Kan jeg vennligst få en taxisjåfør som ikke misjonerer?
På vei hjem etter jobb måtte jeg ta taxi. Taxisjåføren som plukket meg opp hadde BBC stående på bilradioen. Den engelske radiostemmen fortalte en absurd historie om noen kristne som hevdet at Jesus var gravlagt i Russland. Sjåføren lo godt av dette innslaget. ”Det er bare tull, alt sammen," sa han. "Akkurat som Da Vinci Code.” Uten at jeg hadde åpnet munnen min annet enn for å opplyse om mitt bestemmelsessted, tok han fatt på en lang teologisk leksjon mens vi suste gjennom Oslos gater. Han pekte ut mot menneskene på fortauet og kommenterte alle de fulle ungdommene: Alle disse syndige menneskene vi beskuet i høstmørket kom til å ende i helvete, kunne han fortelle meg. Han smilte. Å ja, sier jeg, hvorfor det? Jo, han hadde nettopp lest en bok skrevet av en amerikansk kvinne ved navn Mary Baxter fra Michigan. Hun hadde blitt besøkt av Jesus. Og over en periode på 30 dager hadde Jesus tatt henne med ned til helvete en rekke ganger, slik at hun kunne rapportere til menneskeheten om de pinsler i dødsriket som ventet de personene som hadde vendt seg bort i fra Gud.
Av en eller annen grunn trodde denne taxisjåføren at jeg var kristen. Jeg ønsket ikke bråk og jeg starter ikke samtaler om livssyn med fremmede. Jeg behandlet han slik jeg pleier å behandle psykisk ustabile personer: Jeg stilte han spørsmål som begynte med ”hva”, ”hvordan” eller ”hvorfor”. Da kunne han ikke svare ja eller nei, og han ble nødt til å forklare hva han egentlig mente. I mens kunne jeg lene meg tilbake og observere en ekte overtroisk sjel. Om ikke annet kunne jeg bruke hans stakkarslige meninger i en liten tekst - som denne. Taxisjåføren ble tent av min tilsynelatende interesse for hans utlegninger, og la ut i det vide og brede om hvordan de vantro ikke hadde annet i vente enn evig tortur og tenners gnissel i helvete. Jeg ble kjørt hjem, betalte mannen sine penger og ønsket han lykke til videre på ferden til paradis, innshallah.
Forrige helg opplevde en venninne av meg en liknende episode. Hun jobber som DJ, og når hun er ferdig med en spillejobb sent om natten og forlater utestedene med tunge platebager er det viktig for henne å få skyss. Denne gangen ble hun plukket opp av en ung taxisjåfør som straks hun satte seg inn i bilen tok til med å belære henne om hvor usømmelig det var for en kvinne som henne å være ute så sent om natten. Og ikke bare det, da han fikk vite at hun faktisk kom fra jobben sin som DJ, fikk min venninne en skjennepreken om hvor skummelt det var med alle disse utestedene. Mørke steder med høy musikk, servering av alkohol og hvor både menn og kvinner danset natten lang på samme dansegulv. Hvordan kunne hun stå der og spille musikk for massene, som en hvilken som helst fristerinne? Hun svarte ikke. Hun ble kjørt hjem og betalte for turen.
Når man betaler for å bli kjørt hjem av en taxi, har man da samtidig akseptert å bli utsatt for moralisering i fra riv ruskende gale sjåfører? Hvordan hadde dette fungert ellers i samfunnet dersom andre oppførte seg på samme vis? Man setter seg inn i en T-banevogn, og togføreren griper mikrofonen for å lese høyt ifra Johannes Åpenbaring? Man går på kino for å se en Steven Spielberg-film og billettselgeren benytter anledningen til å minne deg om at jødene tross alt er Guds utvalgte folk? Man går på restaurant og servitøren tar bestillingen, samtidig som at hun forteller varmt om Aisha, som engelen Gabriel forsikret Muhammed var dydig – selv om alle baksnakket henne fordi hun hadde vært alene sammen med en annen mann i ørkenen...
For ikke lenge siden var det flere religiøse taxisjåfører som krevde å ha rett til å bruke drosjesjåførenes felles venterom på Oslo Gardermoen Lufthavn som bønnerom. Kan all denne åndeligheten ha gått til hodet på enkelte av sjåførene? Er det høflig å blotte ens trossystem for kunder som simpelthen ønsker en transporttjeneste – mennesker som faktisk betaler lønnen din? Hvis man har noe spesielt på hjertet kan man alltids fremme sine synspunkter i avisene, på internett eller i sitt lokale gudshus, men å utsette andre for denne form for belæring når de befinner seg i det offentlige rom handler ikke om ytringsfrihet men om misjon.
ALTERNATIV LESNING: Er du vantro? Er din gudstro litt dvask om dagen? Har du forsøkt å følge et "Daglig Program For Den Troende, Fra Morgen Til Natt"? (Hentet i fra forumet til Desi.no.)
