Spør Aftenposten om islam
Etter å ha skrevet en lederartikkel full av feilinformasjon om Wilson-saken og vår nærmeste allierte, USA, hevder Aftenposten på lederplass denne uken at årsaken til den økte terrorismen i verden er at tyrannen Saddam Hussein ble fjernet fra makten. Tidligere har avisen skrevet at USA er skyld i å ”stimulere” terrorisme ved å intervenere i Irak.
Etter over ti år med meningsløse sanksjoner fra verdenssamfunnet – sanksjoner som styrket Saddams posisjon, beriket korrupte FN-byråkrater og lammet den irakiske sivilbefolkningen – gikk en internasjonal koalisjon ledet av USA og Storbritannia omsider til militær aksjon og kastet den irakiske diktatoren fra makten i mars 2003. (En krigsmotstander som Robert Fisk påsto at sanksjonene drepte en halv million irakiske barn. Aftenposten, derimot, har tidligere glattet over kritikken mot olje-mot-mat-programmet.) Intervensjonen, som blant annet ledet til en oppheving av sanksjonene, var støttet av det overveldende flertallet av eksilirakere og irakiske demokrater.
Men Aftenposten mener altså at det er intervensjonen som er skyld i den økte terrorfaren i verden. Det er som om Aftenposten tror at mennesker i Midtøsten er ute av stand til å tenke selv. Dersom de skulle velger å kaste bort livet sitt på å drepe sivile og forkynne ”hellig” krig, så må det vel være USA som er årsaken? Denne logikken fraskriver terroristene ethvert ansvar for egne handlinger. I likhet med de tilbakevendte eksilirakerne og de utenlandske koalisjonssoldatene (som Telemark Engineer Squadron en kort stund deltok i), kunne de unge terroristspirene fra Iraks nabostater ha valgt å bidra til å gjenoppbygge Irak, applaudere de frie valgene og støtte de demokratiske kreftene. Men de ”hellige” krigerne som i dag strømmer over grensen til Irak fra Syria og Iran, synes at det er mer hensiktsmessig å sprenge sivile i lufta, rense nabolag for vantro og true de irakiske folkevalgte på livet – i Guds navn.
”Hellig” krig
Aftenposten nøyer seg ikke bare med å tolke den tragiske situasjonen som en hjernedød anti-amerikansk refleks: Lederskribenten ser seg også i stand til å tolke dette ut i fra islam, som religion: Norges fremste morgenavis slår fast at intervensjonen ”fra en ytterliggående islamsk synsvinkel” var et ”skoleeksempel på vestlig anti-islamsk imperialisme.” Før vi går videre og kommenterer denne påstanden, er vi nødt til å akseptere premisset om at personen som skriver Aftenpostens lederartikler om Irak også er ekspert på islam og ytterliggående islamsk teologi. Senere i lederartikkelen skriver Aftenposten nemlig at ”selv om islam verdsetter hellig krig, er mord på uskyldige i strid med religionens lære.” Ja vel. Hvorfor har vi imamer, når vi kan spørre Aftenposten om hva den rette versjonen av islam egentlig går ut på? Aftenposten presterer for øvrig å betegne Iraks naboland for ”muslimske stater,” en formulering i reneste Samuel P. Huntington-stil.
I et intervju med Unsere Zeit i mai fortalte talsmann for de irakiske kommunistene, Rashid Ghewielib, at opprørernes terrorangrep og de sekteriske militsene som bedriver etnisk rensning bare er med på å skape mer elendighet for irakerne. Han pekte også på at angrepene mot oljeledninger og installasjoner utgjorde et omfattende problem for den irakiske staten. Irakerne mister sårt tiltrengte inntekter fra oljeeksport. Disse ordene ble uttalt av en kommunist som etter Aftenpostens logikk burde ha vært en antiamerikansk imperialismemotstander, samt at han antakelig også burde ha kastet seg inn i en ”hellig” krig, i og med at han kommer fra en ”muslimsk stat”… Hvorfor er irakiske demokrater som Rashid Ghewielib og Hoshyar Zebari så uendelig mer velformulerte og klartenkte enn Aftenpostens lederskribenter?
Irakerne velger selv
De irakiske folkevalgte kan når som helst be koalisjonsstyrkene forlate Irak, en henstilling som USAs president George W. Bush ved flere anledninger har sagt at han vil respektere. I dag er Iraks skjebne i hendene på irakerne selv. De kan velge om de ønsker å forme sin fremtid gjennom frie valg eller de kan søke seg tilbake til en fascistisk diktator. Det kreves ikke så mye for å innse at dette innebærer at terrenget er radikalt endret i forhold til de miserable årene med FN-sanksjoner hvor Irak var en militarisert stat i hendene på en tyrann som gjentatte ganger gikk til angrep på sine naboland, og som i tillegg brukte masseødeleggelsesvåpen mot Iraks sivilbefolkning.
De som i dagens situasjon velger å delta i nihilistiske terrorhandlinger og folkemord i Irak har selv tatt et valg om hva de ønsker å beskjeftige tiden sin med. Les et intervju med en av selvmordskandidatene selv, og spør deg selv om denne karen deler Aftenpostens realpolitiske forklaring – støttet av "alle Midtøsten-eksperter" – på årsakssammenhengen mellom terrorisme og en intervensjon for å fjerne en megalomanisk diktator.
