Monarki er forskjellsbehandling
Etter mitt innlegg om monarkiet i Aftenposten, deltok jeg i en debatt på Kanal 24 sammen med en hyggelig kar fra Høyre. Han representerte de som var glade i kongehuset og ønsket fortsatt monarki. Jeg representerte de som ønsket at Norge skulle bli en republikk.
Grunnloven legger føringer på hva slags livssyn Kongen må ha, hva slags yrke barna til Kongens må ha, hvordan man må gå frem når man skal be Kongen om tillatelse til å gifte seg. Barna i kongefamilien forfølges av mediene på vegne av monarkistene, som alltid vil ha mer kongestoff som de kan meske seg med.
Da jeg spurte politikeren fra Høyre om han selv hadde godtatt de rigide begrensninger som Grunnloven setter for kongefamilien, svarte han nei. Selvsagt, aldri i livet. Han ville ikke at hans egne familieforhold skulle være fastlagt i lovverket, han ville ikke at hans egen frihet skulle begrenses. Han ville ikke at hans egen familie skulle måtte leve i offentlighetens søkelys. Jeg spurte videre om hvordan han da kunne godta monarkiet. Han svarte: ”Det er vel greit. Jeg er monarkist.”
Så mye for Høyres liberale prinsipper! Hva med likhet for loven? Min motdebattant ville naturligvis ikke at hans egen familie skulle utsettes for forventninger fra alle og enhver, men å tre dette ned over hodet på en annen familie, derimot, det var en helt annen sak.
Jeg har stor sans for flere av Høyres politikere. De tar ofte prinsipielt stilling for demokratiet, mot diktatur (se for eksempel Torbjørn Røe Isaksens gode artikkel om de problematiske sidene ved å drive business med Kina). Høyrepolitikere kan også være dyktige til å forklare hvorfor markedsøkonomi og teknologisk utvikling er et gode i seg selv.
Men på den andre siden har man i Høyre tendenser til verdikonservatisme, både i forhold til overtroisk humbug og i forhold til det antikvariske kongehuset. Denne konservatismen deles av et segment av den norske venstresiden, av de som ofte kalles ”nasjonalvenstre.” Denne delen av venstresiden kjemper mot overnasjonalitet, er skeptisk til et åpent, europeisk arbeidsmarked og ønsker å dysse ned kritikken av monarkiet.
La oss forestille oss at vi skulle ha skrevet ny grunnlov i dag: Hva hadde vi tatt med? I øyeblikket hvor vi ser for oss hva det norske samfunnet kan bli i fremtiden, vil det også bli lettere for oss å formulere de prinsippene og rettighetene som best egner seg i en ny, norsk konstitusjon. En slik konstitusjon vil kunne bli fremtidsrettet, radikal og kan etablere et gjensidighetsforhold mellom borger og stat som verden til nå ikke har sett maken til.
Et av argumentene som høyrepolitikeren brukte i radiodebatten med meg, var at ”over 80% av nordmenn ønsker å bevare kongehuset.” Så hvorfor skulle man da diskutere republikk? Vel, hvorfor skal man diskutere prinsipielle sider ved samfunnet vårt i det hele tatt? Jeg har en mistanke om at folket kan endre syn i dette spørsmålet. Resultatet kan bli en moderne, sekulær norsk republikk.
Relatert:
Slipp de kongelige fri.
Folket bør si ifra seg monarkiet.
