contexploration

Arbeiderpartiets nåværende standpunkt til Irak:

"Arbeiderpartiet var imot bruk av militær våpenmakt mot Irak fordi våpeninspektørene fra FN ikke fikk fullføre arbeidet sitt og fordi et militært angrep ikke hadde støtte i Sikkerhetsrådet i FN. Da FN senere oppfordret medlemslandene til å bidra til stabilisering av Irak, var Arbeiderpartiet for at Norge skulle bidra med militært personell. De norske styrkene skulle i hovedsak bidra med humanitære oppdrag. Arbeiderpartiets støtte til å sende norske styrker bygde på vedtak i FN og hadde som forutsetning at flere skulle delta i stabiliseringen, at FN skulle få en mer sentral plass i overgangen til et sivilt irakisk styre, og at det skulle tas konkrete skritt for å løse Palestina-spørsmålet."

"Da vi måtte ta stilling til fortsatte norske militære bidrag til Irak var ingen av våre forutsetninger for bidrag oppfylt. Det var samtidig stort behov for våre styrker andre steder, som for eksempel i Afghanistan og i Kosovo. Arbeiderpartiet mente derfor at Norge burde trekke alle militære styrker ut av Irak, og ikke la norske stabsoffiserer bli igjen slik Regjeringen Bondevik gikk inn for. Regjeringen Stoltenberg har trukket stabsoffiserene hjem."

Utenrikspolitisk redegjørelse for Stortinget tirsdag 13. februar 2007, av utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap):

"I for lang tid har det vært overdreven tro på hva militærmakt kan utrette. Et tungt militært fokus kan bli selvforsterkende ved at løsningene på nye utfordringer altfor raskt vurderes i et militært perspektiv. Katastrofen i Irak bærer bud om dette."

Arbeiderpartileder Jens Stoltenbergs innledning om den politiske situasjonen og program, landsmøtet 2005, 21.09.2006:

"Ingen nasjon, intet land har rett til å bruke sin uavhengighet til å gå til krig mot et annet land. Det er bare FNs sikkerhetsråd som kan hjemle bruk av militær makt. De beslutningene må alle land respektere enten de liker dem eller ikke. Ikke minst derfor var det galt å innvadere Irak."

Arbeiderpartiets partiprogram:

"Regjeringen vil trekke norske stabs- og opplæringsoffiserer ut av Irak. Deltakelse i internasjonale operasjoner skal være forankret i FN-pakten og ha et klart FN-mandat. FN er den eneste internasjonale instans som kan legitimere bruk av makt. Det skal være en høy terskel for bruk av militærmakt. Norge skal ikke delta i forebyggende angrep som ikke er autorisert av FN."

Arbeiderpartileder Jens Stoltenberg i e-postbrev til medlemmene 04.03.2003:

"Arbeiderpartiet mener alle muligheter må prøves for å få til en fredelig avvæpning av Irak. Våpeninspektørene må få videreføre sitt arbeid så lenge det er meningsfylt. Militære aksjoner kan bare være siste utvei. Vi vil advare USA mot å gå til krig uten et klart vedtak i FN, noe som også vil være i strid med Folkeretten. Vi må også si klart i fra om at FN har krevd avvæpning av Irak, ikke et regimeskifte i Bagdad. Ønsket om et regimeskifte er ikke en legitim begrunnelse for militære aksjoner mot landet."

Ap-landsmøtets enstemmige vedtak om Irak, 2002:

"Det er ingen tvil om at Irak utgjør en trussel i Midtøsten og dermed mot hele verden. Det ville vært ønskelig med et regimeskifte i Irak. Men lærdommen fra mange deler av verden er at reformer og revolusjoner ikke kan komme utenfra. Bare i spesielle tilfeller må det internasjonale samfunn gripe inn militært. Hvis man griper inn må man ha en klar plan for hva som skal komme etter."

