To nordmenn i krig
En 29-årig norsk mann er i Oslo tingrett tiltalt for å ha planlagt å sprenge den amerikanske og den israelske ambassaden i Oslo, samt drepe den israelske ambassadøren. Han er født og oppvokst i Norge. I juni ble han arrestert i Lübeck, Tyskland. I bilen fant politiet manualer til panservernraketter, islamistisk litteratur, og flere titusener av kroner i utenlandsk valuta. I følge Dagbladet, som tidligere har intervjuet han, anser han seg selv som en ”hellig” kriger som skal slåss for sine muslimske ”brødre og søstre” i Palestina, Irak og Afghanistan. Til Dagbladet kunne han fortelle at han ”hatet jøder.”
Det er verdt å merke seg at det er mange av 29-åringens ”brødre og søstre” som er uenige med 29-åringens idé om at det tjener verdens muslimer å halshugge den israelske ambassadøren og tvinge Europa til å konvertere til islam. For det første har Vesten aldri vært i ”krig mot Afghanistan,” slik islamistene og norske venstreradikalere i Klassekampen hele tiden hevder. I en meningsmåling sier 82% av afghanerne at de fornøyd med de utenlandske troppenes tilstedeværelse, 66% ønsket at Nato burde utvide sine operasjoner utenfor Kabul (desember 2005, World Public Opinion). I Norge er det knapt noen muslimer overhodet som støtter islamistenes sak. Kun 14% av muslimske nordmenn ønsker å leve etter islamsk lov (sharia) i Norge. Av disse igjen er det kun en håndfull islamister a la Mulla Krekar som støtter terror som et politisk virkemiddel.
Torsdag ble 19 afghanske veiarbeidere funnet drept utenfor Kandahar sør i Afghanistan. De var i gang med å gjenoppbygge landet, støttet av det internasjonale samfunn. I følge Taliban er det å bygge motorveier i samarbeid med utlendinger en forbrytelse mot Gud. Men det er også syndig å tilby afghanske jenter undervisning slik at de kan lære seg å lese og skrive. Talibans ”modige” krigere har de siste årene halshugget flere lærere ved jenteskoler i Sør-Afghanistan. Jenteskoler i Helmand-provinsen har blitt brent ned, senest i Nabili for to uker siden. I Irak har al-Qaida-islamistene utmerket seg ved å sprenge skoler, internettkaféer, samt drepe bistandsarbeidere og utlendinger involvert med å gjenåpne kraftverk, rydde kanaler og få oljeindustrien på beina igjen. Mens noen forsøker å bygge opp Irak, forsøker andre å rive det i stykker.
I gårsdagens utgave av Dagsavisen stod det en glimrende artikkel om norske soldater i Afghanistan skrevet av Anders Sømme Hammer. Det er 480 norske soldater i Afghanistan. Etter at Sovjetunionen trakk seg ut ble Afghanistan glemt av verdenssamfunnet. En langvarig og blodig borgerkrig endte med at Taliban fikk kontroll over mesteparten av landet. Bistandsarbeidere ble utvist. Kvinner som våget å kreve elementære menneskerettigheter ble henrettet på fotballstadion i Kabul. Taliban hadde et eget departement som het Departementet fremmelse av dyd og bekjempelse av synd. Spesielt viktig for denne islamistiske etaten var selvsagt jakten på homofile. En populær taktikk gikk ut på å stille homofile menn opp mot en mur, og bruke stridsvogner for å velte muren over mennene slik at de ble klemt i hjel.
Forlystelser av denne typen var det eneste afghanerne fikk lov til å delta i. Musikk var forbudt. Kino var forbudt. Det var til og med forbudt å fly drager. ”Det gode liv” i Talibans Afghanistan handlet om å stenge kvinnene inne som kveg, sette seg ned sammen med kompisene, spise kjeks, drikke te og snakke om hvor fantastisk Gud var. (Helst med en kalashnikov i fanget.) Taliban lot Osama bin Laden og al-Qaida få drive treningsleire for terrorister. Fire av de som fikk opplæring i Afghanistan var medlemmene av Hamburg-cellen som gjennførte terroraksjonen 11. september. I New York og Washington D.C. ble nærmere 3000 mennesker drept. I etterkant av angrepet stilte flere Nato-land opp da USA og Nord-Alliansen i november 2001 gikk sammen om å fjerne Taliban fra makten. Blant statene som deltok var Norge.
En av de norske soldatene som Dagsavisen intervjuet i Afghanistan var en 21-åring (soldatens navn var anonymisert). Han tilhører reaksjonsstyrken med hovedbase i Mazar-e Sharif. Soldaten kunne fortelle at kamptreningen som nordmennene har gjenomgått på forhånd gjør de godt utrustet til å bekjempe Taliban, dersom de blir satt inn i kampene i sør. 21-åringen sa at han meldte seg for utenlandsoppdraget fordi han ville være med på gjenoppbyggingen av Afghanistan. Han er for øvrig muslim, med familie i fra Tyrkia. Soldaten kunne fortelle at det var lett for han å knytte bånd til de lokale afghanerne.
Denne 21-årige, muslimske nordmannen er en del av den samme, globale konflikten som 29-åringen i Oslo tingrett er – men på motsatt side. Om du ennå ikke ser at denne problemstillingen berører oss alle, kan jeg minne deg om følgende: Vinterens såkalte ”karikaturstrid” toppet seg da radikale islamister - slik som Hizbollah-leder Sayyed Hassan Nasrallah i Beirut og prestediktaturet i Iran - oppfordret til angrep mot Danmark og Norge. Ambassadene og konsulatene i Damaskus, Beirut og Teheren ble brent ned av rasende folkemengder. I opptøyene som fulgte ble rundt 40 mennesker drept, blant annet i Nigeria, Pakistan og Afghanistan. Den norske leiren i Meymaneh i Afghanistan ble stormet av Taliban-sympatisører med automatgeværer, håndgranater og rakettdrevne granater. De kjempet for livet. Angrepet ble slått tilbake. Den norske styrken ble ikke trukket ut av Afghanistan.
Karikaturtegningene som fremstilte Muhammad med en bombe i turbanen provoserte islamistene så sterkt at de gikk til angrep med våpen, som om de nettopp ønsket å demonstrere at tegningen hadde noe for seg. Men selvsagt var tegningene puerile. Karikaturer er lite egnet til religionskritikk. Det trykkes barnslige tegninger og bilder i norske medier hver uke. (For noen uker siden ble det for eksempel trykket en karikaturstripe i Morgenbladet som fremstilte jøder på et kontroversielt vis, uten at vi av den grunn har sett hysteriske jøder løpe rundt i gatene og kreve ”Død over Morgenbladets redaktør!”) De norske soldatene i Afghanistan følte antakelig at det var uklokt av det kristne Magazinet å publisere disse tegningene. Men fakta er at de norske soldatene ikke bare kjemper for ”norske” interesser i Afghanistan.
Den ”krigen” vi er vitne til handler heller ikke om islam eller kristendom. Hadde det norske samfunnet vært kristent, hadde man gjort slik som Taliban gjorde: Man hadde kastet ”de vantro” ut av landet! Da hadde det verken eksistert muslimer, jøder eller ateister i Norge. Norske soldater i Afghanistan risikerer ikke livene sine for én nasjon eller én religion. De kjemper sammen med afghanerne og sammen med andre utenlandske soldater for en verden hvor mennesker skal få leve i fred og frihet – uavhengig av religion.