contexploration

Sett at en paranoid, religiøs sekt med en hemmelighetsfull leder bestemte seg for følgende taktikk: Dersom sekten ble utsatt for kritikk i pressen ville den umiddelbart ta hevn ved å kidnappe et barn. Dersom sektleder personlig også ble kritisert, skulle to vilkårlige barn drepes. Ville mediene være skyldige i ”selvsensur” dersom de avstod fra å publisere noe som kunne tenkes å provosere sekten? Vel, ja: Mediene ville ha bedrevet selvsensur, men få hadde i et slikt tilfelle insistert på at ytringsfriheten måtte benyttes i hele sin utstrekning slik den er nedfelt i vår amerikanske ”First Amendment”. Konsekvensene for sekten og dens leder hadde imidlertid også blitt alvorlige. Alle siviliserte mennesker hadde betraktet den som hatefull og farlig. Det hadde blitt satt i verk tiltak for å begrense dens makt. Man ville gjøre sitt ytterste for å forsikre seg om at en slik taktikk ikke ble tatt i bruk av andre fanatikere.

Det mest oppsiktsvekkende med den pågående Kystallnatt rettet mot Danmark (og også mot ambassader og borgere av andre europeiske stater) er at den ikke har resultert en økt avsky mot religionen som unnskylder og beordrer handlingene, men fremmet en økt aktelse for den! Et lite, demokratisk land med fri presse, åpenhet og mangfold, har blitt utsatt for en hatkampanje av løgner og vold, inkludert brudd på internasjonal lov og all diplomatisk kutyme. Likevel er det ingen i vår amerikanske administrasjon som tar det på seg å uttrykke det åpenbare: At vi står side ved side ved danskene i mot den hets, utpressing og sabotasje som de blir utsatt for. I stedet har all medfølelse og bekymring tilsynelatende blitt tilbudt de som frembrakte hele spetakkelet til å begynne med: de fanatiske demonstrantene som brøler og skriker av glede mens ambassadene til demokratiske stater blir antent i hovedstedene til bedrøvelige diktaturer. La oss for all del forsikre oss om at vi ikke sårer disse vandalenes følelser!

Eller, kanskje du i stedet er av den oppfatning at alt dette kaoset ble utløst av en liten avis i København? Håpløst vrøvl og masochisme! Det var de arrogante danske mullaer som tålmodig spredte karikaturene verden rundt (ja, forbudet mot å fremvise tegningene gjelder ikke for mullaene) helt inntil de omsider provoserte frem den ønskede reaksjonen mot økonomien og samfunnet som er deres eget vertsland. For sikkerhets skyld inkluderte man også en tegning som aldri tidligere hadde blitt trykket i Danmark eller noe annet sted: Den viste Muhammed som en gris, og påstås å ha blitt sendt til en dansk mulla av en anonym bølle. Dette hykleriet er skammelig, kvalmende og det lar seg ikke unnskylde. Den opprinnelige tilbakeholdenheten mot avbildninger av Muhammed var tilsynelatende nokså aktverdig fordi det var et ledd i kamp mot bruk av bilder i gudsdyrkelse. Se nå hvordan dette prinsippet blir fullstendig invertert: Rykter om karikaturer i et lite, avisdesliggende land er nok til å fetisjere Muhammed fullstendig og gjøre denne ikonisme til en utløsende faktor for pøbelatferd. I skrivende stund har antall døde oversteget tredve mennesker. En mulla i Pakistan har utlovet én million dollar og en bil til de som dreper en av tegnerne. Tro ikke et sekund at denne oppfordringen til drap kommer til å straffeforfølges av statene som gjerningsmennene har tilhold i.

Hva kan være mer avskrekkende og kynisk enn dette? Noen islamister har, vel og merke, kommet med et tilbud om en slags byttehandel: Dere kan gjøre narr av ”vår” profet, så kan vi fornekte ”deres” holocaust. Selv om sammenlikningen hadde hatt noe for seg (og jødiske bøllegjenger hadde vært i full sving med å vandalisere muslimske butikker og ambassader...) er en slik byttehandel fullstendig krenkende. Kanskje man burde være takknemlig for at holocaust kun tilbys å bli fornektet, i stedet for å bli etterlyst, slik som man ser i en del islamistisk propaganda. Det er kun moralske døgenikter som antar at antisemittisme bare utgjør en fare for jødene. Erfaringene i fra Det tredje riket er i høyeste grad levende hos europeerne nettopp fordi det rasistiske tyske regimet den gangen også lykkes i å slakte millioner av ikke-jøder, inkludert utallige tyskere under dekke av at de var "medløpere" i den innbilte "jødiske verdenskonspirasjonen". Det har seg slik at jeg har tidligere forsvart David Irvings rett til å ytre seg, og det er i sannhet skandaløst at han i dag befinner seg i fengsel i Sveits for sine holdninger. Men mitt forsvar for ytringsfriheten er i det minste absolutt. De som oppfordrer til drap og brannstiftelse, derimot, er ikke i stand til annet enn å trekke et infantilt glis ved tanken på at ”two wrongs make a right”.