Høyres håndbok 2006:

"Uttrekningen fra Irak ble begrunnet med mangel på eksplisitt FN-mandat.(26) Men FN støtter opplæringsprogrammet i Irak. I FNs sikkerhetsråds resolusjon nr 1511 heter det at FN 'Urges Member States to contribute assistance under this United Nations mandate, including military forces, to the multinational force'. I noen tilfeller vil det også være riktig for Norge å delta i en internasjonal militær operasjon uten at det foreligger eksplisitt FN-mandat. Det kan dreie seg om situasjoner der et land anmoder om assistanse, eller der det foreligger trussel om folkemord, slik det gjorde i Rwanda i 1994. Høyre mener for eksempel at det var helt riktig å delta i NATOs operasjon i Kosovo i 1999."

Høyres håndbok 2005:

"Valgene i Irak, som ble avholdt 30. januar 2005, var et demokratisk fremskritt. Valgdeltakelsen var på 58 pst. på landsbasis, selv om den var svært lav i enkelte sunni-dominerte områder. Valget kan betraktes som en seier for velgerne som trosset terror og voldsbruk. Dette ble også understreket av utenriksminister Jan Petersen i sin redegjørelse for Stortinget 15. februar. Oppslutningen om valget viste at folkeviljen ikke hadde latt seg knekke av tiår med undertrykking"

Høyreleder Erna Solberg svarer Erik Solheim:

"Høyres og den tidligere regjeringens holdning til de to nøkkelspørsmålene det internasjonale samfunnet stod overfor før utbruddet av Irak-krigen, var klar og tydelig: Vi gikk inn for at Hans Blix og hans våpeninspektører skulle få fortsette sitt arbeid. Vi mente ikke at det forelå tilstrekkelig folkerettslig grunnlag for å gå til en militær aksjon mot Irak. Et nytt vedtak om dette i FNs sikkerhetsråd ville være nødvendig."

Uttalelse fra stortingsrepresentant Inge Lønning (H), tirsdag 26. august 2003:

"Som Kristin Halvorsen utmerket vel burde være kjent med er sikkerhet og stabilitet avgjørende forutsetninger for oppbyggingsarbeidet og en vellykket politisk utvikling i Irak basert på demokratiske prinsipper. Opprettelsen av en internasjonal stabiliseringsstyrke var derfor nødvendig for å skape gode vilkår for gjenoppbygging av infrastruktur og etablering av demokratiske institusjoner, sier Inge Lønning. Videre minner Lønning om at det er bred internasjonal enighet om nødvendigheten av et betydelig militært sikkerhetsnærvær i Irak"

"Det er derfor intet nytt som skulle tilsi at Norge burde trekke sine soldater ut i fra Irak. De norske styrkene er ikke direkte involvert i verken patruljering, pågripelse eller annen aktivitet som knyttes til direkte opprettholdelse av lov og orden i Irak. De vil derimot fortsatt utføre humanitært innrettede oppdrag som kommer sivilbefolkningen til gode."

Utenriksminister Jan Petersen (H) torsdag 20. mars 2003:

"Det er nå innledet militære operasjoner mot Irak for å avvæpne landet for masseødeleggelsesvåpen. Jeg beklager at vi er kommet dit vi er. Vi hadde helt til det siste håpet at Saddam Hussein ville etterkomme Sikkerhetsrådets krav, sier utenriksminister Jan Petersen. Dette har dessverre ikke skjedd. Det er Saddam Hussein som må bære ansvaret for at det nå blir krig. Han kunne ha unngått angrepene ved å rette seg etter FNs krav."

Hva Høyre mente om Irak før krigsutbruddet:

"Det må understrekes at Norge ikke står på tysk-fransk side i Irak-spørsmålet. Vi har arbeidet konstruktivt i Sikkerhetsrådet for at det skulle få en oppfølging i 1441 for å legge et press på Saddam Hussein. Vi beklager at Sikkerhetsrådet ikke har greidd å komme fram til en samlende løsning og at Rådets behandling av situasjonen på grunnlag av resolusjon 1441 ikke har ført fram."

"Selv om Norge ikke kan støtte en militær aksjon uten grunnlag i et FN-vedtak, betyr ikke det at vi stiller oss nøytrale til utfallet av en eventuell krig. Saddam Hussein har brutt med de klare krav som er stilt av FNs sikkerhetsråd gjennom flere resolusjoner."

Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum, stortingsrepresentant i Bergens Tidende: 17.06.2006:

"Det er ikke blitt funnet masseødeleggelsesvåpen, og kampen mot terror har snarere blitt svekket enn styrket av det amerikanske felttoget. Det ble også hevdet at felttoget skulle fremme demokrati og menneskerettigheter. Dessverre har vi vært vitne til de groveste brudd på menneskerettighetene fra begge sider."

Senterpartiet, uttalelse 11.07.2005:

"Regjeringen har velvillig stilt militære styrker til disposisjon i Irak. Ap har valgt å støtte opp om denne politikken. Bare Senterpartiet og SV har stilt kritiske spørsmål ved det militære bidraget i operasjonen. Senterpartiet ville heller kanalisere Norges bidrag til Irak gjennom humanitære organisasjoner. Vi kritiserte at regjeringen valgte å kalle operasjonen 'humanitært oppdrag', når det var tydelig at den militære deltagelsen var politisk motivert. Vår kritikk ble sterkere ettersom det kom frem opplysninger om at de norske soldatene verken kunne skilles klart fra okkupasjonsstyrkene - eller gjorde en innsats som var av utvetydig humanitær art. Senterpartiet tar klart avstand fra sammenblanding av humanitært arbeid og militær innsats."

Pressemelding fra senterpartileder Åslaug Haga: Irak kan ikke overlates til kaos (30.11.2004)

"For at Irak skal skal kunne ta hånd om sin egen utvikling og at okkupasjonsmaktene skal kunne trekke seg ut, må det bygges opp strukturer som kan sette landet i stand til sjøl å ta hånd om lov og orden. Landet må derfor bygge opp sitt eget politi og sine egne sikkerhetsstyrker. Et enstemmig råd i NATO står bak beslutningen om at NATO skal bidra med opplæring av sikkerhetsstyrker - også inne i Irak. Det et problem for NATO at land som står bak vedtak i NATOs besluttende organ ikke er villige til å følge opp vedtakene i praksis. Dette kan bidra til å svekke NATOs legitimitet. Vi ser med undring på at Ap er lunkne til å følge opp enstemmige vedtak i NATO."

Senterpartileder Åslaug Haga til Nettavisen 18.03.2004

"Norges deltakelse i Irak kan føre til at vi blir et terrormål." [Haga] mener at nordmenn kunne ha følt seg tryggere i forhold til terrortrusselen, dersom vi ikke hadde hatt stabiliseringsstyrken i Irak. "Vi kan ikke utelukke at det er en sammenheng. Når vi skal gjøre valg i forhold til hva som skal være vår utenrikspolitiske linje bør også dette inngå som ett av momentene vi vurderer."

Senterpartiet krever at regjeringen redegjør om avtaleverket for Irak-operasjonen, 26.01.2004:

"Vi har i dag fått vite at avtaleverket mellom Norge og Storbritannia åpner for at norske soldater kan delta i offensive handlinger. Dette understreker det Senterpartiet tidligere har sagt om at det i praksis er umulig å skille mellom okkupasjonsmakten og en humanitær innsats. Det fremgår nå at det ikke er trukket opp et formelt skille mellom hvilke oppgaver norske og britiske styrker har. Å fremstille den norske innsatsen som humanitær er med andre ord bare en lek med ord." - Åslaug Haga

Pressemelding fra senterpartileder Åslaug Haga, 20.08.2003:

"Norsk mannskap må trekkes ut av Irak hvis sikkerheten ikke bedres."

"Okkupasjonsmakten USA er etter folkeretten forpliktet til å opprette ro og orden og ivareta sikkerheten i landet de har okkupert. Åslaug Haga påpeker at USA i tillegg har et moralsk ansvar for å ivareta dette overfor personell fra andre nasjoner. - Når amerikanerne er så opptatt av å ha en bred koalisjon i ryggen i Irak, må vi stille krav om at de ivaretar grunnleggende sikkerhetsbehov for mannskap som sendes til landet."

