Patriotisme forbeholdt de religiøse
Amerikansk høyesterett unnlot i saken Elk Grove v. Newdow å ta stilling til om ordlyden ”under Gud” i troskapseden er i strid med konstitusjonens skille mellom stat og religion. Troskapseden blir dermed stående. Høyesterett satte til side en dom fra en appelldomstol i California med den begrunnelse at saksøker Michael Newdow ikke hadde partsevne.
Saken dreide seg om troskapseden slik den er i bruk i amerikanske, offentlige skoler i 32 av delstatene. Skolebarn blir bedt om å reise seg og love troskap til flagget og nasjonen med denne eden:
”Jeg lover troskap til De forente staters flagg, og til republikken den representerer, en nasjon under Gud, udelelig, med frihet og rettferdighet for alle.”Eden ble først tatt i bruk i skolesammenheng i 1892. Staten aksepterte den offisielt i 1942. Men de to ordene ”under Gud” ble ikke tilføyet før i 1954. Den kalde krigen og frykten for den ateistiske kommunismen gjorde at Kongressen så et behov for vektlegging av Amerikas religiøse historie.
Michael Newdow er ateist, jurist og lege på et akuttmottak i Sacramento, California. Hans datter går på en offentlig barneskole. Newdow mener datteren til daglig befinner seg i en situasjon hvor hun blir tvunget til å velge mellom hennes fars livssyn (ateisme) og en troskapsed med religiøst tilsnitt. Dette er i følge Newdow i strid med den amerikanske konstitusjonens skille mellom stat og religion. Kan staten prakke på skolebarn en Gud som barna selv - eller foreldrene - ikke anerkjenner?
Newdow saksøkte skolen og fikk medhold av en appelldomstol i San Francisco. Justisdepartementet brakte umiddelbart saken inn for den amerikanske høyesterett.
Newdow gikk til det uvanlige skritt å prosedere saken selv, uten advokat. Under den muntlige forhandlingen ble han spurt av høyesterettsdommerne om hvorfor en religiøs dimensjon på troskapseden ikke skal kunne ha livets rett, selv om et fåtall ateister ikke føler seg komfortable med ordlyden. ”Skal ikke samholdet som troskapseden bygger opp under gå foran enkeltindividers reservasjoner?” spurte dommer Breyer.
Svaret fra Newdow var at troskapseden frem til 1954 fungerte utmerket i forhold til nasjonens samhold - uten den religiøse henvisningen. Og selv om majoritetens samhold kanskje blir befestet av eden, forhindrer det ikke at formuleringen ”under Gud” er i strid med ateisters livssyn. Det var nettopp denne form for splid bunnet i religiøs overbevisning som konstitusjonen var ment å garantere mot.
Men høyesterett avviste mandag 14. juni 2004 saken fordi Newdow ikke hadde rett til å representere sin datter. Moren til barnet - Sandra Banning - hadde motsatt seg Newdows kamp for å fjerne ”under Gud” fra troskapseden. Foreldrene har aldri vært gift og moren står som juridisk verge. Hun er kristen.
Alle høyesterettsdommere deltok i saken med unntak av den kontroversielle Antonin Scalia (inhabil etter offentlige uttalelser til støtte for eden). Fem av åtte dommere nøyde seg med å avvise realitetsbehandling som følge av manglende partsevne hos Newdow. De tre dommerne William H. Rehnquist, Sandra D. O’Connor og Clarence Thomas dissenterte i forhold til partsevnen. Disse benyttet derfor anledningen til å kommentere saken i substans. Justitiarius Rehnquist mente formuleringen i troskapseden var en anerkjennelse av USAs religiøse kulturarv, på linje med standardfrasen som æresvaktene i høyesterett proklamerer når retten settes - ”God save the United States and this honorable court” - og formuleringen ”In God We Trust” som er å finne på dollarsedler, inskripsjoner på offentlige bygninger og i nasjonalsangens siste vers. ”Disse ritualene vitner sterkt om at vår nasjonale kultur tillater offentlig anerkjennelse av nasjonens religiøse historie og karakter” skrev Rehnquist.
Men troskapseden skiller seg fra andre henvisninger til Gud i det offentlige liv. Den er formulert som en personlig erklæring (”Jeg lover troskap til …”). Selv om høyesterett tidligere har slått fast at barn i offentlige skoler ikke er tvunget til å ta del i eden, mente Newdow i sin muntlige prosedyre at skolen legger et utilbørlig press på hans datter. Det skal mye til for en 10-åring å la være å sitere eden, med de mistanker om illojalitet som det kan medføre fra klassekamerater og andre.
Dommer Clarence Thomas påpekte at høyesterett tidligere har kommet til at staten ikke kan tvinge noen til å erklære en tro på Gud. I en dom fra 1992 (Lee v. Weisman) slo høyesterett fast at fellesbønn i klasserom, på skolenes idrettsarenaer og i andre skoleseremonier var i strid med konstitusjonens skille mellom stat og religion. Men Thomas konkludere på bakgrunn av dette med at høyesterett burde komme med en ny, presedensskapende avgjørelse som spesifikt tillater troskapseden fordi han mener konstitusjonen ikke forhindrer delstatene i å etablere en offentlig religion.
Patriotisme og religion er eksplosive emner i dagens amerikanske offentlighet. Det er nå forventet at andre ateistiske familier - med partsevne – på ny vil bringe troskapseden inn for domstolene. Mens ni av ti amerikanere ønsker å bevare eden i sin nåværende form mener ateister at saken er av stor prinsipiell betydning i en tid hvor statens sekulære fundament er under press.
Så lenge troskapseden blir stående, vil amerikanske skolebarn som enten er ateister eller støtter et skille mellom stat og religion bli satt i en situasjon hvor de må velge om de ønsker å delta i troskapseden eller om de skal følge sin overbevisning og avstå. Dermed blir patriotismen som troskapseden var ment å fremme forbeholdt de religiøse.
Videre lesning: Skal skolen være for alle? [2007] Hjemmesiden til USAs høyesterett, utdrag fra de muntlige forhandlingene i Elk Grove v. Newdow. Marcy Hamiltons kommentar om de muntlige forhandlingene i fra FindLaw.com
