contexploration

Én av disse religiøse retningene er wahabismen, en ultrakonservativ og autoritær versjon av islam. Kongefamilien i Saudi-Arabia støtter radikale wahabi-moskeer og koranskoler verden over. Svensk radio har satt søkelyset på saudiarabisk finansiering av friskoler i Sverige, blant annet Al-Salamskolan i Örebro. Én slik skole i London er barneskolen King Fahd Academy. Skolebøkene ble nylig gjennomgått av avisen The Independent. Pensumbøkene inneholder ren, antisemittisk propaganda. Barna læres opp til å kreve at verden må konvertere til islam. Kvinnefrigjøring omtales som en ”forlengelse av korstogene.” Jentene på skolene skal læres opp til å bli ”flinke i heimkunnskap, eksemplariske hustruer og gode mødre.”

Wahabiskoler
Det er i strid med Guds lære for jenter å delta i gym, ifølge et av studieheftene skrevet av saudi-teologen Muhammad al-Habdan. Det er ”obskønt” å skifte klær utenfor husets fire vegger, mener han. Dessuten kan jentene ”bli tiltrukket av hverandre hvis de fikk se andre jenter løpe rundt i tights.” Hva slags forestillinger er det som produseres i hodet til Muhammad al-Habdan i det han nedtegner disse setningene? Muligheten for at gym kan utløse lesbisk aktivitet, må være både tiltrekkende og skremmende for al-Habdan. Han sørger straks for å kvele sitt eget begjær ved å presisere, i studieheftet, at homofili er noe som straffes strengt i følge ”Guds lov,” sharia. I Saudi-Arabia får homofile dødsstraff. Gym for jenter kan derfor ikke tillates på noen av koranskolene som finansieres av det saudiarabiske kongehuset.

Avsnittet ovenfor er ikke bare et beskrivelse av et trivielt traume i livet til Muhammad al-Habdan. Det er en oppskrift på hvordan religiøse påbud kan oppstå, uavhengig av trosretning. Det er trist nok at én mann føler avsky overfor sin egen seksualitet – han kan alltids være så avholdende og homofob han bare vil – det problematiske ligger naturligvis i at religiøse dogmatikere også ønsker å bestemme over andre. Spørsmålet som al-Habdan har stilt seg selv, er nemlig: Hvordan ville vel verden ha sett ut, dersom andre mennesker fikk lov til å nyte de godene som han selv hadde gitt avkall på? Det engasjementet for menneskeheten som teologene utviser gjennom å diktere sine dogmer om seksuell atferd, er ikke annet enn seksuell paranoia.

Frihet provoserer
Mange i dagens Midtøsten assosierer USA og Europa med uanstendige ytringer og fordervet seksualmoral. Da Taliban hadde makten i Afghanistan drev de en egen hjemmeside på internett. Nettsiden ble i 1998 driftet fra Karachi i Pakistan. Der kunne man lese: ”Vestlige kvinner i miniskjørt og kraveløse bluser er mål for skruppelløse menn som tilfredsstiller sin lyst med dem når som helst, hvor som helst og på hvilken som helst måte, akkurat slik de ønsker. Hun er redusert til intet mindre enn en tispe, og er som jaget av hunder i løpetiden. Så kom de til [muslimske] land og utnevnte våre skjønne kvinner til tjenestepiker på sine kontorer. De tilfredsstilte sine lyster med dem.” I masteroppgaven The task of reviving Islam siterer religionshistoriker Hanne Nabintu Herland en muslimsk leder: ”En kvinne i det vestlige samfunn er som et dyr, det er ingen respekt for hennes kropp. Internett har gitt oss en skremmende tilgang til dette. Pornografi har vært ukjent for oss frem til for noen få år siden. Nå er det overalt. Enhver burde skjønne hvorfor vi kjemper imot en lignende samfunnsutvikling.”

