Internasjonalisme: Tenk globalt, handle lokalt
Dersom man anser seg selv som internasjonalist og demokrat er man nødt til å foreta kompromisser. Man må balansere ens idealisme og realisme. Forestill deg følgende: Dersom man skulle ta flyet fra Oslo til Trondheim og på Værnes flyplass bli møtt av krav om å fremvise gyldige identifikasjonspapirer som viste at man kan ha lovlig opphold i Trondheim, hadde man naturligvis blitt forbauset. Slik hadde det også vært dersom man fikk vite at man ikke hadde rett til å søke jobber i Midt-Norge bare fordi man var født i Oslo. Dersom Trondheim hadde hatt et eget ”Trondheimsdirektorat” som ikke-trønderske borgere var nødt til å søke for ”innreisetillatelse” for å arbeide (eller ”tillatelse til gjenforening” for at du skulle få leve sammen med din lekre, trønderske partner) hadde du blitt forbannet over en slik form for byråkratisk rigiditeten. ”Hva slags type sneversynt og forknytt mentalitet er det som hersker i Trondheim?” hadde du tenkt.
I dag er det å flytte fra Oslo til Trondheim - eller omvendt - uproblematisk. Man har de samme rettigheter og plikter overfor samfunnet enten man bor på det ene eller det andre stedet. Og når det gjelder næringsliv er situasjonen parallell: Dersom man starter opp et foretak i Tromsø (lovig registrert og med oppfylling av skatte- og momspliktene) skulle det ikke være noe i veien for at du ikke fikk solgt dine produkter og tjenester i Bergen eller Lillesand. Hele Norge er en funksjonell rettighetssone - både for mennesker, varer og tjenester. Norske borgere kan i stor grad bestemme hvordan samfunnet skal se ut gjennom frie valg, men flertallets makt er likevel begrenset av de fundamentale, individuelle menneskerettighetene – slik vi bl.a. ser de nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs menneskerettigheterklæring. Det er dette vi kaller et liberalt demokrati med fungerende rettsstat.
Det burde være selvsagt at man kan reise fritt i Europa og ta arbeid, forelske seg og kanskje slå seg ned for godt der man måtte ønske – slik man kan innad i Norge i dag. Du har menneskerettigheter også dersom du skulle flytte til Milano eller Barcelona for å ta deg en jobb der i en periode. Du bør ha alle rettigheter som et individ har krav på i en rettsstat. Og om du skulle ønske å delta i lokalpolitikken i disse byene burde du både ha anledning til å stemme og til å stille til valg. (Men hvis uttrykket ”hver mann én stemme” skal ha mening ville du ikke da samtidig kunne stemme i norske lokalvalg. Doble politiske identiteter kan man ikke ha uten at det blir kaos. På samme vis burde man ikke kunne inneha statsborgerskap i to europeiske stater på samme tid.) I Norge kan utenlandske borgere stemme ved kommune- og fylkestingsvalg forutsatt at man har vært bosatt i landet i tre år .
Europa utvikler seg til en rettighetssone hvor rettigheter og plikter i det europeiske samfunnet er felles – uavhengig av hvor du lever. Europa bør derfor også ha et felles overnasjonalt demokrati i tillegg til nasjonalstatenes demokrati slik at de få avgjørelsene som gjelder hele fellesskapet tas av europeiske politikere valgt direkte av borgerne. I dag ser vi at medlemskap i denne rettighetssonen er attraktivt. For eksempel er Tyrkia på vei mot fullt medlemskap i Den europeiske union. Dette skjer ved at Tyrkia må innføre rettferdige valgordninger, sikre rettvern for sine borgere, avskaffe dødsstraff og tortur, anerkjenne folkemordet av armenerne i historieundervisningen og si seg villig til å bøye seg for unionens flertallsavgjørelser på saksområdene med overnasjonalitet (i de sakene hvor Tyrkia vil være i mindretall). Man håper at et tyrkisk medlemskap i unionen vil bedre økonomien og levestandarden i Tyrkia. En slik utvikling vil også komme Europa som helhet til gode.
(Disse opptakskravene er kjent som Københavnskriteriene. Kravene er såpass strenge at de hadde ekskludert andre stater som de fleste av oss anser som både demokratiske og moderne, slik som for eksempel USA: en stat som holder på dødsstraff, har et tvilsomt forhold til bruk av tortur ved at man utleverer terrormistenkte til autoritære stater i Midtøsten og som sannsynligvis aldri vil være villig til å avgi suverenitet til en overnasjonal allianse av liberale demokratier. Norge hadde også fått problemer med opptak på grunn av valgloven, en absurd ordning hvor man veier stemmerett på bakgrunn av fylkets areal. Ved stortingsvalget i 2005 telte en stemme avlagt i Vestfold halvparten av det en stemme avlagt i Finnmark gjorde, jfr valgloven § 11-2. Viddene i Finnmark fryder seg sikkert over den store innflytelsen de har på Stortinget.)
Da Schengen-avtalen kom på plass tok flere europeiske land et viktig steg i retning av å etablere et åpent Europa. I takt med utviklingen av avtaler om fri bevegelse av personer i Europa har det norske Utlendingsdirektoratet i mindre og mindre grad beskjeftiget seg med saker i fra Schengen-stater. På sikt vil kanskje alle stater i Europa være en del av Den europeiske union. Om noen tiår jobber ikke de nasjonale utlendingsdirektoratene med europeiske saker i det hele tatt.
Men hvorfor stanse resonnementet her? Demokrati i vår del av verden utvikler seg sakte - fra lokalt til nasjonalt til overnasjonalt nivå. På sikt vil man også kunne se fremveksten av et tynt, globalt demokratisk nivå – en global union mellom liberale demokratier som respekterer menneskerettighetene og hvor overnasjonale beslutningene blir tatt av en folkevalgt verdensforsamling.
Det er en lang vei dit, og i mellomtiden må internasjonalister ta stilling til de små, konkrete utfordringene som ligger foran oss. For Norges del er noen av spørsmålene: Bør Norge søke fullt medlemskap i Den europeiske union? Hvordan sikrer man en rettferdig utlendingsforvaltning for mennesker som søker seg til Norge i fra land utenfor vår europeiske rettighetssone? Bør man underkaste seg flertallsavgjørelser i FN, en organisasjon hvor en tredjedel av medlemslandene ikke er demokratier og hvor ingen av representantene i generalforsamlingen er folkevalgte? Som på så mange andre områder vil man handle riktig i de små spørsmålene dersom man tenker riktig i de store.
LENKE: Les mer om Utlendingsdirektoratet her.
