contexploration

Berg skrev i sin bok at Europa var truet av ”muslimsk invasjon” - og fremsatte tesen om at muslimer får flere barn enn andre europeere fordi ”majoriteten skal vinnast, anten det er i Palestina, i Israel, i Europa eller andre stader.” Berg mener muslimer utgjør en trussel ved å være til og å formere seg: ”Europa er under ei ny form for fysisk og åndeleg åtak, ei slags kringsetjing, men har hittil vore sovande.” Nå forsøker Hallgrim Berg å distansere seg fra seg selv. Boken hans innholder ikke ”ein einaste negativ karakteristikk av muslimar,” påstår han i en ordveksling med Audun Lysbakken i Dagbladet nylig. Hvorfor skrev han da følgende om europeiske muslimer: ”Trugsmålet frå terrorismen er frykteleg, men er (førebels) mindre utslagsgjevande i samanlikning med det som ventar oss med ny folkesetnad og demografiske omveltningar.” Det virker som om Hallgrim Berg skulle ønske at han hadde skrevet en annen bok.

Etnisitet
I ”Amerikabrevet” støtter Berg seg på Ole Jørgen Anfindsen, en mann som mener det er ”ukristelig” å ignorere de negative konsekvensene av økt innvandring. Sterke krefter jobber målbevisst for å innlemme hele kontinentet i et ”Eurabia,” mener Anfindsen. Denne påstanden stammer antakelig i fra den jødiske ekstremisten Gisèle Littman (kjent under pseudonymet Bat Ye’or). Middelhavssamarbeidet til Den europeiske union er en fransk konspirasjon for å ”fullføre et Holocaust [mot jødene] som man beklager ble avbrutt,” skriver Littman. Hun mener europeiske politikerne søker større kontakt med arabiske land fordi de i hemmelighet har konkludert med at islam er ”moralsk og sivilisatorisk overlegen” (jfr boken ”Eurabia”). Påstanden er naturligvis helt på jordet, men i ”Amerikabrevet” går Hallgrim Berg faktisk god for hovedtrekkene i Littmans beskrivelse av Middelhavssamarbeidet og dets angivelige, skjulte hensikter, jfr s.21-25.

Øyvind Strømmen utfordret Ole Jørgen Anfindsen i en debatt på nettstedet TidensTegn.no. Der endte Ole Jørgen Anfindsen opp med å skrive at han ønsker å se mer forskning på kulturelle og biologiske forskjeller mellom ulike folkegrupper for å finne ut om det er mulig å ”leve side om side.” Anfindsen mener at definisjonen av ”etnisitet” må inkludere biologi, og han har skrevet at dagens innvandringspolitikk er basert på en ”naiv tro på at resultatet av utallige generasjoners kulturelle og biologiske evolusjon kan elimineres i løpet av noen få tiår, om man bare intenst og lenge nok innbiller folk at inni er vi like.” Anfindsen mener utenlandsadopterte barn ”ikke kan bli etnisk norske,” fordi de har en annen biologisk bakgrunn.

Forvirring
Hallgrim Berg burde også revurdere bruken av ”den kjende norske bloggaren Fjordman” som kilde, slik han gjør i sin bok. Denne anonyme bloggeren skrev i sitt europeiske manifest at han ønsket en innvandringsstopp rettet spesielt mot muslimer og krevde at multikulturalismen ble avskaffet: ”Vi burde arrangere en ’Million Man-march’ til Brüssel, for eksempel 11. september i år, for å kreve at det paneuropeiske diktaturet kalt Den Europeiske Union blir oppløst,” skrev han. Hvis man ikke får kravene oppfylt, mener ”Fjordman” at vi må ta ”de nødvendige skritt for å verne om vår egen trygghet og sikre vår nasjonale overlevelse.” Er det i selskap med slike at Hallgrim Berg føler seg hjemme? Det er i så fall overraskende, særlig tatt i betraktning hans uttalte entusiasme for USA.

Men kanskje det ikke er så overraskende. Hallgrim Berg skaper forvirring når han i sin bok antyder at innvandring og islamisme kan lede til ”nasjonalt sjølmord.” Ved lanseringen av boken spurte han om europeerne hadde den ”religiøse og kulturelle overbevisningen som trengs” for å stå imot islamisme. Berg sa også at han var ”lei av harselas med kristendommen og kulturarven vår.” Sett i lys av enkelte av Bergs tidligere standpunkter – slik som hans fremstøt for å få partnerskapsloven opphevet sammen med Kristelig folkeparti – reiser dette noen spørsmål: Hva er det egentlig Berg forsøker å forsvare i sin bok? Forsvarer han det liberale demokratiet, eller er det nasjonen han er opptatt av? Forsvarer han livssynsfrihet og sekularisme, eller er det den kristne kulturarven han er bekymret for?

Radikal motpol
Den massive strømmen av innvandrere som var med på å etablere Amerika slik vi kjenner det, flyktet fra et Europa herjet av religiøse motsetninger, nasjonalisme og stammekriger. De hadde kjent på kroppen hva slags ”harmoni” statsstyrt religion og etnisk patriotisme ledet til. Derfor ble prinsippene som lå til grunn for Amerikas forente stater knyttet til individet: Ingen av sektene i USA skulle ha rett til å misbruke den amerikanske statsmakten til å fremme sin egen gruppes religiøse eller kulturelle særinteresser. Staten skulle være nøytral. Statstilskudd til trossamfunn ble forbudt. ”Dette får folk finne ut av på egen hånd,” var visdommen som lå bak. Amerikansk patriotisme er knyttet til Uavhengighetserklæringen og Konstitusjonen. Her finner man ingen sjåvinistisk favorisering av blodsbånd, kulturarv eller kristendom.

Men det var altså ikke dette Amerika som Hallgrim Berg skrev sitt brev til.

I all beskjedenhet føler jeg at jeg kan påpeke dette. Jeg anser meg selv som en patriot hva gjelder de liberale prinsippene som USA er fundert på. (Jeg feirer til og med Thanksgiving, i Oslo.) For å illustrere hvor forskjellig amerikanernes innstilling er, kan vi vende litt på sitatet fra Anfindsen om at utenlandsadopterte barn ”ikke kan bli etnisk norske.” En slik påstand blir absurd i en amerikansk kontekst: ”Utenlandsadopterte barn kan ikke bli etnisk amerikanske.” Formuleringen lyder med en gang fremmed, ikke fordi amerikanerne mangler forståelse for historie eller fordi de er kulturløse, tvert i mot: Etableringen av Amerikas forente stater var et lykkelige øyeblikk i verdenshistorien som stadfestet at noen faktisk hadde greid å trekke lærdommer av den. Enn så lenge europeerne unnlater å ta et oppgjør med nasjonsfetisjisme og statslegitimert religion, vil USA fortsette å stå som en radikal motpol til nasjonalstatenes Europa.

Videre lesning: Kommentarer skrevet av Sara Azmeh Rasmussen, Øyvind Strømmen og Thorbjørn Jagland. Les også Kampen om Europa.