Senterpartiets håndbok 2003:

"Senterpartiet var selvsagt enig i at Saddam Hussein var en tyrann og at Irak måtte avvæpnes. Men for å unngå krig må alle utveier prøves. Det ble ikke gjort i forhold til Irak. USA og Storbritannia var overhodet ikke villige til å gi våpeninspektørene de månedene de trengte for å kartlegge situasjonen i Irak. I stedet ble det lagt et meget tungt press innover FN, dels ved bruk av manipulert informasjon, for at FN skulle gi et mandat for angrep på Irak."

"Senterpartiet kritiserte gjentatte ganger Samarbeidsregjeringen for ikke å ta stilling til hvordan Irak-spørsmålet burde løses. Senterpartiet mener at Regjeringen var for naiv i forhold til Irak-spørsmålet, den ville ikke se i øynene at USA hadde en klar agenda om å gå til krig mot Saddam Husseins regime uansett hva våpeninspektørene oppnådde. Samarbeidsregjeringen unnlot også å ta stilling til USAs markante linjeskifte bort fra folkerettslige prinsipper i utenrikspolitikken, og tok ikke innover seg de alvorlige utfordringene mot spillereglene i verdenssamfunnet som USA dermed lanserte; nemlig den sterkestes rett."

Senterpartileder Åslaug Haga snakker med NRK ved krigens utbrudd, 20.03.2003:

NRK melder at Senterpartiets leder Åslaug Haga kaller det USA-ledede angrepet på Irak natt til torsdag meningsløst. Hun mener FNs våpeninspektører burde fått mer tid. "Det militære angrepet er meningsløst og trist, meningsløst så lenge det fortsatt var håp om at våpeninspektørene kunne avvæpne Irak. Lederen for FNs våpeninspektører, Hans Blix, sa jobben ville være gjort i løpet av måneder. Det burde han fått", sier Haga til NTB.

Leserinnlegg fra Senterpartileder Åslaug Haga, 14.2.2003:

"Dersom krig skal være siste utvei er min påstand at vi ennå ikke har utprøvd alle andre muligheter. Nå jobber medlemmer av Sikkerhetsrådet med å finne alternative løsninger til krig. Dette arbeidet må Norge støtte. Målet er at Irak skal avvæpnes, men at dette skal gjøres med fredelige midler. Også jeg ønsker sjølsagt å se Saddam Hussein ute av presidentpalasset i Bagdad, men dette må skje gjennom interne prosesser i Irak."

Kristelig folkepartis Politisk håndbok 2005:

"NATO bidrar med trening av irakiske sikkerhetsstyrker. Det var på bakgrunn av Sikkerhetsresolusjon 1546 og etter anmodning fra den irakiske interimsregjering, at Norge besluttet å bistå opplæringen av irakiske sikkerhetsstyrker. NATO er ikke involvert i kamphandlinger i Irak. Bidraget til Irak er konsentrert om trening, utstyr og teknisk hjelp. Alle NATOs medlemsland bidrar. Målet er å hjelpe Irak med selv å bygge kapasiteten til myndighetene, og til å øke sikkerheten for irakere. Som eneste parti var SV imot opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker, både i Irak og utenfor. KrF har hele tiden vært i mot krigen i Irak. Vi mener likevel det internasjonale samfunnet har et ansvar for å sørge for fred og sikkerhet i Irak, og at menneskerettighetene blir ivaretatt."

"Militære aksjoner må alltid være siste utvei, og disse må ha grunnlag i folkeretten. Vi gikk derfor ikke inn for norsk deltakelse i USAs angrep på Irak i 2003. Norge stiller derimot opp med hjelp til gjenoppbyggingen av Irak, slik FN ba om."

