Mel Gibsons religiøse propaganda
Det er nå to år siden filmen The Passion of the Christ
”Hellige Gud, Himmelske Far. Se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene.””I sannhet verdig og rett er det at vi alltid og alle steder takker deg, hellige Herre, allmektige Far, evige Gud, ved Jesus Kristus vår Herre, han som du sendte til frelse for verden, for at vi ved hans død skulle få syndenes forlatelse og ved hans oppstandelse vinne det evige liv.”
Du finner også budskapet formulert i Pavens encyklopediske brev fra tidligere i år:
“Yet to become such a source [of Love], one must constantly drink anew from the original source, which is Jesus Christ, from whose pierced heart flows the love of God.””Conversely, as we shall have to consider in greater detail below, the 'commandment' of love is only possible because it is more than a requirement. Love can be 'commanded' because it has first been given.”
Din gjeld overfor Gud
Med andre ord: Jesus har kopibeskyttet kjærlighet, og om du føler kjærlighet må du søren meg se å betale tilbake gjelden din! Hvordan? Du må tjene Herren og følge reglene nedfelt i kristendommen. Dette er naturligvis overtro og løgn fra ende til annen. I tillegg utgjør det en feig form for utpresning, der du kun kvalifiserer for ”nåde” eller almisser i den grad du er villig til å delta på gudstjeneste og indoktrineres i den rådende teologi. De som har lest Che Guevaras bok (eller sett filmen) Motorsykkeldagbøkene vet hvordan kristne misjonærer benyttet denne taktikken.
Mel Gibsons film The Passion of the Christ kommuniserer budskapet med maksimal effekt: Gjennom en intens kinoopplevelse skal du i time etter time bevitne at en mann blir torturert til døde. Underveis skytes det inn flashbacks hvor Jesus holder sine prekener. Du føler empati og tenker: Burde du ikke i anstendighetens navn omvende deg og følge Hans budskap? Det riktige betegnelsen på denne psykologiske mekanismen er sadomasochisme. Mennesker tiltrukket av S&M identifiserer seg med både sadisme og masochisme. De trenger ikke nødvendigvis være aktive deltakere i mørke sexklubber, snarere handler det om en mentalitet der menneskelige relasjoner innordnes i et system bestående av autoritet og underkastelse. Man finner ingen andre måter å relatere seg til andre mennesker på enn ved å rangere de enten som ”over” eller ”under” seg selv.
Mange filmer henter inspirasjon fra S&M: Pianolærerinnen, A Clockwork Orange og Secretary for å nevne noen. Et annet eksempel er Lars von Triers Breaking the Waves: Når Gud tar helt av og ringer i kirkeklokkene i avslutningsscenen får du en endelig bekreftelse på at filmens hovedperson - Bess - hadde ”rett” da hun tilbød kroppen sin til vilt fremmede voldsmenn i kjærlighetens navn. Ektemannen hennes på sykehuset (grisen som bestilte hennes eskapader) ender med å bli frisk som følge av hennes offer. Et annet eksempel på en slik film er Mel Gibsons Braveheart. Filmen avsluttes med en kvalmende torturscene akkompagnert av øredøvende, svulstig musikk. Mens bøddelen henger over hovedpersonen (spilt av Gibson) får han kjærlighetsflashbacks. Scenen har paralleller til The Passion of the Christ. En skikkelig helt bør helst ha en smertefull død.
Antisemitten Mel Gibson
Mel Gibson er selv medlem i en katolsk sekt. Han uttalte ved lanseringen av The Passion of the Christ at han lagde filmen for å bedrive misjon. Gibson har vært i nyhetene denne uken. Fredag ble han stanset av politiet for råkjøring i Malibu. Politibetjenten - James Mee - mistenkte promillekjøring. Han ba Gibson bli med til politistasjonen. Først forsøkte Gibson å rømme. Etter å ha blitt lagt i bakken kom han med en verbal utblåsning: ”Jødene er ansvarlige for alle krigene i verden!” Gibson krevde å få vite om konstabelen var jøde. (Du spør deg sikkert: Er det ikke litt drøyt å gi jødene skylden for fyllekjøringen din?) Den opprinnelige politirapporten [PDF] ble lekket, og skandalen var et faktum.
Mel Gibsons tvilsomme uttalelser om jøder opp gjennom årene kunne alle finne frem til ved å taste inn noen ord i Google. Faren til Gibson er medlem av den samme sekten som sin sønn, og han har skrevet bøker hvor han stiller spørsmålstegn ved Holocaust. Gibson senior mener selvsagt at det ennå ikke er bevist at det var islamistiske terrorister som stod bak 11. september. Hvis ikke al-Qaida stod bak, hvem kunne det da ha vært? Du kan selv gjette deg til hvem Gibsons far mistenker… Da sønnen ble spurt om hva han synes om farens holdninger, svarte Mel Gibson at ”min far har aldri fortalt meg en løgn.” Det burde ikke overraske noen at han valgte å produsere en storslått spillefilm om korsfestelsen av Jesus. Men det ble i sin tid påpekt at historien Gibson valgte å fortelle baserte seg konsekvent på de mest jødefiendtlige passasjene i Det nye testamentet.
