contexploration

”Ved å fremme liberale holdninger som defineres gjennom fiendebilder, havner enkelte liberalere i en posisjon der de ender med bare å tolerere det de selv liker.”

Jeg har vanskelig for å se hvordan man kan kalle de som argumenterer for liberale prinsipper for fundamentalister. Kosmopolitikk ble utgitt i høst og var skrevet sammen med Halvor Finess Tretvoll. Boken hadde mange gode innspill til debatten om migrasjon, globalisering og overnasjonalitet. Jeg anbefaler den. Men da jeg leste den, stusset jeg over noen resonnementer om ytringsfrihet, som lett kunne ha vært oversett. Nå i ettertid mener jeg at det er et ankepunkt mot den definisjonen av kosmopolitikk som kommer frem i boken. Dette henger også sammen med en tekst som Hylland Eriksen skrev om karikaturtegningene av Muhammed, en tekst som det ble lenket til fra nettstedet antropologi.info.

Sensitivitet
I denne teksten påpekes det at man i dagens samfunn må manøvrere slik at man ikke provoserer andres livssyn. Hylland Eriksen forteller historien om den indiske intellektuelle Khushwant Singh, som rådet indiske forlag til å ikke publisere Salman Rushdies roman Sataniske vers. Det å la være å utgi boken i India, var både riktig og god kosmopolitikk, konkluderer Hylland Eriksen. Noen kunne bli støtt. Han skriver at det var galt av Jyllands-Posten å publisere karikaturtegningene av Muhammed i Danmark – selv om det var innenfor ytringsfrihetens grenser. Et viktig poeng er at det må utvises sensitivitet overfor minoriteter. Publiseringen var derfor uforenlig med kosmopolitikk, mente han.

For å bryte polariseringen mener han at Vesten, som følge av en lite ærbar kolonihistorie, bør gå ”den muslimske verdenen” [hans formulering]i møte med en utstrakt hånd, slik at progressive og anti-fundamentalistiske krefter på begge sider kan danne nye allianser. ”Dette er ikke selvsensur, men sunn fornuft.”

I boken Kosmopolitikk skriver Hylland Eriksen og Finess Tretvoll:

”Islam eller muslimer generelt er ingen trussel mot den norske kulturarven eller ’vestlige verdier.’ Det eneste en slik retorikk leder til, er ytterligere polarisering og en forsterkning av konfliktene. Den fører oss nærmere en konfrontasjonslinje, på et tidspunkt hvor det er viktigere enn noensinne å insistere på at moderate og progressive krefter i både øst og vest motstår presset fra fudamentalister på begge sider. Cartoongate minner om at et fåtall mennesker kan gjøre fryktelig stor skade i vår tid.”

Det går frem av sammenhengen at Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk er en av de ”fåtall menneskene” det her siktes til. Jeg synes det er drøyt å gi Selbekk ansvar for sivilisasjonskonflikter.

Liberale fundamentalister?
Forfatterne frykter en offentlighet basert på en liberalisme som er dogmatisk. Jeg kan forstå at man bruker slike uttrykk som ”dogmatisk” og ”fundamentalistisk” om liberalere som et ledd i et språkspill (jeg har sikkert gjort det selv). Likevel skal man være varsom med sammenlikningen. Hvor fundamentalistiske er egentlig liberalerne? FNs menneskerettighetserklæring er universell. Den signaliserer allerede i tittelen at vi her snakker om en ”Universal Declaration.” Finner vi fundamentalister i FN også? Skal vi sende opp ubemannede overvåkningsfly for å overvåke FN-ansatte som kartlegger menneskerettighetsbrudd i Afrika? Burde PST kanskje avlytte kontoret til Presseforbundets generalsekretær, Per Edgar Kokkvold? Han er jo også en liberal fundamentalist, som mente karikaturtegningene av Muhammed var helt greit å trykke i et norsk tidsskrift.

Den er ikke uten grunn at vi knytter ”fundamentalisme” til ekstreme bevegelser. Mange bruker betegnelsen ”fundamentalistisk liberaler” om Ayaan Hirsi Ali, men hun har aldri plantet bomber under moskeer eller tatt til orde for vold mot bestemte trossamfunn. Det har heller aldri Jyllands-Posten gjort, selv om enkelte sammenlikner avisen med Der Stürmer. Det er mer riktig å reservere ordet ”fundamentalister” for de som slaktet 248 mennesker i Guds navn i Madrid og London. Disse fundamentalistene utgjør den største trusselen, og på verdensbasis er muslimer deres fremste ofre. Selv muslimske europeere har mer å frykte fra de, enn fra liberalere som forsvarer ytringsfriheten. Flere muslimer ble drept av selvmordbomberne i London 7/7 2005. Én av de var Ateeque Sharifi, en afghaner som hadde flyktet fra Taliban.

En versjon av denne teksten ble tidligere publisert på nettavisen Depesjer.no, 08.02.2007. Les også: Støtt Danmark! av Christopher Hitchens. Ulrike Ackermann påpeker i dag at Ian Buruma foretar den samme analysen av Hirsi Ali, se signandsight.com: “Ian Buruma considers both Mohammed Bouyeri, the murderer of Theo van Gogh, who rammed a note threatening to kill Ayan Hirsi Ali into his victim's chest, and [Ayan Hirsi Ali] to be fundamentalists in equal measure: the Islamist fights with the sword, the Islam critic with the pen…”