Et annet eksempel kan sette denne frykten for seksuell frihet i kontekst: Det er ingen tvil om at mange mennesker i Midtøsten ble provosert over å se ytringsfriheten i Europa bli ”levd ut” til de grader den ble ved trykkingen av Muhammed-karikaturene. Likevel er det noe vi bør merke oss: På samme vis som fordømmelsen av en promiskuitet som man antar gjelder alle i Vesten ikke kan ses atskilt fra en tiltrekning mot det samme, må vi spørre om ikke demonstrasjonene mot tegningene også kan tolkes som en frustrasjon over at man til daglig ikke får uttrykke seg fritt? Den mest intense ramponeringen av de norske utenriksstasjonene skjedde i de mest autoritære landene. Der finner man verken ytringsfrihet eller fri seksualitet.

Åndelighet
Spørsmålet er om seksualitet – og det å kunne uttrykke seg fritt – er universelle lengsler i oss alle. Er lovgivning og religiøse påbud som søker å forby andre mennesker å benytte seg av disse frihetene en form for overgrep? Psykologien svarer klokkeklart ”ja.” Teologene vil derimot svare: ”Nei! Det er du som undertrykker din lengsel etter Gud. Du lengter ubevisst etter den faste ramme for tilværelsen som bare en total underkastelse for Guds morallover kan gi.”

Greit, la oss – for tankeeksperimentets skyld – anta at åndelighet også er en medfødt lengsel i oss. Innvendingen mot morallover som regulerer seksualitet og ytringer melder seg da umiddelbart: Åndelighet kan anta et utall former. Religionenes hellige bøker er innbyrdes uforenlige. Religion skaper aldri enhet, med mindre én av sektene vinner hegemoni gjennom å feie konkurrentene av banen og forfølge alle fritenkere. Vilkåret for religiøse dogmers universalitet er med andre ord totalitarisme.

Makt
Det er fullt ut mulig – og i tråd med menneskerettighetene – for et menneske å velge seksuell avholdenhet, også i liberale, demokratiske samfunn. Det går også an å leve som en fundamentalist i et fritt samfunn, noe forkynnerne langs Bibelbeltet og mullaene på Grønland ettertrykkelig beviser. Men i land hvor herskerne anvender religion for å sikre sitt makthegemoni, er seksuell frihet og ytringsfrihet to aktiviteter som er revolusjonerende. Dersom man åpner for seksuell frihet, på tross av moralvokternes advarsler, vil ikke det også medføre krav om mer frihet i forhold til politikk og livssyn? I et intervju med The New Yorker sa islamistlederen Sheik Nayef Rajoub at det var “jøden Freud som ødela vestlig moral.”

Autoritære herskere i Midtøsten funderer sin makt på religion. Derfor tviholder Muhammad al-Habdan og hans likesinnede på religiøse dogmer spesifikt konstruert i håp om å sabotere andre menneskers seksualitet og tankefrihet. Pressetalsmannen for Oslo-moskeen Central Jamaat mener at Kadras krav om nytolkning av Koranen må avvises. Samtidig må vi gå ut i fra at han – i likhet med alle andre pattedyr – er i besittelse av seksuelle drifter. Han vil utvilsomt klandre Satan for sin freudianske glipp da han kommenterte kroppen til Kadra. Men når han omsider blir kvitt sin skamfølelse vil han prise Gud for å ha renset han fra de ”onde” tankene. Og slik vil det fortsette, så lenge han dyrker en forestilling om en gud og en ”hellig” bok som stempler menneskeheten som maktesløse og dysfunksjonelle treller. Vi kan ikke gjøre annet enn å gråte over all den kjærlighet og lidenskap som går tapt, i Guds navn!

En versjon av denne teksten stod på trykk i Bergens Tidende 2. juni 2007. Tegn et abonnement på BT her. Hvor mange millioner får Central Jamaat i statsstøtte? Les Mannen som identifiserte seg med Gud. Les Du skal ikke adlyde. Husk: Det blir et helvete om du ikke lytter til Paven. Les Stop the love hype.