Venstres partiprogram omtaler ikke situasjonen i Irak. Oslo Venstre har uttalt dette:

"Oslo Venstre mener Norge fortsatt må stille seg bak lovlig fattede vedtak i FN. En eventuell FN-resolusjon som åpner for et militært angrep på Irak, må være overbevisende om bevisene for brudd på resolusjon 1441. For FN`s troverdighet som fremtidig konfliktløser og fredsskaper, er det avgjørende at beslutningene baseres på overbevisende bevismateriale. FN`s troverdighet vil bli best ivaretatt hvis alle land støtter opp om sikkerhetsrådets beslutning. Man må ikke komme i fare for å sette seg i en situasjon hvor FN kan virke destabiliserende på hele regionen og i verste fall bygge mur mellom kulturer."

Fremskrittspartiets program:

"Fremskrittspartiet ønsker at Norge først og fremst skal delta i fredsbevarende og fredsskapende militære operasjoner basert på vedtak i FNs sikkerhetsråd, men innser at avgjørende humanitære hensyn kan tilsi at Norge også støtter operasjoner ledet av NATO eller koalisjonsstyrker, selv om disse på grunn av vetoretten ikke er godkjent av FNs sikkerhetsråd."

Fremskrittspartiet ville i 2003 sende styrker til Irak:

FrPs forsvarspolitiske talsmann, Per Ove Width, mener Norge bør bidra med spesialstyrker, marinefartøy eller transportfly i krigen mot Irak dersom USA ber om det. Width mener statsminister Kjell Magne Bondevik og utenriksminister Jan Petersen er "ulne" i sin støtte til USA-koalisjonen.

"Både statsministeren og utenriksministeren har vært ulne i sin støtte til USA. Samtidig ser vi at Nato er splittet etter Frankrike og Tysklands opptreden. USA og Storbritannia har tradisjonelt stått nær Norge og er blant våre viktigste allierte. Nå må utenriksministeren og statsministeren stå oppreist og aktivt støtte våre viktigste allierte, for på den måten også få Nato på fote igjen."

"Norge har ikke så mye å bidra med rent militærmessig etter at Forsvaret er blitt budsjettmessig nedprioritert i flere år. Derfor snakker jeg først og fremst om moralsk og politisk støtte, slik Danmark og Island har gitt. Men dersom USA ber om hjelp på andre områder, skal vi i den grad det går an bidra. Det kan være spesialstyrker, slik de vi har i Afghanistan, transportfly eller marinefartøy, sier Per Ove With."

Sosialistisk Venstrepartis arbeidsprogram, 2005-2009:

"USA og andre stormakters militære og økonomiske dominans er en av de viktigste grunnene til underutvikling og manglende økonomisk framgang. Kampen for at folk selv skal kunne bestemme over sin egen økonomiske og politiske utvikling er derfor avgjørende for økonomisk og politisk framgang. At alle land respekterer internasjonal lov og rett, er selve grunnplanken i en mer sivilisert verdensorden, og er en forutsetning for frigjøring og utvikling i fattige land."

"Norge må arbeide for at de amerikanskledede okkupantene trekkes ut av Irak, slik at det kan etableres et legitimt sivilt styre. SV vil motsette seg at Norge deltar med militært personell eller på annen måte i Irak før okkupasjonen oppheves."

"NATO styrker de militære og politiske båndene til USA, som i dag er den største trusselen mot verdensfreden. USA nekter å underlegge seg internasjonale avtaler, det være seg om rustningskontroll, domstoler eller miljøspørsmål. USAs utenrikspolitikk er i dag den største trusselen mot verdensfreden."

Uttalelse fra landsmøtet til SV i 2005, "For eit fritt og demokratisk Irak":

"Okkupasjonen av Irak er eit globalt spørsmål. Utviklinga i landet vil ha konsekvensar for kva veg verdas mektigaste militærmakt tar vidare. Ein vellykka okkupasjon sett med den amerikanske administrasjonens auge vil vera ei oppmuntring til å verkeleggjera planar om nye åtakskrigar. Men så lenge dei amerikanske troppane og deira allierte ikkje har kontroll over Irak, eller dei går på eit nederlag, vil slike planar vera vanskelege å gjennomføra."

Les også en gjennomgang av hva tidligere partileder i SV, Erik Solheim, mente om Irak før krigsutbruddet.