gjort et nummer ut av at Ahmadinejad ikke aksepterer at Holocaust fant sted. Prestediktaturet i Iran har til og med arrangert en egen internasjonal kongress for holocaustfornektere. Når Ahmadinejad reiser rundt i verden foretrekker han imidlertid å dysse ned dette. Han sier bare at det trengs ”mer forskning” om emnet. Han ble intervjuet av Der Spiegel i fjor. Da sa han at dersom man finner ut at Holocaust ikke fant sted, ”må jødene dra tilbake der de kom fra.” Men hva om man faktisk fant ut at jødeutryddelsen var en historisk kjensgjerning? I intervjuet sa Ahmadinejad at dagens tyskerne ikke må føle et ansvar overfor jødene: ”Hvis det virkelig fant sted et Holocaust, burde Israel ha vært lokalisert i Europa, ikke i Palestina.”
Uansett om Holocaust fant sted eller ikke mener Ahmadinejad altså at jødene må bort! Han er ikke bare en holocaustfornekter, men likner mer og mer på en holocausttilhenger.
Konspirasjonsteorier
I forbindelse med denne ukens FN-møte i New York, ble Ahmadinejad nektet å besøke Ground Zero. Presidenten tror ikke på at al-Qaida stod bak terrorangrepet mot USA 11. september 2001. I sitt åpne brev til Bush i mai 2006, antydet han at 11. september var en innsideoperasjon. Han mistenker at amerikanerne selv hadde regissert angrepet som et påskudd for å okkupere Irak og Afghanistan:
”Kunne aksjonen ha blitt planlagt og utført uten koordinering av etterretningstjenestene – eller infiltrasjon utført av disse? Selvsagt er dette bare en teori. Men hvorfor har ulike aspekter av terrorangrepet blitt holdt hemmelig? Hvorfor har vi ikke blitt fortalt hvem det var som forsømte sine oppgaver? Hvorfor har ikke de som stod bak blitt identifisert og stilt for retten?”
Under president Ahmadinejads tale ved Columbia University mandag, ventet jeg i spenning på hva han kom til å si om 11. september. Han vrei seg unna spørsmålet ved å si at han kun ønsker at sannheten må frem i lyset:
”Etter terrorangrepet ble Afghanistan okkupert, og deretter Irak. I seks år har vi levd med usikkerhet, terrorisme og frykt. Hvis vi går til røttene av aksjonen – hvorfor den fant sted, hva som utløste den, omstendighetene bak, hvem som var involvert – og sammensetter dette, kan vi løse krisen i Afghanistan og Irak.”
Tyranni eller autonomi
Den persiske kulturen er en av verdens eldste. Perserne har til alle tider blitt karakterisert som svært selvstendige. Det heter seg at dersom to iranere befinner seg i samme rom, vil man aldri kunne oppnå konsensus om noe som helst. Den iranske skaperen av Persepolis, Marjane Satrapi, har formulert seg slik: ”Jeg er individualist, noe som alle iranere i bunn og grunn er. Det er derfor Iran har et så elendig fotballandslag.”
Ayatolla Khamenei og Mahmoud Ahmadinejad sier bare at de bøyer seg for hva ”Gud” ønsker for menneskeheten. Hva er vel galt i det? Jeg tror på ayatollaene når de sier at styresettet i Iran er inspirert av religion: Total underkastelse for lederen, felles morallover som alle må følge, en grunnleggende fiendtlighet overfor omverdenen. Kulturminner blir rasert. Opposisjonelle blir undertrykket. Minoriteter som zoroasterne og baháíene blir sett på som annenrangs borgere. Regimet sier det også har myndighet til å bestemme over borgernes privatliv. Nytelse blir stemplet som noe suspekt.
Prestediktaturet har vokst frem gjennom mentalt tyranni. Selve maktstrukturen blir i sin essens holdt oppe gjennom befolkningens frykt – kall det gjerne ærefrykt. Men i det øyeblikk hvor man innser at prestene ikke har en opphøyet kunnskap om universet eller er i besittelse av et fortrolig forhold til Skaperen, ser man at deres makt er bygget på illusjoner. For å bli kvitt regimet trengs det en psykologisk revolusjon, en tilbakevending til den frie ånd som kjennetegnet det gamle Persia, en ånd som vi i dag gjenfinner blant eksiliranerne.
Ahmadinejad intervjuet av Charlie Rose. Ahmadinejad ble intervjuet av 60 Minutes i februar 2006. Noen sitater fra Marjane Satrapi.