De utspekulerte [islamistene] kommer kanskje til å bli et større problem i fremtiden enn de åpenbart ondskapsfulle og sinnsforvirrete [islamistene]. Om ikke lenge blir det tvilsomme uttrykket ”islamofobi” smuglet inn i USA. Alle som anklages for islamofobi kommer til å bedt om å holde kjeft, og avstå fra vår grunnlovsfestede rett til å bedrive religionskritikk. De som vil bli beskyldt for dette vil få bevisbyrden veltet over på seg. En artikkel fra New York Times kunne fortelle om hvordan ”amerikanske muslimske ledere” introduserer denne taktikken: De har ”lykkes med å bygge effektive organisasjoner og oppnådd større grad av integrasjon enn sine europeiske trosfeller. [Amerikanske muslimske ledere] tolker karikaturene som en del av en større bølge av global islamofobi, og har oppfordret europeiske muslimer til å benytte det samme begrepet.” De verdensomspennende islamistisk voldsopptøyene benyttes med andre ord som en slags ”avledningsmanøver” til å smette inn et skjult trussel til den amerikansk opinionen.

Du har for eksempel kanskje lagt merke til tilbakevendingen av formuleringen ”halvannen milliard muslimer”? For et par år siden måtte jeg vende meg til anklagen om at jeg ved å forsvare Salman Rushdie hadde fornærmet "én milliard muslimer”. Det går tilsynelatende inflasjon i dette tallet. Men vær oppmerksom på den underliggende trusselen i formuleringen. Store tall tilkjennegir ikke bare trygghet, men en advarsel. Hvor mange danske eller jødiske fritenkere finnes det? Du vet svaret. Uttrykket ”halvannen milliard muslimer” handler om massepsykologisk utpresning.

Og denne taktikken har ikke vært helt uten suksess. Det amerikanske utenriksdepartementets informasjonssekretær Karen Hughes er sitert i den overnevnte artikkelen fra New York Times: ”De amerikanske muslimske talsmenn har større troverdighet i den muslimske verden enn min stemme som offisiell pressetalsmann, ettersom de snakker deres tros språk og kan dele sine opplevelser av å praktiserer sin religion fritt i Vesten. De kan være med på å forklare hvorfor karikaturtegningene er så krenkende.” La oss først slå fast at omtrent alle ”stemmer” i hele verden har større troverdighet enn denne ignorante Bush-tilbedende talskvinnen. Mener det amerikanske utenriksdepartementet nå at USA for all fremtid kun skal være representert i den muslimske verden av muslimske amerikanere? Før vi får svar på dette, burde vi i mellomtiden ikke tillate at én Wahhabi-dollar fra Saudi-Arabia går til oppretting av madrass-skoler på amerikansk jord; Det burde ikke tillates at det deles ut én fundamentalistversjon av Koranen i vårt fengselssystem. I hvert fall ikke før kirker og synagoger og bibliotek for fritenkere tillates i hver eneste av de stater som har latt sine ambassadører i USA hetse Danmark. Hvis vi først skal akseptere denne avsindige versjonen av ”respekt”, må vi i det minste kreve full gjensidighet.

Så gjenstår det fortsatt Danmark: et lite demokrati som på modig vis satte seg opp mot Hitler og forsøkte å forsvare jøder så vel som seg selv. Danmark er et medlem av NATO og er et land som har sendt sine tropper for å bidra i forsvar og gjenoppbygging av Irak og Afghanistan. Hva er takken de får fra Washington? Ikke et ord av støtte, men i stedet ussel mumling om unnskyldning overfor de som har angrepet danskenes frihet, økonomi, borgere og ambassader. Det er skammelig. Dette må da i sannhet være en kampsak som bør plukkes opp av de amerikanere som har ment at USA er for lemfeldig og arrogante overfor dens allierte? Det føles bedrøvelig at det har tatt så lang tid for meg å ta tak i dette, men jeg lurer på om noen andre også føler seg kallet til å stille opp foran den danske ambassaden i Washington, på sivilisert og stille vis, for å markere vår støtte til våre venner? De som liker denne tanken bes kontakt meg på christopher.hitchens@yahoo.com. De som tilfeldigvis befinner seg i andre byer med danske konsulat eller ambassader kunne kanskje på eget initiativ ta side for anstendighet i denne saken.

OBS: Hitchens ledet en solidaritetsdemonstasjon foran den danske ambassaden i Washington D.C. fredag 24. februar. Les mer på hitchensweb.com. Det vil holdes liknende støttemarkeringer for Danmark og ytringsfriheten i tiden fremover: London lørdag 25. marsToronto, Chicago, San Francisco. Personlig ønsker jeg å komme med mitt eget syn på disse initiativene i et senere innlegg. - HS