Du er ikke min bror
Sosialister og sosialdemokrater har utviklet en språkbruk (og – ikke minst – mange sanger) som messer om solidaritet og forholdet til ”våre kamerater.” I stedet for å erklære at de ”hellige krigerne" tar feil når de snakker om kamp for å sikre interessene til sine religiøse ”brødre og søstre", er den instinktive fristelsen for venstresiden å si at de har delvis rett. Fundamentalistene må bare justere budskapet til følgende: ”Vi er alle brødre og søstre!” Man risikerer å plagiere religionenes sekt-propaganda ved å universalisere nestekjærlighetsbegrepet til å gjelde hele verdens befolkning i stedet for å fremheve hvordan det liberale demokratiet er bygget på det motsatte prinsipp: I demokratiet har man muligheten til å oppnå et sosialt rettferdighet samfunn gjennom utjevningspolitikk som ikke har etisk konsensus som en forutsetning.
Det blir ikke fred før det etableres institusjoner som sikrer støy. Vi trenger mindre krav om enighet og mer verdsetting av individuell uenighet, også i offentligheten. Jeg er sosialdemokrat, men jeg mener at veien til et sosialt rettferdig samfunn må gå gjennom rasjonell argumentasjon og oppslutning om venstrepolitikk gjennom frie valg. Det er behov for en mentalitet som i større grad resignerer inn i en likegyldighet overfor andre menneskers livssyn, i stedet for en ny, forvirret omfavnelse av religionenes falske nestekjærlighet. Den virkelige ”imperialisme” som du bør være på vakt mot i denne sammenheng er ditt eget krav om at andre mennesker bør tenke som deg.
LENKER: Svenske maoister synger en sang til hyllest av Stalin, 1973. Lytt her [mp3]. (Knutna Nävar: "Sången Om Stalin".)
